Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

KOLS betyr kronisk obstruktiv lungesykdom og er kjennetegnet ved at luftstrømmen i lungene er konstant redusert. Betegnelsen KOLS forbindes ofte med tilstandene kronisk bronkitt og emfysem, og det er vanlig at man har en kombinasjon av begge. KOLS diagnostiseres gjennom spirometri, som er en undersøkelse av lungene. Dessuten har det vist seg å være effektivt å ta en lungetest for å øke motivasjonen for å slutte å røyke.

Hvorfor får man KOLS

Det er lungenes viktigste oppgave å føre oksygen fra innåndingsluften til blodet og transportere karbondioksid ut i utåndingsluften. For at det skal fungere, føres all luft som kommer inn gjennom nese og munn til luftrøret videre til lungeblærene via greiner som blir mindre og mindre (bronkier og bronkioler). I et par friske lunger er det flere hundre millioner lungeblærer. Avstanden mellom luft og blod må være liten, og flaten mellom luft og blod må være stor. I friske lunger er det både en stor flate og kort avstand. Det medfører at oksygen og karbondioksid kan passere forholdsvis uhindret mellom luft og blod. Hvis du har KOLS, er det derimot trangt i de små luftveiene, så blant annet lungeblærenes vegger skades. Lungenes elastisitet blir dårligere, og luften får stadig større problemer med å passere ved inn- og utånding, så det blir mer og mer anstrengende å puste.

Den dominerende årsaken til KOLS er røyking. Nesten 90 prosent av alle som får KOLS, er eller har vært røykere gjennom lengre tid. Har du vært utsatt for passiv røyking, luftforurensning eller hatt gjentatte luftveisinfeksjoner som barn, har du også lettere for å utvikle KOLS.

Symptomene på KOLS

Som tilfellet er med de fleste sykdommer, er symptomene på KOLS individuelle. Personer med mildere varianter av KOLS kan til og med være helt symptomfrie. KOLS starter iblant med kronisk bronkitt, hvor du får en plagsom hoste med slim («røykhoste»).

Det er ikke uvanlig å forveksle KOLS-symptomer med røykhoste eller astma. Nettopp astma og KOLS har mange like symptomer, men er to helt forskjellige sykdommer. Det gjør det svært viktig å finne ut hva man presis er blitt rammet av, så riktig behandling kan settes i gang. Hos personer som har begynt å røyke i ung alder, viser symptomene seg normalt i 40–50-årsalderen. Hvis du har mistanke om at du har KOLS, er det viktig å gå til legen for å få en sikker diagnose og etterfølgende behandling samt hjelp til å slutte å røyke.

Diagnosen KOLS

Ved mistanke om KOLS stilles diagnosen ved hjelp av spirometri. Ved spirometri måles lungefunksjonen, og undersøkelsen viser både om du har KOLS, og hvor alvorlig sykdommen er. Ved spirometri skal du puste kraftig inn og ut i et munnstykke som er koblet til et spirometer. Sykdommens alvorlighetsgrad bestemmes ut fra forskjellige parametere:

De viktigste måleparameterne

FVC: forsert vital kapasitet. Den samlede mengden luft man kan puste ut etter en maksimal innånding.

FEV1: forsert ekspiratorisk volum i det første sekundet. Den mengden luft man puster ut med full kraft i det første sekundet etter maksimal innånding.

FEV1/FVC: forholdet mellom FEV1 og FVC. Den mengen luft man puster ut i det første sekundet i forhold til den samlede mengde luft som pustes ut. Ved KOLS er forholdet normalt under 0,70.

Normalverdien er den gjennomsnittlige verdi for en gruppe personer med samme alder, kjønn og høyde.

Prøv å svare på nedenstående utsagn:

• Jeg røyker / har tidligere røykt.
• Jeg får åndenød når jeg anstrenger meg.
• Jeg har vedvarende hoste og «piping» i brystet.

Hvis et eller flere av ovenstående utsagn gjelder for deg og du dessuten er over 40 år, bør du oppsøke lege og få utført en undersøkelse av lungefunksjonen med spirometri siden det er viktig at diagnose stilles på et tidlig tidspunkt.

KOLS-pasienter risikerer ufrivillig vekttap

Det er normalt at personer med KOLS ufrivillig går ned i vekt. Det er det mange som ikke er klar over. En av virkningene av KOLS er at det på grunn av sykdommen er økt risiko for at kroppen mister fett og muskelmasse. Det kan dessuten være anstrengende å spise, og man bruker kanskje mer energi på å puste. Hvis man går ned i vekt, betyr det at kroppen ikke får den nødvendige energien. Det svekker blant annet kroppens motstandskraft overfor infeksjoner.

Hvis du eller en pårørende er rammet av KOLS, kan det være en god idé å holde øye med vekten. Hvis det er anstrengende å spise, kan man undersøke de tilgjengelige alternativene for å få den nødvendige næringen, slik at kroppen kan klare seg.

Behandling av KOLS

KOLS kan ikke helbredes. Man fokuserer på å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt dels for å kontrollere sykdommens utvikling, dels for å bevare en høy livskvalitet for den som er rammet av KOLS. For mange KOLS-pasienter betyr en tidlig og korrekt behandling at de kan leve et nesten normalt liv. KOLS-behandlingen kan deles opp i tre viktige tiltak: røykestopp, mosjon og medisinsk behandling.

De viktigste tiltakene for deg som har fått diagnosen KOLS, er å slutte å røyke siden røyking ikke bare framskynder lungenes aldring, men også endrer lungenes elastisitet. Det kan være vanskelig å slutte å røyke, og det kan være bruk for både personlig rådgivning og motivasjon.

En annen del av behandlingen er fysisk aktivitet og kondisjonstrening, som forbedrer lungefunksjonen og livskvaliteten, og dessuten kan bremse sykdommens utvikling. Effektive gåturer på 30 minutter kan være tilstrekkelig til å forbedre tilstanden hos deg som er rammet av KOLS.

Medisinsk behandling av KOLS

Det finnes to hovedgrupper av luftrørsutvidende legemidler: antikolinerge legemidler og beta2-stimulerende midler. De kan være både kort- og langtidsvirkende. Legemidlene er med på å få muskulaturen rundt luftrøret til å slappe av, så det blir lettere å puste. Ved lette til moderate symptomer skal man bruke en vedlikeholdsbehandling med antikolinergt legemiddel. I noen milde tilfeller kan man bruke et luftrørsutvidende legemiddel (beta2-stimulerende middel) etter behov. Det er målet med den medisinske behandlingen å

• minske symptomene

• forbedre livskvaliteten

• forebygge forverring av plagene i luftrøret som skyldes infeksjon i luftveiene

• forbedre den fysiske prestasjonsevnen

• bevare lungefunksjonen

Hvis du har KOLS, har du også betennelse i slimhinnene i luftveiene. Hvis sykdommen er middels alvorlig eller alvorlig, suppleres den luftrørsutvidende behandlingen med kortikosteroid som pustes inn. Det er med på å dempe betennelsen og skal helst pustes inn, men fås også som tabletter som bare bør brukes i perioder hvor sykdommen er forverret.

Ved alvorlig KOLS kan lungefunksjonen være så nedsatt at oksygenopptaket i blodet påvirkes. Hvis det e rsnakk om varig nedsatt oksygenopptak i blodet, kan det være behov for oksygen daglig. Det gis normalt ved hjelp av et oksygenapparat.

KOLS kan i perioder bli mer alvorlig, og da må man sette inn tiltak raskt. Både tablettbehandling og oksygen kan bli aktuelt, og behandlingen foregår på legeklinikken eller akuttmottaket.

Et liv med KOLS

KOLS kan lindres, men ikke helbredes. Derfor bør diagnosen stilles på et tidlig tidspunkt. Oppsøk lege hvis du har mistanke om at du har KOLS, og be om å få en undersøkelse med spirometri. For deg som har fått diagnosen KOLS, er det flere måter å lette hverdagen på. Du kan blant annet spise riktig (energirik mat kan forebygge underernæring fsom skyldes KOLS), mosjonere (vanlig mosjon som gåturer og tilpasset fysisk anstrengelse tilpasset din evne) og slutte å røyke.

Du kan få hjelp underveis i form av støtte fra helsevesenet (hjelp med røykeslutt, mosjonsprogrammer osv.) og fra pasientorganisasjoner og -foreninger. Det gjelder også pårørende som kan ha bruk for gode råd og hjelp til det felles puslespillet som skal gi en god livskvalitet på tross av KOLS-diagnosen. Få hjelp fra helsevesenet hvis du føler deg usikker, hvis tilstanden forverres, eller hvis du bare vil ha et godt råd på veien. Du kan godt leve et normalt liv selv om du har KOLS.