Man kan bli frisk fra prostatakreft, og selv om man ikke blir det, kan man ofte leve et godt liv i mange år.
Krefttumor i prostatakjertelen
Prostatakreft betyr at man har en krefttumor i prostatakjertelen – som regel i den ytre delen. Man vet ikke hvorfor prostatakreft oppstår, men det mannlige kjønnshormonet er en forutsetning. Andre årsaker kan være arvelighet. Siden prostatakreft er vanlig i Skandinavia og USA, men sjelden i Kina og Japan, kan også kost, miljø og livsstil ha betydning for sykdommen.
Prostatakreft utvikler seg forskjellige hos dem som rammes. Hos enkelte kan krefttumoren vokse så langsomt at den aldri gir noen symptomer eller sprer seg, selv om mannen lever lenge etter diagnosen. Iblant kan sykdommen ha et raskere forløp. De siste årene har metodene for å oppdage kreft blitt bedre, og det er utviklet nye behandlingsmetoder.
Symptomer på prostatakreft
Prostatakreft i et tidlig stadium gir normalt ingen symptomer. De symptomene som kan forekomme, er
- svakere urinstråle eller problemer med å komme i gang med å tisse
- blod i urinen – årsaken til dette symptomet skal alltid utredes.
- ofte hyppigere trang til å tisse, men vannlatingsproblemer trenger ikke å skyldes at man har prostatakreft
Det skjer at prostatakreft først gir symptomer når det har spredt seg utenfor prostatakjertelen. Da kalles det metastatisk prostatakreft. I så fall er disse symptomene vanlige:
- smerter i rygg eller hofter på grunn av spredning til beina
- vekttap
- tretthet
- blodmangel
- hovne bein
Men disse symptomene kan også skyldes andre ting.
Blodprøve for undersøkelse av risikoen for prostatakreft
Tidlig oppdagelse av prostatakreft er avgjørende for å minske risikoen for å dø i sykdommen. Siden prostatakreft ikke gir noen symptomer i det tidlige stadiet, er det viktig å teste seg. I Sverige er det i dag to metoder: PSA, som har eksistert lenge, og den helt nye såkalte Stockholm3-testen.
PSA. En PSA-prøve er en enkel og billig blodprøve som kan tas hos din egen lege. PSA har eksistert siden starten av 1990-tallet. Studier viser at man gjennom screening med blodprøver og PSA-analyser av menn mellom 50 og 70 år annethvert år kan redusere dødeligheten ved prostatakreft i samme utstrekning som screening med mammografi minsker dødeligheten ved brystkreft. Betegnelsen PSA er en forkortelse av prostataspesifikt antigen, et eggehvitestoff som produseres i prostatakjertelen. Også friske menn har små mengder PSA i blodet, men ved prostatakreft er PSA-verdien forhøyet. Menn over 45 år som har en PSA-verdi på over 3 ng/ml, anbefales å få tatt vevsprøver hos urolog.
Et problem med PSA er at metoden overser 30–50 prosent av de menn som har en alvorlig og behandlingskrevende kreft. PSA-testen kan heller ikke skjelne mellom farlige og ufarlige prostatatumorer. Det finnes flere vanlige forandringer i prostataen som kan gjøre at det utskilles mer PSA i blodet. Det kan for eksempel være godartet prostataforstørrelse, betennelse i prostatakjertelen eller en urinveisinfeksjon. Det fører til at fire av fem menn som har tatt PSA-testen, helt unødig går videre og får tatt vevsprøver som gjør vondt, blør og medfører risiko for blodforgiftning. Og cirka 2 av 50 menn som får tatt en vevsprøve, rammes av en så alvorlig infeksjon at de må behandles under innleggelse på sykehus. Derfor er unødvendige biopsier et stort problem.
Stockholm 3-testen. Manglene ved PSA har ført til at forskerne på Karolinska Institutet har utviklet en blodprøve som kalles Stockholm3-testen. Den er akkurat som PSA en enkel blodprøve. Siden høsten 2017 har Stockholm3- vært tilgjengelig i Sverige som det første land i verden. Nå fås den også i de andre nordiske landene. Med Stockholm3-testen fordobler man påvisningen av aggressiv prostatakreft og minsker samtidig de unødvendige biopsiene med 50 prosent sammenlignet med PSA-testen. En annen fordel er at Stockholm3-testen øker muligheten for tidlig påvisning fordi den også finner kreft hos menn med lave PSA-verdier (1,5–3 ng/ml). Det er kreft som ellers ikke oppdages i dag. Cirka 40 prosent av alle menn mellom 50 og 70 år har en PSA-verdi på 1,5–3 ng/ml. Stockholm3-testen gir et svar med en tydelig anbefaling, og det gjør det lettere for legen å treffe beslutning om eventuell tiltak. Det betyr at tiden fra mistanke om prostatakreft til første behandling kan forkortes, noe som ellers er et stort problem i helsevesenet i dag. I Stockholm tar det for eksempel ofte mer enn 200 dager fra første mistanke til behandling av prostatakreft.
Behandling av prostatakreft
Prostatakreft kan behandles på flere forskjellige måter. Hvilken metode som blir aktuell, avhenger av flere ting: Det stadiet sykdommen er i, hvor ondartede kreftcellene ser ut under mikroskop, hvor frisk og rask man ellers er, og hvor gammel man er. Det er viktig at man drøfter med legen hvilken behandling som er mest egnet, og hvilken behandling man selv ønsker å gjennomføre, siden forskjellige behandlinger kan gi bivirkninger og påvirke livskvaliteten. Mange med tidlig prostatakreft trenger ingen behandling i det hele tatt, men bør i stedet møte opp til hyppige kontroller. Operasjon og strålebehandling er ofte like gode muligheter for helbredelse av prostatakreft.
– I de fleste situasjoner er det flere behandlingsalternativer. Spør alltid om det finnes alternative eller supplerende behandlinger til den legen foreslår. Det kan være alternativer som kanskje er litt dårligere for gjennomsnittet, men fungerer for den enkelte, forteller dosent Ola Bratt, leder for den svenske nasjonale behandlingsgruppen for prostatakreft, Regionale cancercentrum i samverkan.
Han tilføyer at valg av behandlingsmetode varierer mellom regioner og dessuten mellom sykehusene i samme region. Den situasjonen blir forhåpentlig forbedret med de nye nasjonale retningslinjene. Når prostatakreft er i et tidlig stadium, er det normalt tre behandlingsmuligheter:
– bortoperasjon av prostatakjertelen
– strålebehandling, iblant kombinert med hormonbehandling
– inntil videre vente med behandling
På samme måte som overbehandling av betydningsløs prostatakreft er et problem, underbehandles mange menn med behandlingskrevende prostatakreft.
– Selv om strålebehandling kombinert med hormonbehandling minsker dødeligheten ved høyrisikokreft, får bare halvparten av svenske menn mellom 70 og 80 år i dag en slik helbredende behandling, forteller Ola Bratt.
Prostatakreft er avhengig av hormonet testosteron. Hormonbehandling betyr at man hindrer kroppen i å danne testosteron, eller man blokkerer kreftcellenes opptak av testosteron. Behandlingen virker ved at tumoren skrumper og inaktiveres. Det kan foregå på forskjellige måter. Hvis testiklene opereres bort, opphører produksjonen av testosteron, og tumoren skrumper inn. En bivirkning av dette er at sexlysten og evnen til å gjennomføre et samleie forsvinner. Denne metoden er uvanlig, og det skyldes at den er irreversibel, og at mange føler det er lemlestende.
Ved hjelp av medisin, som regel i form av såkalte GnRH-analoger, kan produksjonen av testosteron hemmes. Det kalles medisinsk kastrering. Her gis behandlingen som en injeksjon hver 3. eller 6. måned, avhengig av hva som passer pasienten best. Bivirkningene er nøyaktig de samme som etter bortoperasjon av testiklene. Det er også tabletter som kan brukes hvis ikke kreften har spredt seg for mye. Bivirkningene ved dem er mildere. I denne artikkelen kan du lese mer om betydningen av ernæring og kost når du skal komme deg gjennom kreftbehandlingen.
Behandling av metastatisk prostatakreft
Med tiden kan kreftcellene bli mindre følsomme overfor hormonbehandlingen. Senere kan det komme symptomer fra prostatakjertelen eller på grunn av forstørrede lymfekjertler eller spredning til beina.
Kjemoterapi gis som regel som drypp med noen ukers mellomrom. Kjemoterapien kan bremse sykdommen midlertidig og minske symptomene (særlig smertene). Det er en del bivirkninger av kjemoterapien, siden den også rammer friske celler som deler seg raskt, for eksempel celler i mage og tarmer, hårceller, negleceller og celler i beinmargen. Det forklarer bivirkninger som hårtap, skrøpelige negler, kvalme, diaré og nedsatt forsvar overfor infeksjoner. Disse bivirkningene forsvinner når behandlingen er ferdig. En del kan få vedvarende plager i form av nedsatt følesans i hender og føtter. Bivirkningene gjør at kjemoterapi ikke er egnet til de eldste og sykeste pasientene.
- Enzymhemmere og nye hormonblokkere er nye legemidler som tas i tablettform. Hvis de tilføyes til en pågående medisinsk kastrering, kan man ofte få sykdommen til å avta ytterligere. Bivirkningene er milde. Enzymhemmere gis sammen med kortisontabletter som er nødvendige siden kroppens egen produksjon av kortison er blokkert.
- Strålebehandling kan brukes mot metastaser i andre organer, som regel beina. Strålebehandling kan ikke helbrede sykdommen, men lindrer symptomene, spesielt smertene.
- Isotopbehandling. Smerter som følge av beinmetastaser kan behandles med radioaktive isotoper, som regel radium, strontium eller samarium. En løsning med ganske lite av stoffet sprøytes inn i en blodåre. Isotopen hopes opp tett på metastasene i beina og lagres der. Isotopen avgir deretter stråling lokalt i metastasene i noen uker. Dette gir som regel en god lindring av smertene. Behandlingen med radium gis opptil seks ganger hver fjerde uke. Behandlingen med samarium og strontium er en engangsbehandling, men kan ved behov gjentas etter noen måneder.
- TUR-P-operasjon. Hvis prostatatumoren klemmer sammen urinrøret, slik at det er vanskelig å tisse, kan man foreta en TUR-P-operasjon. Det er samme type operasjon som brukes til godartet prostataforstørrelse. Operasjonen foregår gjennom et smalt instrument som føres inn gjennom urinrøret.
- Nye behandlinger. Det er en del forskning i gang om behandling av prostatakreft. Det er derfor vanskelig å si hvilken behandling som kan bli aktuell for deg i framtiden. Iblant er det mulighet for å delta i en forskningsstudie hvor man prøver nye legemidler.
Ryggsmerter kan være metastaser
Når kreften metastaserer, betyr det at kreftceller fra mortumoren har spredt seg til andre deler av kroppen. Ved beinmetastaser har kreftcellene spredt seg til beina. Akkurat som ved brystkreft er det vanlig med beinmetastaser ved prostatakreft. Hele 95 prosent av dem som dør av prostatakreft, har fått metastaser i beina. Det betyr at cirka 3000 svenske menn i året får beinmetastaser fra prostatakreft, forteller Ola Bratt. Ryggsmerter kan skyldes at kreften har spredt seg til beina, og det er viktig å få dette utredet snarest mulig. Det vil da være behov for mer intensiv behandling med medisin og kanskje også strålebehandling.
Beinmetastaser kan gi mange smerter. Det finnes mange forskjellige behandlinger for lindring av smerter som skyldes beinmetastaser, men den beste smertestillende behandlingen er en effektiv kreftbehandling, forteller Ola Bratt. Beinmetastaser kan iblant trykke på ryggmargen og medføre lammelse. Da er det viktig at en operasjon eller strålebehandling settes i gang raskt – helst innen et døgn.
– Menn med prostatakreft som plutselig merker at beina ikke bærer dem, skal straks kontakte akuttmottaket, sier Ola Bratt.
Beinskjørhet på grunn av behandlingen
Nedsatte nivåer av kjønnshormoner i kroppen medfører økt nedbryting av beinmasse og nedsatt beintetthet og i verste fall beinskjørhet (osteoporose). Beinskjørhet er derfor en vanlig bivirkning av denne typen hormonbehandling mot prostatakreft som fjerner det mannlige kjønnshormonet testosteron («kastrasjonsbehandling»).
– Menn som har fått testiklene operert bort, eller som får injeksjoner som hemmer produksjonen av testosteron (GnRH-analoger), bør spørre legen om de skal behandles for beinskjørhet eller i det minste undersøkes for å se om de har fått beinskjørhet, forteller Ola Bratt.
Det svenske sosialdirektoratets nasjonale retningslinjer
I 2007 utga det svenske sosialdirektoratet sine første nasjonale retningslinjer for behandling av prostatakreft. Parallelt med oppdateringen av disse retningslinjene har Regionala cancercentrum i samverkan utarbeidet et første nasjonalt behandlingsprogram for prostatakreft.
De seneste retningslinjene ble utgitt i 2018. Sosialdirektoratet anbefaler ikke et nasjonalt screeningprogram med PSA, siden testen anses for å være upresis. Nye tester som Stockholm3 er ennå ikke undersøkt av sosialdirektoratet. Det betyr at direktoratet muligens vil endre retningslinjene for et nasjonalt screeningprogram. Flere regioner er for øyeblikket i gang med flere studier som kan danne underlag for dette.
Fakta: Oppsøk lege
Du bør oppsøke lege hvis du har problemer med å tisse, blod i urinen eller har andre lignende symptomer. Du kan deretter bli henvist til en spesialist for ytterligere utredning. Hvis det er snakk om kreft, så husk å ta opp alle dine spørsmål og symptomer med legen, for eksempel smerter, bevegelsesevne eller sexliv. Spør om behandling av beinskjørhet.
