Sigdcelleanemi (SCD) – symptomer, årsaker og behandling

Sigdcelleanemi er en type sigdcellesykdom (SCD, sickle cell disease) og den gruppen av sykdommer der komplikasjoner er vanligst og prognosen dårligst. Medianalder ved død ved sigdcellesykdom er nesten 40 år lavere enn for befolkningen generelt. Nye, vitenskapelige fremskritt er genterapi, som i fremtiden kan hjelpe pasienter som ikke har en nært beslektet donor som matcher tilgjengelig.

Røde blodlegemer transporterer oksygen og karbondioksid i blodet. Ved sigdcelleanemi har de røde blodcellene kortere levetid og en endring i form ved belastning. Dette fører til at blodet flyter langsommere. Navnet sigdcelleanemi kommer fra det engelske ordet “sickle” (skjære), fordi de unormale blodcellene hos dem som har sykdommen noen ganger ligner på halvmåner.

Forekomst av sigdcelleanemi

Sigdcelleanemi er mer vanlig i områder der det forekommer malaria, som Afrika, Midtøsten, India og Middelhavsregionen. Personer som er bærere av genmutasjonen som forårsaker sigdcelleanemi, har en viss beskyttelse mot de mer alvorlige formene for malaria, noe som over tid har medført at genet er omtrent 100 ganger mer vanlig i Afrika enn i Europa. Knapt to prosent av verdens befolkning er bærere av denne sykdomsfremkallende genvarianten. Hvert år fødes rundt 200 barn i Europa med sykdommen. Man regner med at rundt 800 personer i Norden har sigdcelleanemi.

Symptomer på sigdcelleanemi

Akutte symptomer:

• Smerteepisoder – tilbakevendende episoder av smerte, vanligvis i ben når blodårene blir tilstoppet. Kan utløses av for eksempel forkjølelse, dehydrering eller infeksjoner. Dette kan føre til sykehusinnleggelse.
• Akutte brystsymptomer – livstruende tilstander med pusteproblemer og brystsmerter, ofte i kombinasjon med feber.
• Infeksjoner – nedsatt funksjon av immunsystemet øker risikoen for bakterielle infeksjoner i blodet (sepsis) og lungebetennelse.
• Aplastisk krise – ved visse virusinfeksjoner kan benmargens produksjon bli sterkt redusert, og personer som har røde blodlegemer med redusert levealder kan raskt utvikle alvorlig anemi.
• Hjerneslag – innsnevringer i hjernens blodårer kan forekomme og påvirke, blant annet, arteriene i storhjernen negativt. Opptil 12 prosent av personer med sigdcelleanemi får hjerneslag på et eller annet tidspunkt. Før tiårs alder handler det vanligvis om blodpropp, og med økende alder blir hjerneblødning og TIA, (forbigående iskemisk anfall, (ransitorisk ischemisk attack)), vanligere.
• Akutt ansamling av blod i milten (miltsekvestrering) – dette skjer vanligvis hos barn under tre år, men kan forekomme hos alle med forstørret milt. Dette er en av de vanligste dødsårsakene hos barn med sigdcelleanemi og skyldes nedsatt sirkulasjon i milten. Tidlige symptomer inkluderer trøtthet, blekhet, hjertebank, økt pustefrekvens og en følelse av fylde i magen. Tilstanden er svært alvorlig og krever rask behandling.
• Priapisme – vedvarende, smertefull ereksjon som oppstår under drømmesøvn, noen ganger etter seksuell aktivitet eller når blæren er overfylt.

Kroniske symptomer:

• Vekst – barn med sigdcelleanemi har forsinket vekst og pubertet som følge av nedsatt transport av oksygen og næringsstoffer via blodet. Man tar ofte igjen jevnaldrenes vekst etter hvert.
• Økt mottakelighet for infeksjon – de defekte, røde blodcellene kan påvirke organene som er viktige for immunsystemet negativt.
• Hevelse – hender og føtter kan hovne opp og verke.
• Nyreskade – redusert evne til å konsentrere urin, noe som resulterer i økt urinmengde, økt tørste og risiko for væskemangel. Risiko for nyreskade og etter hvert nyresvikt.
• Skade på øyets netthinne – ved at de små blodårene i netthinnen endrer seg og blir tykkere, skapes det oksygenmangel som kroppen forsøker å motvirke med nye blodårer som lett kan hovne opp og sprekke. Blødning som kan oppstå påvirker synet.
• Erektil dysfunksjon – gjentatt priapisme kan føre til impotens (erektil dysfunksjon)
• Cerebrovaskulær sykdom – om lag 17 prosent av barna har hatt blodpropp i hjernen, noe som kan påvirke læringsevnen og andre kognitive funksjoner.
• Nekrose av lårbenets eller overambenets hode – celledød blir et resultat av redusert blodtilførsel, og noen mennesker kan utvikle vevsdød (nekrose), vanligvis i en alder mellom 25 og 30 år. Nekrose kan føre til kroniske smertetilstander og begrenset mobilitet.
• Lungekomplikasjoner – kronisk lungesykdom kan oppstå med pustevansker, brystsmerter og redusert kondisjon. Det er også fare for for høyt blodtrykk.
• Bensår – forekommer hos 12 til 20 prosent av personer med sigdcellesykdom og blir stadig vanligere fra 10 års alder. Menn rammes oftere enn kvinner, og sårene befinner seg vanligvis rundt anklene og kan være mange, smertefulle og vanskelige å behandle.
• Gallestein – økt nedbrytning av blodceller øker produksjonen av gallepigment (bilirubin), noe som betyr at om lag 15 prosent av de under ti år og 75 prosent av 30-åringer med sykdommen får gallestein. Disse forårsaker noen ganger ingen symptomer, men kan føre til smerte og kronisk ubehag fra mage og tarm.

Til tross for den beste tilgjengelige omsorgen, har pasienter med sigdcellesykdom og tilbakevendende alvorlige symptomer (akutt smerte, akutte brystsymptomer eller priapisme-vedvarende smertefulle ereksjoner) høyere dødelighet enn resten av befolkningen, uten merkbar forbedring over tid. I tillegg fortsetter disse pasientene å oppleve komplikasjoner. Studier viser at eldre personer, og med et høyere antall akutte problemer, fortsetter å oppleve betydelige komplikasjoner under oppfølging. For dem som hadde fått blodoverføring, var dødeligheten høyere, og det var flere komplikasjoner (sannsynligvis på grunn av tilbakevendende, akutte problemer eller skade på organer på grunn av mangel på effektive behandlingsalternativer). Dette viser behovet for innovative terapier på dette området.

Årsaker til sigdcelleanemi

Sigdcelleanemi skyldes endringer i hemoglobin, proteinet som transporterer oksygen til ulike vev i kroppen. Det er også dette stoffet som gir røde blodlegemer fargen. Blodet strømmer langsommere enn vanlig på grunn av den endrede i formen på blodcellene.

Sykdommen er arvelig, noe som betyr at et mutert gen overføres til barn fra en eller begge foreldrene. Genet er recessivt, noe som betyr at folk kan ha det og gi det videre uten å bli syk selv. Hvis begge foreldrene har genet, er det 50 prosent risiko for at barnet vil utvikle sigdcelleanemi. Hvis en av foreldrene har genet, er det 25 prosent risiko for at barnet får sykdommen.

Undersøkelse og diagnose av sigdcelleanemi

Når noen mistenkes for å lide av sigdcelleanemi, analyseres ulike typer hemoglobinmolekyler i en blodprøve. Diagnosen kan bekreftes med en DNA-analyse. Ved diagnose bør familien tilbys veiledning. Det er viktig å forstå hvordan sykdommen fungerer og hvordan den arves mellom familiemedlemmer.

Det er også mulig å gjøre en predisposisjonstest eller fosterdiagnostikk for å se om barn er bærer av genet. Foreldre med høy risiko for sykdommen kan få tilbud om hjelp med dette.

I Danmark finnes det et målrettet screeningprogram for familier med genetisk opprinnelse i områder med høy utbredelse.

Behandling av sigdcelleanemi

Behandling av sigdcelleanemi består vanligvis av tre ting: forebygging, akutt symptomlindring og eventuelt en hematopoetisk stamcelletransplantasjon.

Den forebyggende behandlingen av sigdcelleanemi fokuserer på å hindre smerte og organskade som følge av mangel på oksygen i blodet. Det er vanlig at infeksjonsutsatte personer, spesielt barn under fem år, kontinuerlig behandles med forebyggende antibiotika. Det er også visse kjemiske stoffer som øker nivåene av hemoglobin i blodet og dermed reduserer risikoen for tilstoppede blodkar. Men det vanligste er cellegift, noe som har skapt en viss bekymring for risikoen ved langvarig behandling.

Akutt behandling (ved for eksempel akutt brystsyndrom eller andre alvorlige symptomer) kan omfatte væsketilførsel, antibiotika, smertelindring, blodoverføringer og oksygenterapi.

Hematopoietisk stamcelletransplantasjon er en metode som blir stadig mer vanlig for i behandling av sigdcelleanemi. Metoden innebærer transplantasjon av blodstamceller fra en frisk person. Dette er en krevende prosess som innebærer risiko, men det er også den eneste måten å lindre sykdommen på. Egnetheten hos personer med sigdcelleanemi vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det forskes intensivt på dette området. Behandlingen vil mest sannsynlig bli enda bedre og mer tilgjengelig i fremtiden.

Den siste vitenskapelige utviklinger har åpnet for muligheten for genetisk endring av de genene som er involvert i hemoglobinproduksjonen. Dette har ført til en pågående utvikling av genterapi for sigdcelleanemi og kan vise seg å være et alternativ for pasienter som ikke har en nært beslektet donor som matcher tilgjengelig i fremtiden.

Personer som har genene uten å ha symptomer trenger ikke behandling.

Prognose ved og økt kunnskap om sigdcelleanemi

Prognosen ved sigdcelleanemi avhenger av alvorlighetsgraden til symptomene. Noen kan leve et mer eller mindre normalt liv, mens andre med sigdcelleanemi trenger livslang behandling. Personer med sigdcelleanemi, og dem de har rundt seg, må også informeres om sykdommen, både når det gjelder behandlingsmetoder og risikoen. Det er også viktig å få sosial og psykologisk støtte.

Å leve med sigdcelleanemi

Det er en betydelig menneskelig byrde for dem som lever med sigdcellesykdom (SCD), til tross for dagens behandlinger. Personer med SCD rapporterer i undersøkelser om betydelig innvirkning på helserelatert livskvalitet på områder som:

• fysisk helse
• emosjonell helse
• sosial funksjon

De mest plagsomme symptomene er vanligvis:

• smerte
• trøtthet (alvorlig trøtthet kunne sammenlignes med trøtthetsnivået som ble rapportert av personer med anemi relatert til kreft)

Kronisk smerte og trøtthet påvirker mange aspekter av livet – fra å begrense evnen til å tilbringe tid med venner og familie for å forstyrre hverdagslige aktiviteter som matlaging eller rengjøring. Personer med sykdommen må hele tiden planlegge i forhold til sykdommen og lære å akseptere den som en del av livet. Som et resultat av sykdommen må man ofte ta fri fra jobb eller studier på grunn av legeavtaler og behandlinger. Komplikasjoner av sykdommen og behandlingen kan også bli et hinder for karriere og studier.  Rundt 55,2 % av personer med SCD rapporterte å være arbeidsledige eller ikke kunne jobbe som følge av sykdommen. Dette fører til økonomisk stress for mange som har SCD. Noen personer med sykdommen opplever også en mental belastning som kan føre til depresjon, angst, en følelse av isolasjon, frykt for fremtiden eller andre traumer. Rundt 39 % er deprimerte, og 38 % lider av angst. Mange føler at de ikke får nok forståelse fra helsevesenet og at det er et stigma knyttet til sjeldne sykdommer.

I gjennomsnitt får man fem såkalte “sigdkriser” per år, som forårsaker lammende smerte eller krever sykehusbehandling eller akutt behandling. Hvis man ikke får hjelp, kan “kriser” føre til organskader. Median alder for dødelighet ved sigdcelleanemi er mer enn 40 år lavere enn i befolkningen generelt, noe som kan føre til eksistensielt stress. De vanligste komplikasjonene er hjerteproblemer, ben- og leddproblemer samt øyeproblemer. De vanligste, akutte komplikasjonene er infeksjoner, gallestein og leverproblemer. Dette viser at det er et stort behov for mer effektive behandlingsmetoder for pasienter med sigdcelleanemi.