Skoliose er en vanlig plage som de fleste har i mindre grad. Den kan ha en, to, tre eller flere ulike alvorlighetsgrader, som måles i grader Cobb. Jo alvorligere skoliosen er, desto vanligere er det at det er kvinner som har dette problemet.
Årsaker
Årsaken kan være at bena ikke er like lange og dette forsøker kroppen å kompensere for ved at ryggraden krøkes. Alt som trengs er en innleggsåle eller en høyere såle på den ene skoen. Men det kan også være medfødte misdannelser eller skader i muskler eller i nervesystemet som er kilden.
Enkelte får skoliose uten opplagt grunn. En sykdom uten kjent årsak kalles idiopatisk. Dette betyr at den ikke har noen åpenbar forklaring, men ikke at det ikke finnes en forklaring. En idiopatisk sykdom kan være konsekvensen av en ukjent faktor.
Idiopatisk skoliopose deles inn i tre grupper etter når den blir oppdaget:
- Infantil – fra fødselen frem til treårsalderen
- Juvenil – fra tre- til niårsalderen
- Adolescent – fra niårsalderen til vekstperioden er over
Adolescent idiopatisk skoliose er vanligst. Aller vanligst er at den forverres i tenårene når veksten tar fart. Det er også da man vanligvis oppdager skoliosen.
Symptomer
En skoliose blir nesten alltid verre i sammenheng med perioder med rask vekst. Om en kraftig skoliose ikke behandles, kan den gi plagsomme symptomer som ryggsmerte på grunn av feilstilte virvler og ledd. Skoliose som kommer av misdannelse eller sykdom kan gi større problemer og må ofte opereres. Pasienten har oftest en skjev ryggsøyle som buer seg mot høyre.
Behandling
Noen ganger retter ryggsøylen seg opp av seg selv, mens det i andre tilfeller kan være aktuelt med operasjon. Man kan også trene opp musklene rundt ryggraden med fysioterapi.
I vekstperioden kan korsett bidra til at ryggen ikke blir skjevere enn nødvendig. Korsettet hjelper best om man oppdager den skjeve ryggen tidlig. Hensikten med korsettet er ikke å rette ut ryggen, men forhindre den i å bli enda mer krokete, noe som regnes for å være en vellykket behandling. Behandlingen pågår til vekstperioden er over, iblant i flere år. Å venne seg til korsettet er vanskelig og den psykiske belastningen er ofte den verste. Gjennom en såkalt fusjonskirurgi gjøres et mindre antall virvler statiske (ubevegelige). Som regel kan man forlate sykehuset allerede etter en uke, men det tar inntil 6 måneder før operasjonen fører til full restitusjon og man kan begynne med idrett og belaste ryggen igjen.