Restless legs – symptomer og behandling

«Restless legs» betyr enkelt og greit «rastløse bein». Dette er en passende betegnelse, da det mest karakteristiske for RLS er en sterk trang til å røre på beina.  Denne trangen kommer av ubehagelige fornemmelser dypt inne i beina. Pasienten opplever denne fornemmelsen som så ubehagelig, at det ikke er mulig å holde beina i ro.

Restless legs – symptomer

Symptomene på RLS beskrives ofte som en stikkende, krypende, prikkende, brennende, og innimellom også svært smertefulle. Symptomene opptrer ofte etter en lengre, stillesittende periode, som for eksempel foran tven eller i sengen.

For mange er ubehaget verst på natten, som regel i overgangen mellom våkenhet og søvn. Symptomene lindres ved bevegelse, ved å strekke ut musklene, massere beina eller stå opp og gå litt rundt. Pasienter kan også utføre ufrivillige spark og bevegelser i søvne.

Det er oftest personer midt i livet som får diagnosen RLS, men disse har gjerne en historie med symptomer som strekker seg tilbake til tenårene, eller enda tidligere. Det finnes ingen, spesifikk, diagnostisering av RLS. Pasienten må fortelle sin sykdomshistorie slik at legen kan danne seg et bilde. Det er viktig å fortelle om søvnforstyrrelser, og hvorvidt andre familiemedlemmer også er plaget av RLS.

To former for RLS

Primær RLS, hvor man ikke kjenner den bakenforliggende årsaken. Finnes ofte innen familien og starter i slutten av tenårene.

Sekundær RLS har en bakenforliggende årsak. Dette kan være for lite jern, graviditet, mangel på vitamin B og sviktende nyrefunksjon.

Restless legs – behandling

Har man sekundær RLS, kan tilskudd av jern, vitamin B12, folsyre og magnesium minske, eller fjerne symptomene. Det er viktig å konsultere med lege før man tar disse preparatene.

Behandling med RLS-legemidler

Forskning har avslørt visse, bakenforliggende mekanismer ved RLS. Den tydeligste sammenhengen finner vi med signalsubstansen dopamin. Dopamin har viktige funksjoner i hjernen og resten av sentralnervesystemet. Dopamin fungerer som en budbringer mellom ulike hjernesentre og alle nervene som trengs for at sentralnervesystemet skal kunne styre kroppens muskler.

At nettopp dopamin er viktig for vår muskelkontroll, er godt kjent. Det har vist seg at RLS-symptomene minsker ved stimulering av dopaminsystemet. Vi vet også at dopaminaktiviteten avtar på kvelden, og at hjernen produserer ny dopamin når vi sover. Dette stemmer godt overens med døgnrytmen til RLS. Legemidler som øker dopaminet i hjernen, har vist seg effektive. Det vanligste legemiddelet mot RLS, som brukes i dag, er Sifrol (pramipexol).

Tidligere anså man RLS som mindre vanlig, og muligens også mindre viktig å behandle. Man fikk sjeldent diagnosen RLS, ettersom kunnskapen om RLS var dårlig. I dag er det bedre, og flere mennesker får riktig diagnose for sitt problem. Enda bedre er det at primær RLS sjeldent kommer av alvorlige, medisinske tilstander.