Alt etter hvilken type smerter du har, må behandlingen skreddersys etter nettopp dine smerter, din alder og de sykdommene du eventuelt har.
Smertens mange ansikter
Smerter kan ha mange forskjellige ansikter – alt fra en svak ømhet til en skarp, vedvarende smertetilstand. Smerter kan komme raskt og kalles da akutte, eller de kan vare lang tid. Smerter som har vart mer enn seks måneder, anses for å være langvarige. Man har ikke nødvendigvis vondt hele tiden. Smertene kan komme og gå. Mange som lider av langvarige smerter, har ikke fått en diagnose. Smertene kan være sentrale, hvor de oppstår på grunn av en skade i hjerne eller ryggmarg (multippel sklerose, Parkinsons sykdom, slag m.m.), eller perifere. Ved perifere nervesmerter sitter skaden utenfor hjerne og ryggmarg (helvetesild, skiveprolaps, operasjonsskader m.m.)
For å forstå hvor smertene kommer fra, pleier legen å dele dem inn etter deres opprinnelse
- nociceptive smerter – smerter som følge av skader på kroppens vev, for eksempel beinbrudd eller brannskader
- nevropatiske smerter – nervesmerter –
- smerter uten kjent årsak – andre smertetilstander
Finn ut hvilken type smerter du har
Det finnes forskjellige typer smerter som må behandles forskjellig. To vanlige typer smerter er vanlige nociceptive smerter (vevssmerter) som vanligvis oppstår etter skader eller slitasje, og perifere nevropatiske smerter (nervesmerter) som normalt oppstår på grunn av kroppsskade, operasjoner, helvetesild eller diabetes. For å få smertene dine diagnostisert korrekt har legen bruk for et grunnlag som kan brukes i vurderingen. Det kan hjelpe legen med å få et klarere bilde av smertene dine hvis du nedenfor kan finne den typen du har.
Slik gjør du: Velg de forskjellige typene smerter som passer på deg, og angi på en skala fra 1 til 10 hvor intense smertene er (1 = ingen smerter, 10 = verst tenkelige smerter).
☐ følelsesløshet
☐ kriblende smerter
☐ stikkende smerter
☐ murrende smerter
☐ sviende smerter
☐ jagende smerter
☐ huggende/skjærende smerter
☐ dunkende/pulserende smerter
☐ trykkende smerter
Diagnostisering av smerter
Nervesmerter er vanskelige å diagnostisere, og problemet er sannsynligvis sterkt undervurdert. Det anslås at cirka 1,5 prosent av Sveriges befolkning (75 000 kvinner og 55 000 menn) lider av nervesmerter som krever behandling. Det tilsvarer 4700 nye tilfeller per år, hvorav 2700 er kvinner og 2000 er menn.
Den hyppigste årsaken til nervesmerter er skader som er oppstått i forbindelse med en operasjon. Det utføres drøyt en million operasjoner i året, og det er rapporter om at 2-10 prosent av de pasientene som opereres, rammes av langvarige og alvorlige behandlingskrevende nervesmerter.*
Behandling av smerter
Det er viktig å søke hjelp og få årsaken til smertene undersøkt og komme i behandling så raskt som mulig. I dag finnes det flere effektive behandlinger for vanlige smerter og nervesmerter. Siden det er mange forskjellige smertetilstander, er det også mange forskjellige behandlingsmetoder. Ingen metode hjelper på alle slags smerter. Behandlingen må tilpasses den enkelte. Man kan prøve forskjellige metoder for å finne ut hva som hjelper mest.
Kulde eller varme Midlertidige, lette smerter kan lindres ved hjelp av kulde eller varme. Ved akutt skade, for eksempel en forstuing, kan kulde minske smertene. Ved menstruasjonssmerter eller smerter som skyldes stive muskler, kan overflatisk varmebehandling med for eksempel et varmelaken føles fint.
Smertestillende midler Den medisinen man får, avhenger først og fremst av typen smerter, hvor kraftige smertene oppleves, og eventuelle bivirkninger som søvnforstyrrelser. Det finnes flere forskjellige legemidler mot smerter, og legen må blant annet ta hensyn til alder og om man har andre sykdommer eller tar annen medisin. De vanligste legemidlene mot nervesmerter er sentralt virkende antidepressiva eller antiepileptika.
Elektrisk stimulering av nerver (TENS) TENS er en forkortelse av transkutan elektrisk nervestimulering. Det er en smertelindringsmetode som betyr at nerver under huden stimuleres av elektriske strømmer. Det medfører at kroppens eget smertelindringssystem aktiveres. Hvis man har kraftige nervesmerter, kan man i stedet for TENS bli behandlet med ryggmargsstimulering. Her opereres en spesiell elektrode inn tett på ryggmargen, og stimuleringen foregår via en anordning under huden.
Nerveblokkade Nerveblokkader brukes særlig som bedøvelse under og etter en operasjon. Når man får en midlertidig nerveblokkade, sprøytes lokalbedøvelsesmiddel inn tett på nerven. Deretter varer virkningen i opptil noen timer. Bedøvelsen kan forlenges ved å føre en tynn slange inn til nerven og fylle mer bedøvelsesmiddel på via slangen. Blokkaden kan gjentas noen ganger, men bør ikke brukes som en regelmessig, tilbakevendende behandling i lengre tid.
Det finnes også andre behandlingsalternativer, for eksempel avslapning, massasje og strekk av musklene, fysioterapi og akupunktur. Kombinert trening og kognitiv atferdsterapi, KAT, kan lindre visse typer langvarige smerter. Man kan også få et treningsprogram som er prøvd ut av en fysioterapeut eller kiropraktor.
Den smertelindrende virkningen og bivirkningene av forskjellige legemidler kan variere fra person til person. Derfor kan det skje at man må prøve forskjellige midler til man finner et som virker godt mot smertene uten å gi altfor plagsomme bivirkninger.
Lokal behandling av smerter
Ved perifere nevropatiske smerter kan man velge å behandle systemisk eller lokalt. Systemisk betyr at medisinen kommer inn i kroppen et annet sted enn der hvor smertene er. Det vil si som en injeksjon et eller annet sted på kroppen eller som en tablett. Tablettbehandling er det normale ved smerter. Ulempen ved tablettbehandling er bivirkninger som tretthet, svimmelhet og problemer med mage og tarm.
Det motsatte av systemisk behandling er lokal behandling. Det svenske Tand- og Läkemedelsförmånsverket (TLV) godkjente i 2011 å gjøre et plaster som er spesifikt utviklet for behandling av lokal nervesmerter, tilskuddsberettiget. Virkestoffet i plasteret er en syntetisk form av stoffet kapsaicin, et stoff som finnes i chiliplanten. De kliniske forsøksprogrammene som ligger til grunn for TLVs beslutning, viste blant annet at plasteret minsket nervesmertene markant hos pasientene og dessuten hadde en langvarig virkning. En times behandling med plasteret kan gi opptil tre måneders smertelindring. Denne typen lokal smertebehandling er reseptbelagt, så snakk med legen og få flere råd om behandling.
Viktig å få hjelp
Har du hatt langvarige smerter, er det viktig å søke hjelp og få årsaken undersøkt. Hvilken behandling som egner seg best, avhenger av typen smerter. Før man søker hjelp, er det derfor en god idé at man selv beskriver det så utførlig som mulig hvordan og hvor det gjør vondt. Det er også viktig å tenke over hvordan smertene påvirker jobben, det sosiale livet eller privatlivet. Ved å besvare spørsmålene på et spørreskjema og/eller føre en såkalt smertedagbok kan smertene bli beskrevet. Det kan gi en god pekepinn til den legen som skal finne årsaken.
Vi mennesker er gode til å venne oss til forskjellige typer inntrykk og hendelser, men studier har vist at smerter og støy er to stimuli vi ikke kan venne oss til. Konstante smerter fører til forringet livskvalitet, og det er derfor viktig at du får hjelp med akkurat din type smerter.
Se film om smerter nedenfor.
