Personer som rammes av pulmonal hypertensjon merker det først og fremst ved at de blir andpustne av selv den minste anstrengelse, eller de føler seg svimmel. Dette er relativt vanlige symptomer som også kan være tegn på andre sykdommer, og derfor kan det være vanskelig å oppdage pulmonal hypertensjon.
–Det er fort gjort å glemme å utrede for pulmonal hypertensjon. Det hender at pasienter som ikke er klar over at de har en pulmonal hypertensjon og som søker hjelp for sine pustebesvær blir feilbehandlet med astmamedisin, sier Magnus Nisell, overlege ved Lung och Allergikliniken (lunge- og allergiklinikken) ved Karolinska universitetssjukhuset i Solna.
Økt oppmerksomhet rundt sykdomstilstanden
Med årene har oppmerksomheten rundt den alvorlige sykdomstilstanden økt, og det har ført til at flere har blitt diagnostisert. Det er positivt, da den som har ubehandlet pulmonal hypertensjon har en økt risiko for tidlig død.
Mange ulike sykdommer kan gi opphav til økt trykk i lungearteriene. Det kan for eksempel være pulmonal arteriell hypertensjon, PAH, eller kronisk tromboembolisk pulmonal hypertensjon, CTEPH. Disse to sykdommene ligner på hverandre, men de har ulik årsakssammenheng og har ulike behandlingsmetoder. Denne artikkelen fokuserer først og fremst på CTEPH.
Den kan ramme mennesker i alle aldre
CTEPH utvikles hos personer som tidligere har hatt akutt blodpropp i lungene – lungeemboli. Omtrent tre prosent av de som har hatt lungeemboli risikerer å få CTEPH. Pasientgruppen med CTEPH er heterogen. Både eldre og yngre personer kan rammes, og enkelte som utvikler CTEPH har hatt lungeemboli uten å være klar over det.
Ved mistanke om CTEPH bør det gjøres en grundig utredning.
–Å stille diagnosen krever ingen Sherlock Holmes-egenskaper, men det er flere trinn og momenter som må gjennomføres på en nøyaktig måte for å kunne sette en sikker diagnose og dermed også kunne gi en adekvat behandling, sier Magnus Nisell.
Slik stilles diagnosen
Aller først tar man EKG, røntgen thorax, lungefunksjonsundersøkelser og ekkokardiografi for å fastslå at det dreier seg om en pulmonal hypertensjon. Finnes det årsaker som gir mistanke om PAH eller CTEPH så går man videre med utredningen på ett universitetssykehus. Da undersøker man trykket i lungekretsløpet med et kateter i et blodkar i hjertets høyre ventrikkel. Ved CTEPH kartlegger man også ved hjelp av kontrastrøntgen for å se om det kan finnes noen blodpropper i åreveggene til lungearteriene.
Behandling med operasjon eller legemidler
I enkelte tilfeller av CTEPH kan en operasjon kurere sykdommen. Da åpnes brystkassen og karforandringene som gir tilstoppelse av lungearterien fjernes. Men dette er et omfattende og risikofylt inngrep, og langt fra alle pasienter med CTEPH egner seg for en slik operasjon. Pasienten kan være for svak til å tåle en slik operasjon, eller så kan det kirurgiske inngrepet være for komplisert å gjennomføre dersom de tilstoppede stedene som skal åpnes er vanskelige å nå.
I de tilfeller der operasjoner ikke er mulig å gjennomføre, så behandles pasienten medikamentelt. Det foreskrives alltid en blodfortynnende medisin. Pasienter med CTEPH får også et medikament som inneholder de samme substansene som ved PAH-behandling. Disse virker ved å utvide lungearteriene, noe som gjør det lettere for hjertet å pumpe blod gjennom lungene.
Oppfølging med råd om livsstilsendringer
I tillegg til den medikamentelle behandlingen så følges pasientene opp og får råd om livsstilsendringer og hjelp til å eksempelvis finne metoder for å redusere stress, få gode søvnmønstre og tips til hensiktsmessig fysisk trening.
–Pasienter med CTEPH har løpende kontakt med helsevesenet. Det er vanlig med regelmessige legebesøk for å gjøre ekkokardiografi, men det kan også bli en del møter med sykepleier og fysioterapeut som vil gi verdifull støtte til denne pasientgruppen, sier Magnus Nisell.
