Menneskekroppen består av millioner av celler fordelt over de ulike organene. Når en celle blir gammel og dør, erstattes den som regel med en ny, som utfører det samme viktige arbeidet. Kontroll og overvåking av celledelingen blir utført av genmaterialet i hver enkelt celle. Kreft innebærer forstyrrelser i balansen. En frisk celle begynner å oppføre seg feil og deler seg ukontrollert. Dermed skapes et større antall celler som etter en stund danner en klump. Det er denne klumpen vi kaller en svulst. Svulsten vokser stadig og til slutt blir den så stor at vi kan se, eller kjenne den. Vi snakker om godartede (benigne) og ondartede (maligne) svulster.
Godartede svulster kan bli store, men i motsetning til ondartede svulster, har de ikke evnen til å vokse gjennom annet vev. De kan heller ikke spre seg til andre organer i kroppen.
En ondartet svulst (kreft) derimot, kan trenge inn i annet vev. Hvis celler fra en ondartet svulst løsner, kan de reise med blodomløpet til andre deler av kroppen. På den måten kan de skape svulster, såkalte metastaser, i andre kroppsdeler.
Kreftrisiko
Risikoen for å rammes av kreft, øker med alderen. Sannsynligheten for å utvikle ondartede svulster (kreft), før fylte 75 år er cirka 30% for menn og 27% for kvinner. Enkelte krefttyper, for eksempel leukemi og hjernesvulster, kan også ramme yngre mennesker.
De 10 vanligste krefttypene
Menn:
- Prostatakreft 32%
- Hudkreft (med unntak av malignt melanom) 10%
- Tykktarmskreft 7.3%
- Lungekreft 6.6%
- Kreft i urinblæren, samt øvrige urinveier 6.4%
- Malignt melanom 4.9%
- Endetarmskreft 4.4%
- Non-Hodgins lymfom 3%
- Nyrekreft 2.4%
- Hjerne og nervesystem 2.1%
Kvinner:
- Brystkreft 29.4%
- Tykktarmskreft 8.2%
- Hudkreft (med unntak av malingt melanom) 7.5%
- Lungekreft 6.5%
- Livmorkreft 5.6%
- Malignt melanom 5.1%
- Endetarmskreft 3.6%
- Uspesifikke svulster 3.6%
- Kreft i eggstokkene 3.2%
- Non-Hodgins lymfom 2.9%
