Det kniper, rumler og trenger seg på. Luft i magen er uten unntak noe alle rammes av. Men vi er ikke alle enige om hvordan og når luften i magen skal komme ut av tarmen. En del har en totalt avslappet holdning når naturen presser på, mens andre rammes av uendelig skam hvis de kommer til å slippe en fis blant andre mennesker, så det kan høres – eller luktes!
Forskjellige grunner til luft i magen
Det er normalt omkring halvannen liter luft i magen og tarmene. Det skyldes dels at man svelger luft når man spiser og drikker (spesielt kullsyreholdige drikker), tygger tyggegummi eller røyker. Men det dannes også gasser og luft i magen under fordøyelsen. Her er det særlig snakk om matvarer som kål, løk, bønner og sopp.
En grunn til at magen føles full av luft og oppblåst, kan være ubalanse, og at fordøyelsesenzymene ikke fungerer som de skal. En velfungerende fordøyelse og en velbalansert tarmflora bidrar til at magen har det bra, og du unngår luft og oppblåst mage. Det er derfor viktig at du passer på magen og tarmfloraen. Hvis du føler at magen er ute av balanse, kan du for eksempel hjelpe ved å innta probiotika og melkesyrebakterier for å gjenopprette tarmfloraen. Bredspektrede kosttilskudd behandler ofte problemene i tarmen på et bredere plan, noe som har vist seg å være effektivt. Kalsium har også vist seg å være effektivt for å få fordøyelsesenzymene til å virke.
Det er luft i magen
Luften består av karbondioksid, nitrogen og metangass. Når luften kommer ut, kan den ha en ubehagelig lukt som stammer fra svovelforbindelser.
Hvor mye og hvor ille det lukter, kommer an på hva man spiser. Generelt gir animalske matvarer mindre luft, men mer lukt, mens det er omvendt for fiberholdig mat.
Hvordan blir man kvitt luftplagene?
Føler man seg ofte oppblåst med rumling i tarmene og hyppige fiser, kan det være man skal tenke over hva man putter i munnen. Man trenger ikke å unngå kål, løk og andre grønnsaker helt hvis man liker det. Man kan faktisk venne tarmene til disse matvarene ved å starte med små porsjoner, spise langsomt og så etter hvert øke mengden. Gjør det også til en vane å tygge maten grundig, siden du da svelger mindre luft. Et stort inntak av sukker kan også gi ekstra luft i magen og gjøre tarmene urolige. Prøv å kutte ned på søtsaker, bakverk og desserter, og erstatt dem med lettfordøyelige karbohydrater som frukt.
Ofte skyldes for mye luft i magen en forstyrret tarmflora – dette kan avhjelpes med probiotika. Probiotika som inneholder «tarmvannlige» bakterier, og som kan gagne tarmfloraen. Apoteket har reseptfrie midler som kan redusere problemer med luft i magen. Medisin som inneholder dimetikon, hindrer ikke dannelsen av luft, men det punkterer de skumboblene som dannes, så luften blir fri og kan passere gjennom tarmene på normal måte. Selv om man produserer normale mengder luft, kan man ha vanskelig for å holde på luft i magen som vil ut. Det kan være tilfelle ved analinkontinens.
Analinkontinens skyldes en lukkemuskel som er blitt slapp. Det kan være tilfelle hos eldre og kvinner som har født. Særlige «knipeøvelser» kan gi en vesentlig forbedring, men problemet kan også løses ved en operasjon.
Ballongmage (oppblåst mage)
Når man snakker om oppblåst eller hoven mage, kalles det ofte «ballongmage». Det er et symptom som kan ha flere forskjellige årsaker. Oppblåst mage kan skyldes blant annet kost og stress, men også legemidler som forstyrrer tarmfloraen, for eksempel antibiotika.
Oppblåst mage er i mange tilfeller et ufarlig symptom, men lider du av det i lengre tid og er plaget av andre magerelaterte problemer, bør du kontakte en lege for å få en undersøkelse av hva årsaken kan være. Mange mennesker er plaget av det utseendet man får med oppblåst mage. Oppblåst mage henger ofte sammen med andre plager og symptomer som luft i magen og forstoppelse. Det kan være et tegn på at du er laktose- og/eller glutenintolerant.
Årsaker til ballongmage
- kosten, for eksempel rå grønnsaker, syredannende frukter, kullsyreholdige drikker og alkohol.
- spisevaner, ballongmage og luft i magen mulig å unngå hvis du tygger maten ordentlig
- antibiotika
- stress
- forstoppelse
- glutenintoleranse
- laktoseintoleranse
forstoppelse
Når man snakker om forstoppelse, kan det bety flere ting.
- Avføringen er for hard.
- Man har avføring sjeldnere enn hver tredje dag.
- Det gjør vondt når avføringen skal ut.
Man må ikke tømme tarmen hver dag på et bestemt tidspunkt for å være normal. En del mennesker har avføring flere ganger om dagen, andre annenhver dag eller hver tredje.
Omkring 30 prosent av alle voksne rammes av forstoppelse hvert år på et eller annet tidspunkt av forskjellige årsaker. For eksempel på grunn av utenlandsreise, forandringer i miljøet, endrede matvaner, visse legemidler, stillesittende arbeid, psykisk stress eller graviditet.
Divertikler
Får man ikke bukt med og behandlet en langvarig forstoppelse, kan det oppstå utposninger på tarmen – divertikler. Divertikler forekommer sjelden før 40-årsalderen, men nesten to tredjedeler av alle 80-åringer har et varierende antall utposninger eller utbulinger på tykktarmen. Omkring en tredjedel av dem som har utposninger på tarmen, rammes på et eller annet tidspunkt av betennelse i tarmen – divertikulitt. Dette kan være mer eller mindre alvorlig, men i verste fall krever det en akutt operasjon.
Utposningene kan i prinsippet oppstå hvor som helst i tarmsystemet, men det vanligste stedet er i enden av tykktarmen, langt nede i venstre side av magen. Det skyldes at trykket i tarmen er størst nettopp der. Man kan gå omkring med divertikler, siden det ikke gir alvorlige symptomer annet enn litt mageknip og tunghet i magen av og til. Men en del får vondt i nederste venstre del av magen og kanskje litt feber (37,5 til 38 grader). Man kan i samme omgang også få forstoppelse eller diaré. En periode med flytende kost vil gi tarmen ro, og ubehaget avtar normalt etter et par døgn.
I en del tilfeller blir betennelsen verre og dermed også symptomene. Man får svært vondt i tarmen med smerter som minner om kolikk, og kan også få kvalme og oppkast. Feberen kan stige helt opp til 39,5 grader. På sykehuset kan man oppdage en forhøyet blodsenkning og andre tegn på en pågående infeksjon. Da må man normalt bli på sykehuset noen dager og behandles med faste, drypp med ernæring og antibiotika.
Følsom mage og tarm
Mange sliter med irritabel tykktarm. Vi har alle hatt hard mage på et eller annet tidspunkt. Det samme gjelder det motsatte, når man knapt rekker seg på toalettet.
Problemer med tømming av tarmen kan skyldes flere faktorer som kosten, visse legemidler, en stillesittende tilværelse eller stress. Men hvis diareen eller forstoppelsen blir langvarig, ofte vender tilbake og kanskje opptrer vekselvis og man samtidig har smerter og kramper, er det tegn på at tarmen ikke har det bra. Det kan i så fall være snakk om en alvorlig sykdom, men generelt er tarmproblemer ufarlige og går over av seg selv.
Et besøk hos legen anbefales, for det gjelder å bli undersøkt for å få riktig diagnose.
Irritabel tarm
Colon irritabile (irritable bowel syndrome, IBS) kan omfatte hele mage-tarm-kanalen. IBS gir mageknip og smerter og ofte vekselvis forstoppelse og diaré. Mange blir svært hemmet når disse symptomene opptrer. Tarmen kan imidlertid fungere fint over lengre perioder og «holde seg i ro», men plutselig blir symptomene verre igjen.
Tidligere har man hevdet at en «irritabel tarm» er en psykosomatisk sykdom, altså at psykisk stress forårsaker symptomene. I dag har man en annen oppfatning, forteller Greger Lindberg, overlege ved Gastrocentrum Medicin på Karolinska universitetssykehus i Sverige.
– Vi vet at problemet ikke sitter i pasientenes hode eller sjel, men i tarmen. Det er i aller høyeste grad en fysisk årsak. Det er utført omfattende forskningsstudier i både Sverige og andre land, og mye tyder på at de ofte alvorlige symptomene kan ha flere årsaker:
- forandret bevegelighet i tarmen – de normale sammentrekningene av tarmen, som fører avføringen framover, kan utløse spasmer som forårsaker smerter, diaré eller forstoppelse
- økt følsomhet overfor den utvidelsen av tarmen som skyldes luft under fordøyelsen av mat – tarmen kan ikke riktig tilpasse seg trykket og reagerer med smerter og kramper
- en inflammatorisk prosess i tarmens nervesystem – dette har blant annet vist seg i studier med pasienter med IBS som er utført av Greger Lindbergs forskergruppe, og denne betennelsen kan ha oppstått etter en alvorlig mageinfeksjon (for eksempel «maginfluensa» eller bakterieinfeksjon), hvor infeksjonen starter en reaksjon i tarmens immunforsvar, så blir betennelsen så å si sittende igjen i tarmveggen og slimhinnen
Det finnes trolig også genetiske, arvelige faktorer i forbindelse med denne sykdommen. Det er svært vanlig at IBS forekommer hos flere medlemmer av samme familie, noe som også er tilfelle med andre sykdommer hvor immunforsvaret er innblandet på denne måten, forteller Greger Lindberg.
Symptomer kan forekomme hos barn og unge, spesielt jenter, men starter normalt mellom 20- og 30-årsalderen. Etter 65-årsalderen er førstegangstilfelle av IBS uvanlig.
Kan man bli helt bra av IBS?
Det er det for tidlig å si noe om, sier Greger Lindberg. Det er mulig at vi med forskningens hjelp får tilgang til medisin som kan lege betennelsen i tarmen helt. Men en endret livsstil kan ofte gjøre mye for å lindre symptomene. Viktigst er det imidlertid at man gir seg god tid både ved spisebordet og på toalettet.
Man må ta hensyn til tarmen og dens behov. Mange er dessverre så stresset at de ikke engang unner seg selv en pause på toalettet, og disse personene bør revurdere sin prioriteringer i både livet og på jobben. Går man ikke på toalettet når tarmen gir beskjed om at den vil tømmes, kan man ødelegge og avbryte det følsomme systemet i tykktarmen.
Tarmen har godt av at man spiser lite og ofte og passende mengder grønnsaker.
– Tidligere ble nesten alle med IBS rådet til å spise masse fiberrik mat, sier Greger Lindberg. I dag har man endret dette budskapet. Har man mest plager av forstoppelse, kan kostfiber ha en god effekt, men er problemet diaré og smerter, kan man risikere en forverring av symptomene.
Visse matvarer kan periodevis øke plagene. Iblant er det kanskje melkeprodukter, iblant frukt og ofte vanskelig fordøyelige grønnsaker med lange fibre som asparges, bønner og mais. Greger Lindbergs pasienter får ofte det råd å spare på fettet. Fettrike måltider reduserer bevegeligheten i mage og tynntarm. Stress er altså ikke hovedårsaken til IBS, men mange kan få det bedre ved å roe ned et hakk.
– Alle tarmer reagerer på følelser og stress, sier Greger Lindberg, men en syk tarm er mer ømtålig og tåler mindre stress.
Hypnose beroliger tarmen
Det finnes flere sykehus i Norden som tilbyr hypnosebehandling til pasienter med mage-tarm-problemer. Studier utført av legen Henry Nyhlin og psykologen Martha Sjöberg viser at denne form for behandling gir et svært positivt resultat i størstedelen av tilfellene. 80 prosent av alle pasienter som får denne form for behandling, forteller om minst 50 prosents forbedring av både antallet og styrken av perioder med tarmproblemer.
Oppfølgende studier viser at disse tallene holder i minst sju år etter avsluttet behandling.
De fleste pasienter som har prøvd hypnose mot mageproblemer, lider av IBS, irritabel tykktarm. Behandlingen består av en medisinsk utredning (for å utelukke andre sykdommer) etterfulgt av seks til ti besøk hos psykologen. Psykologen Martha Sjöberg jobber i dag på Ersta Sjukhus i Stockholm, og hun forteller:
– Hypnosebehandlingen er forskjellig for den enkelte pasient, men grunnprinsippene er de samme: avslapning, jeg-styrkende suggesjon og visualisering. Når pasienten deretter er i dyp avslapning i alle kroppens muskler, skal hun eller han plassere hendene på magen og merke hvordan varme og velbehag sprer seg til magen, og hvordan symptomene forsvinner etter hvert som varmefølelsen økes. Deretter skal pasienten for eksempel visualisere en elv som stille løper av sted, og samtidig forestille seg at tarmen arbeider på samme rolige måte. Hvis det ikke går, kan pasienten forestille seg en gate i byen med «grønn bølge» hvor det gjelder å holde en jevn hastighet for ikke å stanse på rødt lys eller kjøre kjempefort for å rekke grønt.
Alle pasienter får en individuelt tilpasset lydfil med seg hjem, så de kan praktisere selvhypnose hjemme.
– De fleste pasienter opplever store forbedringer og føler at de har tatt kontrollen over mage-tarm-systemet. Mange, spesielt kvinner, synes også at de opplever langt større selvtillit og mye mindre uro og stress.
Et liv med luft i magen og ballongmage
Det kan være både fysisk og psykisk slitsomt å ha luft i magen og føle seg oppblåst. Hvis du er plaget av dette i lang tid, bør du kontakte lege. Før du gjør det, kan du imidlertid selv gjøre noe.
Du kan for eksempel utelukke visse matvarer som er forbundet med luft i magen og ballongmage. Du kan også føre dagbok over hva du spiser, og hvor mange plager du har. Det kan gi deg en pekepinn på hvorfor plagene oppstår. Hvis du spiser langsommere og generelt tar det mer rolig, kan det også bidra til å berolige mage og tarm. Probiotika og melkesyrebakterier kan bidra til å gjenopprette balansen i magen og minske eller fjerne plagene. Pass på magen, så passer den på deg!