Psoriasis – mer enn en hudsykdom

Det anslås at det i Sverige er cirka 300 000 personer med psoriasis. Det gjør det til en av de vanligste folkesykdommene. I dag finnes det ingen helbredende behandling, og man kjenner ikke årsakene til psoriasis fullt ut. Man vet imidlertid at immunforsvaret reagerer feil med overdrevet produksjon av hudceller, betennelse og skader i hudbarrieren. Sykdommen er arvelig, og den smitter ikke. Psoriasis kan ramme hud, ledd og selvfølelse.

Psoriasis – en kompleks sykdom

Psoriasis er en kronisk, systemisk sykdom som kan ha mange forskjellige symptomer. Sykdommen rammer cirka to–fire prosent av befolkningen i de nordiske landene og kan ha flere utløsende faktorer. Genetikk, stress, infeksjoner og røyking er noen av dem.

Tidligere ble psoriasis bare betraktet som en hudsykdom, men nå vet man at psoriasissymptomene kan variere kraftig fra person til person. De symptomene man som regel forbinder med psoriasis, er hudutslett (såkalte plakk) på deler av eller hele kroppen samt psoriasis i hodebunn eller på negler samt hånd- og fotsåler, og i noen tilfeller er det også leddproblemer. Ofte har man et eller flere av disse symptomene, og alvorlighetsgraden av dem varierer ganske mye fra person til person. Nyere data tyder på at kløe er det vanligste og mest plagsomme symptomet.

En del mennesker får ingen eller liten påvirkning på livskvaliteten, mens andre føler stor psykisk belastning eller begrensninger i hverdagen på grunn av symptomene sine. Det er vanlig med samsykelighet, og derfor bør man være oppmerksom på symptomer som kan være tegn på annen sykdom, for eksempel hjerte-kar-sykdom, mage-tarm-sykdom, diabetes type 2 og inflammatoriske øyesykdommer. Det er derfor ekstra viktig å ha kontroll på blodtrykk, vekt og ikke røyke.

Symptomer på psoriasis

Psoriasis kan innebære perioder med flere symptomer og mer utslett og perioder med få eller ingen plager. Det kan være vanskelig å diagnostisere psoriasis ved det første besøket hos legen.

Vanlige symptomer på psoriasis

• avflassing av huden
• kløe
• forskjellige typer rødme
• hard hud
• vedvarende tørr hud og tørr hodebunn
• leddproblemer

Ved å følge opp og omhyggelig notere forandringer i hud og negler, ta hudprøver og skape en åpen dialog får legen mulighet for å stille diagnosen – selv om det iblant er vanskelig å skjelne mellom for eksempel eksem og psoriasis.

Hvis du har psoriasis og får problemer med leddene i hender, føtter, håndledd, ankler og rygg, kan du være rammet av psoriasisgikt. Noen av de vanlige symptomene vil da være stivhet, smerter, ømhet i muskler og senefester, hovne ledd og ryggsmerter. Tidlig diagnose og behandling er viktig.

Hvordan merker jeg selv om jeg har fått psoriasis?

Du kjenner best huden din – hvis du oppdager forandringer i huden, får kløe, eller huden flasser av, eller neglene forandres, kan det være tegn på psoriasis. Sykdommen er ikke alltid synlig. Man kan ha psoriasis i hodebunnen, og noen får bare litt utslett. Andre får mer tydelige utslett over store områder av huden i kortere eller lengre perioder. Symptomene kan også være svært forskjellige hos en og samme person i forskjellige faser av livet.

Det kan være vanskelig å skille mellom eksem og psoriasis, så snakk med legen hvis du er usikker på hvilken diagnose du har eller har fått.

Diagnostisering av psoriasis

Det finnes ingen enkel test i dag. Diagnosen psoriasis er basert på typen hudutslett og det stedet på kroppen det sitter. Legen kan skrape litt på utslettet for å løsne avflassingen, og viser det seg da en lys, rødlig overflate, er det trolig psoriasis. Iblant kan man også se små punktformede blødninger. Legen tar av og til en hudprøve for å sikre at diagnose er korrekt.

Psoriasis – årsak

Det er like stor risiko for å bli rammet uansett om du er man eller kvinne. Det er ennå ikke helt klarlagt hva som forårsaker psoriasis og utløser sykdommen. Man vet imidlertid at arvelighet spiller en stor rolle, og at noen legemidler, hudskader, infeksjoner og psykisk stress kan trigge sykdommen til å bryte ut. Det foregår hele tiden forskning som skal finne den grunnleggende årsaken.

Siden årsaken til psoriasis ikke er helt kjent, er det i dag ingen måte å forebygge på eller forutse hvilke personer som vil bli rammet. Man vet imidlertid at det er bra å unngå alkohol og tobakk hvis man har fått psoriasis. Noen generelle råd som gis i forbindelse med psoriasis, er å leve sunt og mosjonere og spise sunn kost.

Behandling av psoriasis

Det er ingen behandling som kan helbrede psoriasis eller psoriasisgikt. Det finnes imidlertid gode muligheter for å tilpasse behandlingen individuelt i dag, noe som bidrar til å lindre symptomene betydelig og gir bedre forutsetninger for et godt liv.

I lang tid ble psoriasis ansett for bare å være en hudsykdom, og av samme grunn har man lenge benyttet utvortes behandlinger i form av for eksempel kremer, salver, bad og lysterapi. Disse alternativene kan være effektive for noen pasienter, men kan også oppleves tidskrevende og belastende. Det finnes også flere eldre systemiske behandlinger, hvor alle virker på et eller flere av sykdommens symptomer. Det er imidlertid en del pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig virkning, eller som får problemer med bivirkninger. Det betyr at de er nødt til å velge andre behandlinger.

Det er skjedd mye de siste årene på behandlingsfronten. Mange pasienter er hjulpet av de mer moderne behandlingene som nå er tilgjengelige. En av disse er en PDE4-hemmer – en tablettbehandling som har vist en effekt på mange av de symptomene som rammer pasientene. Biologiske behandlinger, for eksempel TNF-hemmer eller interleukinhemmere, i form av injeksjoner eller infusjoner kan også være effektive alternativer hvis man ikke har oppnådd tilstrekkelig effekt av tidligere systemisk behandling.

Det er viktig at man får riktig behandling siden sykdommen ikke kan helbredes. Psoriasis er noe man må lære å leve med, og behandlingen må utformes og optimeres for hver enkelt pasient. Med riktig behandling kan de fleste pasienter leve helt vanlig uten å skulle plages nevneverdig av sykdommen. Kontakt lege for å få hjelp med korrekt behandling av din psoriasis.

Finn ut om behandlingen din er optimal

En god måte å vurdere sykdommen på er å dokumentere symptomene dine hele tiden, slik at du kan få en bra dialog med lege og sykepleier ved hver konsultasjon.

Tenk på nedenstående punkter hvis du tross behandling fortsatt har symptomer eller begrenses i hverdagen:

• bivirkninger
• manglende effekt
• en behandlingsmetode som kanskje ikke passer din livsstil

Svar på spørsmålene i testen nedenfor for å finne ut om behandlingen din er optimal

Et liv med psoriasis – ta kontroll over sykdommen

Verdens helseorganisasjon (WHO) har i 2014 vedtatt en resolusjon som fastslår at psoriasis er en alvorlig, ikke smittsom sykdom. Slike resolusjoner finnes for flere andre kroniske sykdommer, for eksempel diabetes. I resolusjonen har WHO fastslått at pasienter med psoriasis lider unødig på grunn av feil eller for sen diagnose, utilstrekkelige behandlingsalternativer, manglende tilgang til behandling eller sosial stigmatisering. WHO skriver også at framtidens psoriasisbehandling bør være basert på den enkelte pasient og dennes behov.

Som pasient har du stor mulighet for å påvirke behandlingen din. En studie har for eksempel vist at pasienter som forteller om sine forventninger til en bestemt behandling av en sykdom, har ti ganger større sjanse å få den aktuelle behandlingen. Med undersøkelsen av pasientinnflytelsen er også pasientens rolle i helsevesenet blitt styrket på flere måte, for eksempel at man i en viss grad har kunnet påvirke valget av behandlingsmetode og retten til en «second opinion».

Har du psoriasis og får behandling av sykdommen, er det viktig å vite at du har andre muligheter hvis du av en eller annen grunn ikke er tilfreds med hvordan behandlingen virker. Det kan handle om alt fra manglende effekt til belastende bivirkninger, eller at medisineringen er tidkrevende eller komplisert. Du har kanskje preferanser rundt valget av krem, tabletter eller injeksjoner. Det er viktig at du som pasient gir uttrykk for dine spesifikke behov når du velger behandling, og at du klart kommuniserer til lege eller sykepleier hvordan behandlingen fungerer.