Hos de fleste (75 %) kommer utslagene av psoriasis innen leddsmertene begynner, men iblant (10 %) kommer leddsmertene først og psoriasisen senere. Av dem som har leddbetennelse (artropati) har cirka halvparten såkalt psoriasisartritt. Dette innebærer en betennelse i leddene. Psoriasisleddgikt er svært uvanlig hos barn med psoriasis.
Klinisk bilde
Problemene varierer mye både i ulike perioder og mellom forskjellige personer. Betennelsen kan sitte i muskel- og senefestene, i selve leddene eller i ryggsøylen. Smerter i muskel- og senefestene kan mistolkes som fibromyalgi. Vanligst er det enkeltledd som angripes foruten ett eller flere ledd i fingre og tær, ofte et stort ledd som et fotledd, et kne eller hofteledd. Når de ytre fingerleddene er angrepet, oppstår samtidig, om det er psoriasis, karakteristiske forandringer på neglene på samme finger. En form for psoriasisartritt angriper parallelt flere ledd samtidig og er derfor vanskelig å skille fra revmatisme. Foruten smerten blir de angrepne leddene stive, opphovnet og varme. Betennelse i senefestene forekommer særdeles ofte i hælsenene. Det er ingen direkte forbindelse mellom forandringene i huden og hvor alvorlig leddgikten er.
Personer som har alvorlig smerte i leddene kan ha ubetydelig psoriasis ellers. Det finnes ingen laboratorieprøver som er typiske for psoriasisartritt, men visse prøver som blodsenkning og CRP kan si noe om sykdommens grad av aktivitet. Diagnosen kan bare stilles dersom annen revmatisk sykdom er blitt utelukket.
Sykdomsårsak
Det er ukjent hvorfor visse pasienter med psoriasis får leddsmerter og andre ikke, men arvelige faktorer kan ha betydning. All psoriasis, også leddgikt, kan ofte forverres av ulike infeksjoner.
Diett er blitt diskutert, men betydningen av ulike dietter er omdiskutert.
Forløp
Sykdomsforløpet varierer mye fra person til person og gjennom ulike perioder.
Det er viktig med effektiv behandling for å få leddbetennelsen under kontroll og på den måten bli i stand til å forhindre permanente skader på leddene.
Behandling
Smertelindrende og antiinflammatorisk behandling gis i første rekke med såkalte salisylater eller NSAID-preparater. Det er svært viktig at betennelsen kommer under kontroll, ikke bare smerten. Permanente skader kan iblant ellers oppstå. Det trengs derfor eventuelt andre mer aktivt virksomme antirevmatiske midler. I alvorligere tilfeller kan ulike immunhemmende midler ordineres, som for eksempel methotrexat eller cyklosporin. Begge er effektive midler mot hudforandringer og leddsmerter, men krever spesielle kontroller. Når leddgikten vedvarer med smerter og funksjonsbesvær, kan en revmatologisk spesialist bistå med ytterligere behandlingsmetoder utover den farmakologiske behandlingen. Enkeltledd kan også behøve injeksjoner med kortison. Fysioterapi, bassengtrening mm motvirker stølheten og kan gi økt bevegelsesevne.
En ny behandling er blitt introdusert ved svært vanskelige tilfeller av psoriasisartritt. Det er et legemiddel som motvirker den ubalansen i immunsystemet som bidrar til sykdommen. De kalles ”biologiske legemidler”. Et eksempel er Remicade som gis intravenøst som drypp med bestemte intervaller.
-585x329.jpg){kind=small}