Sykdommen forårsakes oftest av en virus- eller bakterieinfeksjon, som for eksempel pneumokokker. Lungebetennelse kan også oppstå som en komplikasjon i forbindelse med en vanlig forkjølelse eller influensa.
Symptomer på lungebetennelse
Symptomene på lungebetennelse kan variere fra person til person. Det begynner vanligvis med at man får en vanlig forkjølelse med hoste, feber og vondt i halsen som ikke blir bedre, men verre, etter noen dager. Et annet symptom er smerter i brystet eller en del av brystet når man puster inn, ofte i kombinasjon med tørrhoste, og at man lett blir andpusten. Hvis betennelsen skyldes bakterier, kan man få hoste med farget eller blodig oppspytt etter noen dager. Hvis infeksjonen skyldes et virus, får man ofte bare smerter og feber.
Når skal du kontakte lege?
Hvis man plutselig blir syk og får høy feber, hoste, smerter i brystet og har nedsatt allmenntilstand bør man kontakte lege.
Årsaker til lungebetennelse
Det er oftest bakterier som forårsaker lungebetennelse. Hos små barn og voksne over 50 år er det oftest pneumokokkbakterier som står bak. Det er fremfor alt små barn som er smittekilden. Omtrent 50 prosent av alle barn under to år bærer på pneumokokkbakterier i nese og svelg, og de kan smitte selv om de selv ikke er syke.
Hos unge voksne forårsakes lungebetennelse ofte av mykoplasma. Også forskjellige virus, som for eksempel influensavirus og RS-virus, kan føre til lungebetennelse.
Lungebetennelse smitter gjennom dråpesmitte, når man er nær en person som hoster eller nyser.
Iblant kan man få lungebetennelse som en komplikasjon i forbindelse med forkjølelse eller influensa. Det kommer av at slimhinnene i luftveiene har blitt skadet av virusinfeksjonen og ikke klarer å bekjempe bakterier.
Alle kan rammes
Lungebetennelse kan ramme personer i alle aldre, men er spesielt vanlig hos personer som har et svakt immunforsvar. Det gjelder fremfor alt små barn under to år hvor immunforsvaret enda ikke er fullt utviklet og eldre med et svekket immunforsvar. Risikoen for å bli smittet øker allerede i 50-årsalderen, med en markant økning for personer over 65 år.
Risikoen for å rammes er større hvis man har andre underliggende sykdommer som nedsatt hjerte- eller lungefunksjon, for eksempel KOLS eller astma, eller hvis man røyker. Det er også en større risiko for å få lungebetennelse hvis man har hatt sykdommen tidligere.
Behandling av lungebetennelse
Lungebetennelse skal behandles av lege og den vanligste behandlingen er antibiotika. Oftest starter behandlingen med antibiotika mot pneumokokker hvis man mistenker at inflammasjonen kommer av denne bakterien. Vanligvis blir man sykmeldt en stund for å hvile.
Hvor lang tid det tar å bli frisk avhenger av helsetilstanden før man ble syk. Det vanligste er at lungebetennelse som behandles med antibiotika leges i løpet av en måned, men hoste og tretthet kan vare litt lengre. Hvis infeksjonen blir så kraftig at man må innlegges på sykehus, tar det som oftest lengre tid å bli frisk fordi kroppens forsvar har blitt sterkere redusert.
Hvis det er virus som er årsaken til lungebetennelsen finnes det foreløpig ingen god behandling. Samtidig er prognosen bra, fordi virusinfeksjoner er mindre alvorlige enn bakterielle infeksjoner.
Hvordan forebygge lungebetennelse
Å leve et aktivt liv med mye mosjon og gode spise- og søvnvaner forsterker kroppens forsvar mot infeksjoner generelt. Røyking svekker immunforsvaret, det samme gjør langvarig stress.
Andre tiltak for å redusere risikoen for infeksjoner er å vaske og desinfisere hendene ofte, og å unngå folkemengder. Hvis du til daglig oppholder deg i omgivelser med mange mennesker eller små barn, er vaksinasjon mot pneumokokker den beste beskyttelsen.
Ettersom influensa kan utvikles til lungebetennelse er det lurt å vaksinere seg mot både influensa og pneumokokker, den vanligste årsaken til lungebetennelse. Dette gjelder spesielt hvis du tilhører en av risikogruppene: er eldre en 65 år, har hjerte- eller lungesykdom, diabetes eller av andre grunner har nedsatt immunforsvar.
Influensavaksine varer vanligvis en sesong og derfor kan det være lurt å regelmessig sjekke vaksinebeskyttelsen sin. Det finnes i dag to typer pneumokokkvaksiner for voksne. Polysakkaridvaksine er en eldre type vaksine som først og fremst gir beskyttelse mot hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Den andre vaksinen er en nyere, såkalt konjugatvaksine. Konjugatvaksinen gir bedre og mer langvarig beskyttelse enn den eldre typen vaksine. For voksne holder det med én dose konjugatvaksine.
Nyere vaksiner
Alle barn i Norge tilbys pneumokokkonjugatvaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet i første leveår. Friske barn anbefales vanligvis ikke pneumokokkvaksine etter toårsalderen. Personer i alle aldersgrupper med sykdommer/tilstander som gir økt risiko for lungebetennelse kan ta denne vaksinen. Vaksinen har siden 2000 blitt brukt i store deler av verden, og i årenes løp har over 600 millioner doser blitt distribuert.
Pneumokokker er bakterier som forekommer normalt i nese og svelg hos barn og voksne, men de kan også gi opphav til forskjellige infeksjoner. Et bakterieangrep av pneumokokker kan føre til mindre alvorlige sykdommer som ørebetennelse og bihulebetennelse. Men pneumokokker er også den vanligste årsaken til alvorlige, i verste fall livstruende, infeksjoner som lungebetennelse, blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Vaksinen beskytter mot de alvorligere formene for pneumokokkinfeksjon.
Til forskjell fra den eldre typen vaksine, påvirker den nyere vaksinen også bæreren av pneumokokkbakterien, slik at de som vaksineres ikke sprer smitten videre.
Ved å vaksinere mot pneumokokker minsker man både risikoen for alvorlige infeksjoner og behovet for penicillin, og dermed på sikt også spredningen av antibiotikaresistente pneumokokker.
Egenpleie ved lungebetennelse
Hvis du får lungebetennelse, skal du unngå fysiske anstrengelser og sørge for rikelig med hvile. Anstrengelse øker pustehastigheten og hvis du har hoste vil den forverres. Lungebetennelse fører til at du blir trett og derfor trenger kroppen tid til å ta seg inn igjen.
Hvis du er plaget av hoste kan du bruke hostemedisin. Ikke alle får feber, men ved behov kan man bruke febernedsettende midler.
Flere råd ved lungebetennelse
- Lungene fungerer bedre i oppreist tilstand – bruk flere puter under hodet når du sover
- Røyking irriterer luftveiene og forverrer hosten og bør unngås
- Tenk på hygienen ettersom bakterier spres via kontakt – desinfiser hendene for å beskytte andre
Lungebetennelse kan ramme deg flere ganger, og derfor kan det være lurt å vaksinere deg. Er du over 50 bør du gå gjennom vaksinasjonsbeskyttelsen din og overveie vaksinering mot pneumokokker. Vær spesielt oppmerksom hvis du tilhører en av risikogruppene, og snakk med lege hvis du er usikker.
