Den nye influensaen kommer av et virus A (H1N1) som er en blanding av influensavirus fra svin, fugl og menneske. Gjennom blandingen har en ny virusvariant som også smitter mellom mennesker oppstått. De fleste av oss mangler beskyttelse mot den nye influensaen, noe som gjør at smittespredningen blir større.
Hittil virker det som om unge og voksne i alderen 20-50 år oftest blir syke, mens eldre mennesker rammes i mindre grad. Vi vet enda ikke hvorfor det er slik, men det finnes tre hypoteser:
- De eldre har en viss beskyttelse fra tidligere influensaepidemier, som den asiatiske- og Hong Kong-influensaen.
- Levemåten til yngre mennesker gjør dem mer utsatt for smitte. De reiser og er i større grad ute blant andre folk.
- Viruset smitter fortrinnsvis yngre, og gjør dem sykere. Dette vet vi ikke med sikkerhet, og forsking pågår fortsatt.
Sykdomsforløpet ved influensa
En vanlig influensa vil gi høy feber, verk i muskler, samt hoste som sitter i mellom tre til fem dager. Etter noen dagers hvile er man frisk igjen, selv om trøtthet og hoste kan sitte i en stund. Symptomene på svineinfluensa minner om vanlig influensa og de fleste som blir syke opplever et alminnelig sykdomsforløp.
Det kan likevel hende at man får en bakterieinfeksjon i forbindelse med influensaen. Det kommer ofte av at viruset skader slimhinnen i luftveiene, noe som øker risikoen for sekundære infeksjoner med bakterier. For de minste barna kan dette være en ørebetennelse, og hos voksne kan det være bihulebetennelse samt hoste som sitter i lenge. Hos de aller eldste er ofte lungebetennelse det typiske. De vanligste bakteriene som forårsaker lungebetennelse hos influensapasienter er pneumokokker, stafylokokker og streptokokker. I de fleste tilfeller hjelper antibiotika, men selv hos dem som får infeksjoner uten å ha influensa, kan infeksjonen få et alvorligere forløp. Det kommer av at deres immunforsvar ikke kan håndtere infeksjonen på en normal måte, men overreagerer. Dette gjør pasienten alvorlig syk. Disse pasientene blir bare delvis hjulpet av antibiotika, da den typen legemiddel ikke påvirker den immunologiske reaksjonen. Vi vet enda ikke hvorfor noen mennesker reagerer på denne måten, men det har trolig med immunforsvaret å gjøre. Andre underliggende risikofaktorer kan også spille en rolle for hvor syk man kan bli.
Altså – samme infeksjon med samme bakterier kan gi ett individ en mild sykdom og samtidig gjøre en annen alvorlig syk.
Er den nye influensaen farligere?
Spanskesyken tok livet av mellom 20 til 50 millioner mennesker i årene 1918-1919. Nå, 90 år senere, står vi ovenfor en ny pandemi. Normalt smitter influensavirus over luftveiene. Når de nedre luftveiene infiseres, kan sekundære bakterielle infeksjoner oppstå. Derfor døde så utrolig mange av lungebetennelse under spanskesyken.
Det som kan virke skremmende med den nye influensaen, er at enkelte unge og tidligere helt friske individer har fått alvorlig lungebetennelse og havnet i respirator, og enkelte av disse har også omkommet.
Det vanskelige spørsmålet er om tilfellet med de yngre som rammes av alvorlig sykdom kommer av at flere blir syke, eller om influensaen i seg selv er alvorligere. Ved influensa, også den nye influensaen, kommer lungekomplikasjoner enten av virus, bakterielle sekundærinfeksjoner eller en kombinasjon av begge. Det vi ser hittil fra Australia, England og USA er at omsorgen er anstrengt. Man ser flere tilfeller av lungebetennelse forårsaket av virus enn ved den sesongbaserte influensaen. Risikoen for å få lungebetennelse direkte fra influensaen ser ut til å være noe større, mens risikoen for alvorlige bakterielle komplikasjoner noe mindre.
Resistens mot antibiotika – et voksende problem
Resistens mot antibiotika er et voksende folkehelseproblem som forårsaker økt sykdom og dødelighet ved bakterielle infeksjoner. Den nye influensaen kan bli veldig farlig dersom man ikke har mulighet til å behandle følgesykdommene. Resistente bakterier kan teoretisk bli et problem. Blant de aktuelle bakteriene forekommer resistens hovedsakelig blant stafylokokker (MRSA) og pneumokokker. Det finnes ingen god måte å beskytte seg selv mot dette. Derimot må helsetjenesten, som alltid, være svært nøye med hygienerutiner samt bruk av antibiotika slik at ikke problemet øker.
Vaksinering – en måte å forhindre smitte
Den store forskjellen mellom den nye influensaen og sesonginfluensaen er at mange flere rammes. Flere enn normalt er mottakelige på grunn av mangel på immunitet. Dersom mange flere rammes, blir også antallet med alvorlig sykdom større, selv om risikoen for komplikasjoner for en enkelt person som blir syk ikke er større. Derfor kommer alle i Norge til å bli tilbudt vaksine mot den nye influensaen. For risikogruppene, eldre og kronisk syke, kan det også bli aktuelt å ta vaksine mot vanlig influensa.
Dersom det foreligger risiko for sekundære infeksjoner, skal man ikke da også vaksinere alle mot pneumokokker?
Ingen generell vaksinering anbefales. Men for visse risikogrupper er det til stor nytte, dette gjelder for eksempel de som har operert vekk milten, har fått en organtransplantasjon eller har en lungesykdom. Det finnes likevel ingen generelle råd. Hver pasient skal bedømmes individuelt av sin fastlege. Den vaksinen som finnes i dag er heller ikke fullt dekkende for alle typer pneumokokker.
Er den nye influensaen farligere enn andre typer influensa?
Vi vet fortsatt for lite om viruset. Fra Australia, som har hatt sin influensasesong, har man kunnet se at utfallet har vært som ved alminnelig influensa. Antall pasienter som hadde bruk for intensivhjelp var 0,43 per 100 000 innbygger og antall døde var 0,65 per 100 000 innbygger. Dette er lave tall, så ingenting tyder på at viruset er farligere enn alminnelig sesonginfluensa. Man vet likevel ikke i forveien hvem som kommer til å bli syke, og man kan enda ikke uttale seg om noe mønster når det gjelder svært syke i Norge – ettersom de er for få. Det er likevel tydelig at det er flest unge mennesker som blir syke og derfor tilbys alle vaksinering. Desto flere som vaksinerer seg, desto mindre virus kommer det til å eksistere i samfunnet. Færre risikerer å bli syke og eventuelt alvorlig syke.
Fakta
Hvilke symptomer har den nye influensaen?
Tegn på den nye influensaen minner om vanlig influensa. Normale kjennetegn er feber, hoste, vondt i hals og kropp, hodepine og trøtthet. Svineinfluensaen kan også gi diaré og oppkast. Vær på vakt når det blir så alvorlig at sykehusopphold er nødvendig og eventuelle komplikasjoner oppstår.
Den nye influensaen smitter enda opp til ett døgn etter man er feberfri
Smittefaren er likevel størst de første dagene i sykdomsforløpet og pågår i snitt i sju dager.
Hva skal jeg gjøre dersom jeg tror at jeg er smittet?
Sykdommen har i de fleste tilfeller ikke vært alvorligere enn vanlig influensa. Derfor behøver du ikke å søke hjelp eller avlevere prøver dersom du mistenker at du er smittet. Dette med mindre du ikke allerede er syk eller er gravid (se spørsmål om risikogrupper).
Hold deg hjemme under den smittsomme perioden, 5-7 dager, til du blir feberfri for å unngå å smitte andre. Ta det med ro og hvil. Drikk mye vann og væske og ta febernedsettende tabletter, smertestillende eller hostesaft, ved behov.
Når skal jeg kontakte lege?
- Dersom du har symptom på influensa og tilhører risikogruppen kan det være behov for behandling. Ring legen din før du drar på legevakta for å unngå smittespredning.
- Dersom du har influensasymptomer og ikke tilhører risikogruppen, hvil og vent. Forverres tilstanden, for eksempel ved at du får høy feber (over 38,5 grader) i mer enn tre dager, får pusteproblemer eller om allmenntilstanden er påvirket – ring legevakta og spør om råd. Dette gjelder også for vanlig influensa.
- Om du har nær kontakt med en person som tilhører risikogruppen og som har symptom på influensaen, ring legevakt for veiledning.
Risikogruppene er personer med:
- Kronisk hjerte- og karsykdom
- Kronisk lungesykdom (for eksempel astma eller KOLS)
- Alvorlig diabetes
- Nedsatt immunforsvar (for eksempel etter pågående behandling, kreft)
- HIV
- Nevromuskulære sykdommer
- Ekstrem fedme
Samt:
- Gravide
- Barn med nedsatt immunforsvar, kronisk nyresykdom, HIV/aids, diabetes, astma eller andre lungesykdommer
