Forskning viser at mangel på veksthormoner også har andre konsekvenser. Veksthormonet stimulerer også oppbyggingen av musklene, forbrenner kroppsfett og beholder vannet i kroppen. Den har i tillegg positiv effekt på blodlipider, nyrefunksjonen og den psykiske helsen. Mangel på veksthormon kan derfor gi mange komplikasjoner.
Hvorfor rammes man av mangel på veksthormonet?
Mangelen oppstår ofte på grunn av sykdom i hypofysen eller leveren. Det kan ha flere årsaker. Man kan ha hatt mangelen helt siden barndommen, den kan være medfødt eller tilegnet. Den vanligste årsaken er da at man har hatt en form for hjernetumor og at den hormonproduserende hypofysen er blitt skadet i forbindelse med behandlingen.
Hva som er årsaken til at barn mangler veksthormonet, finnes det ingen god forklaring på. Ved mangel på flere ulike hypofysehormoner oppstår hypofysesvikt og dette kan resultere i mangel på veksthormonet. Hormonet dannes i hypofysen, en liten kjertel som sitter på undersiden av hjernen. Når veksthormonet utsondres i blodårene, forløser leveren forskjellige vekststimulerende substanser. Ved mangel på veksthormonet kan det være forstyrrelser i reguleringshormonene, med andre ord mangel på selve veksthormonet. Det kan også være feil på cellenes reseptorer som skal ta imot hormonene. Sykdommen kan ramme både barn og voksne, men er vanligst blant voksne.
Symptomer
På et nyfødt barn kan mangel på veksthormonet ytre seg på flere måter. Blodsukkeret måles til svært lavt. Etter tre til ni måneder begynner veksthastigheten å minske og enda litt senere påvirkes vektøkningen. Tannutviklingen kan også være forsinket. Barnet vil være ganske lubbent og ha et relativt tykt fettlag under huden. Hormonmangel bruker gi opphav til følgende:
- Stort søvnbehov
- Nedsatt psykisk velbefinnende
- Tørr, tynn og rynkete hud
- Redusert muskelmasse
- Økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
Man kan også observere nedsatt vitalitet og redusert beintetthet.
Diagnose og behandling
Man kan se tydelige tegn på det manglende veksthormonet gjennom å ta en enkel blodprøve. For å kunne fastslå sykdommen, trengs imidlertid en stimuleringstest. Da tilføres en substans som stimulerer veksthormonet.
Når legen stiller diagnosen på et barn, veies og måles barnet. Også foreldrenes vekt og lengde bør inngå i vurderingen, samt deres vekt og lengde som barn. Legen spør i tillegg om når foreldrene kom i puberteten. Utover dette stilles spørsmål om barnets kost, appetitt og mosjonsvaner, om det har andre sykdommer og også om det har sosiale problemer.
Ved å gi veksthormon til personer som er rammet, er behandlingen av både barn og voksne blitt dramatisk forbedret. Når barn behandles på denne måten, bruker det ofte å resultere i at det får normal kroppslengde. Behandling av voksne kan føre til forbedring på flere områder, som at muskelmassen øker, fettvevet reduseres og at de får tilbake livsenergien. Behandlingen er livslang og innebærer daglige injeksjoner med veksthormonet.
.jpg){kind=small}
