Det finnes over 400 lymfekjertler i kroppen. De fleste sitter i halsen, i armhulen, mellom lungene og i magen. Lymfesystemet er en viktig del av immunforsvaret og beskytter oss mot infeksjoner.
Lymfekjertelsystemet
Lymfesystemet har flere ulike oppgaver i kroppen. En av oppgavene er å forsvare kroppen mot infeksjoner og fjerne gamle, skadede og fremmede celler. Dette kan være for eksempel røde blodceller og kreftceller.
I dette lymfekjertelnettverket transporteres det en væske som kalles lymfe. Væsken består av proteiner og en type hvite blodceller. De hvite blodcellene er spesialiserte celler som forsvarer kroppen mot bakterier og andre mikroorganismer. Det er i lymfekjertlene de hvite blodcellene modner.
Hvorfor får man lymfekjertelkreft?
Lymfekjertelkreft kan begynne hvor som helst i lymfesystemet, men vanligvis starter sykdommen i en eller flere lymfekjertler. Uansett hvor i kroppen man rammes av lymfekjertelkreft er det alltid de hvite blodcellene som skades. Det er ikke sikkert hvorfor man får denne krefttypen, men det er påvist noen risikofaktorer. Dette inkluderer sykdommer som revmatisme i leddene eller andre betennelsessykdommer. Det er også en risikofaktor om man har vært utsatt for ulike ugressmidler, løsemidler eller fargestoffer.
Symptomer på lymfekreft
Det vanligste symptomet på lymfekjertelkreft er hovne lymfekjertler. Hvis man har hovne kjertler i brystet eller i magen, kan man ikke kjenne dem utenpå. Symptomene er da at det gjør vondt og føles ubehagelig. Andre symptomer er tretthet, feber, at man svetter mye eller går ned i vekt uten en klar grunn. Hvis man trykker på kjertlene i halsen kan et symptom på sykdommen være at man hoster eller blir andpusten.
Har man én eller flere hovne kjertler, større enn to centimeter i diameter, skal man kontakte lege innen få dager. Er man urolig for at man har lymfekjertelkreft skal man ringe og få råd hos helsepersonell så raskt som mulig.
Utredninger og undersøkelser
Har man hovne lymfekjertler blir det ofte gjort en grundig fysisk kroppsundersøkelse. Legen vil undersøke lymfekjertler, mage og lunger. Det første legen pleier å gjøre er å ta en celleprøve fra én av de forstørrede kjertlene. Dette tar et par minutter og føles som et lite stikk. Med en celleprøve kan legen se om man har kreft eller ikke. Viser det seg at der finnes kreftceller, tar legen en vevsprøve for å avgjøre hvilke krefttype det dreier seg om. Er det kreft i en kjertel som er lett tilgjengelig, kan legen kirurgisk fjerne hele kjertelen. En slik operasjon tar cirka en time og utføres under narkose.
Hvilke undersøkelser som gjøres er avhengig av symptomene. Som oftest tas det en blodprøve. Mange tar en CT og en benmargsprøve.
Behandling av lymfekreft
Ved lymfekjertelkreft behandles man med cellegift og stråling. Cellegift, som også kalles cytostatika, dreper kroppens celler og kreftcellene er spesielt utsatt ettersom de er mer følsomme enn kroppens egne celler.
