Migrene – symptomer, årsak og behandling

Migrene er mer utbredt blant kvinner enn menn, men også barn kan få det. Det finnes effektive legemidler som kan avbryte hodepinen ved migrene.

Årsaker til migrene

Nesten hver femte kvinne og hver tiende man har migrene. Det opptrer i alle aldre, men det første anfallet kommer sjelden etter 50-årsalderen. Et migreneanfall kan utløses av mange forskjellige ting. Stress og søvnmangel samt hormonforandringer hos kvinner i forbindelse med menstruasjon er kjente årsaker. Det skjer også at visse typer mat, for eksempel sjokolade, sitrusfrukter, rødvin og sterke oster, kan framkalle et migreneanfall. Også kraftig sollys, høye lyder og kraftig parfyme er vanlige utløsende faktorer.

Man vet ikke nøyaktig hva migrene skyldes, men genetikk og faktorer i omgivelsene ser ut til å spille en rolle. Det er teorier om at hjernestammen og trigeminusnerven er innblandet. At migrene skyldes utvidede blodkar, er en gammel teori som ikke lenger er aktuell.

Vanlige symptomer på migrene

Ved migrene har man ofte en intens og jagende smerte ved det ene øyet eller i siden av hodet. Smerten forverres når man beveger hodet.

Vanlige symptomer på migrene

• Du blir overfølsom overfor lukter, lys og lyd.
• Du får kvalme og kaster opp.
• Du får hodepine som ofte er kraftig og intens, men som også kan være moderat og variere i styrke under et anfall.
• Smerten føles enten borende, dunkende eller pulserende.
• Smerten sitter i den ene siden av hodet eller ved det ene øyet, men kan også være dobbeltsidig.
• Smerten forverres når du beveger hodet eller foretar deg noe fysisk.
• Du kan føle deg trett og ha vanskelig for å konsentrere deg.

Migrene er faktisk mer enn selve anfallet og kan starte allerede før hodepinen kommer og dessuten vare ved selv om smerten er vekk. Det er individuelt hvordan man opplever et migreneanfall, og dessuten er det forskjellig hvor kraftige symptomer man har. Mange merker allerede på forhånd når de vil få et migreneanfall, og det kalles «forvarsler».

Vanlige symptomer på forvarsler

• kvalme
• ulyst
• vondt i magen
• spenninger i nakken
• hovne føtter og hender
• tretthet
• hyperaktivitet
  

Migrene med aura

Migrene med aura ble tidligere kalt klassisk migrene og er mer sjelden enn vanlig migrene. Denne typen migreneanfall innledes med en slags forutanelse. Det vanligste er synsfenomener, blant annet slørete, rystende synsinntrykk, lyn, sikksakkmønster i deler av synsfeltet og dobbeltsyn. Også andre typer aurafenomener forekommer, for eksempel følelsesløshet i den ene siden av ansiktet eller på den ene halvdelen av tungen.

Auraen forsvinner ofte innen 10–30 minutter og følges da av selve migrenehodepinen.

Migrene uten aura – vanlig migrene

Migrene uten aura ble tidligere kalt vanlig migrene. Ved denne typen migreneanfall kommer hodepinen med det samme

Man kan iblant merke at et anfall er på vei, fordi man blir uvanlig irritert, trett eller overaktiv. Det finnes også kronisk migrene, som du kan lese mer om her.

Diagnostisering av migrene

For at legen skal kunne stille diagnosen migrene, kreves det

• at man har tilbakevendende anfall av hodepine som varer mellom 4 og 72 timer
• at hodepinen har minst to av disse trekkene: Den er ensidig, den er pulserende, den er middels kraftig til kraftig, eller den forverres av vanlige aktiviteter
• at man rammes av minst ett av følgende symptomer: kvalme, oppkast, overfølsomhet overfor lyd eller overfølsomhet overfor lys

Behandling av migrene

Hvis man har migrene, er det viktig å ta medisinen raskest mulig for å få den beste og raskeste effekten. Som regel kan medisinen mildne anfallet hvis den tas på et tidlig tidspunkt. Ofte starter man med å behandle seg selv med vanlige, reseptfrie, smertestillende tabletter. De kan lindre smertene. Hvis man har kvalme og kaster opp, kan det ha betydning for opptaket av medisin i tablettform, og i så fall kan nesespray eller injeksjoner være bedre.

Ved kraftigere migrene kan det være behov for reseptbelagt medisin. Iblant er det nødvendig å prøve forskjellige typer før man finner noe som virker. Legemidler med rask effekt er gode. De fås blant annet i form av smeltetabletter som smelter i munnen, samt nesespray og injeksjoner. Hvis man har migrene flere ganger i måneden, kan det være behov for forebyggende medisin. Slik medisin må man ta hver dag, altså også selv om man ikke har hodepine. Til kronisk migrene finnes det andre effektive behandlinger.

I august 2020 ble åpnet verdens første digitale migreneklinikk åpnet i Sverige etter at tre migreneeksperter opplevde at migrenepasienter ikke får den hjelpen de har behov for. I dag er det bare nevrologer som kan gi den mest effektive medisinske behandlingen, og mangelen på nevrologer betyr at migrenepasientene ikke får den hjelpen de har behov for. Dette skaper unødig sykefravær og unødvendig lidelse. Den nye digitale migreneklinikken, som heter Migränhjälpen.se, utreder, behandler og følger pasienter via digitale dagbøker i lang tid for å kontrollere at behandlingen virker.

Oppsøk akuttmottaket

• ved plutselig og kraftig hodepine
• ved hodepine, kvalme og oppkast
• ved hodepine med dobbeltsyn og slørete syn

Nye behandlinger mot migrene

Hittil er migrene for det meste blitt behandlet med en kombinasjon av legemidler. Vanlige hodepinetabletter, epilepsimedisin, antidepressiva – og triptaner (noen fås reseptfritt på apoteket), som er de eneste legemidlene som er utviklet spesielt for migrene. Triptaner trekker blodkarene sammen, og det kan gi bivirkninger som følelse av trykk over brystet. Triptaner kan være uegnet til personer med hjerte-kar-sykdom. I 2016 ga det europeiske legemiddelkontorets vitenskapelige komité CHMP grønt lys for godkjenning av helt nye legemidler. De nye legemidlene påvirker ikke blodkarene negativt, men blokkerer signalstoffet CGRP (calcitonin gene-related peptide) i hjernen, som spiller en viktig rolle i smertesignaleringen.

De siste årene har det kommet flere nye behandlinger til migrene. Hvis en lege har konstatert at det ikke er andre bakenforliggende sykdommer, kan man for eksempel nå for første gang få et godkjent, plantebasert legemiddel som inneholder matrem som kan tas forebyggende.

– Midler med matrem er harmløse, og man kan prøve å se om det gir noen virkning, sier nevrologen Ulf Frejvall fra Skånes hodepineklinikk om den nye behandlingen til avisen Aftonbladet.

Gode råd ved migrene

Symptomene minskes vanligvis hvis man lever et regelmessig liv, spiser og sover godt og mosjonerer regelmessig. Forsøk å unngå stress, og unngå mat og drikke som utløser anfallene. Avslapningsøvelser og akupunktur kan også hjelpe.

Når man får et migreneanfall, hjelper det å legge seg og hvile på et mørk og rolig sted. Hvis man faller i søvn, går anfallet ofte raskere over. Iblant hjelper det å legge et kaldt håndkle over tinningene.