Klimakteriet – symptomer, årsaker og behandling

Hva skyldes klimakteriet?

Når en jente blir født, har hun flere millioner umodne egg i eggstokkene. Det er celler (eggsekker eller follikler) rundt eggcellen som kan danne hormoner, for eksempel østrogen. I puberteten begynner folliklene å modnes, og dermed starter den første eggløsningen. To uker etter eggløsningen kommer den første menstruasjonen.

– Når antallet eggsekker i eggstokkene er fallende, starter klimakteriet, forteller Angelica Lindén Hirschberg, professor og gynekolog ved Karolinska Institutet og Karolinska Universitetssjukhuset. Det medfører at eggløsning og menstruasjoner blir uregelmessige, og kroppen danner mindre og mindre østrogen.

Menopause – menstruasjonene stopper

Et tidlig tegn på at klimakteriet starter, er at menstruasjonene blir uregelmessige. De kan komme oftere og senere mer sjelden. Blødningene kan også bli kraftigere og vare lenger.

– Iblant kan blødningsproblemer være virkelig slitsomt, og det kan i noen tilfeller føre til blodmangel, forteller Angelica Lindén Hirschberg. Det skyldes at eggløsningen blir forstyrret av den reduserte mengden østrogen, og det fører til uregelmessige menstruasjoner. Det er viktig å søke hjelp hvis man får uvanlig kraftige blødninger eller får plager som forverrer livskvaliteten.

Når det har gått tolv måneder siden siste blødning, har du sannsynligvis hatt din siste menstruasjon. Den siste menstruasjonen kalles menopausen. Det finnes en stor normalvariasjon i når menstruasjonene opphører – alt fra 45 til 60 år, men gjennomsnittsalderen er cirka 51. Arvelige faktorer har betydning for når menopausen inntreffer. Dessuten får røykere ofte sin siste menstruasjon tidligere enn dem som ikke røyker.

– Hos noen kvinner kommer det også andre symptomer smygende, for eksempel hetetokter, svettetokter og dårligere søvn, sier Angelica Lindén Hirschberg. Dette kommer gradvis, og derfor forbinder man det kanskje ikke med klimakteriet i første omgang. Mange kvinner har flest plager i forbindelse med og etter den siste menstruasjonen. Symptomene kan imidlertid starte cirka fem år før menopausen og fortsette i opptil fem år etter, selv om de normalt avtar med alderen.

Østrogen påvirker hele kroppen

Østrogen er en gruppe steroidhormoner som kalles kvinnelig kjønnshormoner. Østrogen finnes i kroppen hos både kvinner og menn, men i markant høyere nivåer hos kvinner. De viktigste østrogenene i kroppen er østradiol, østron og østriol.

– Det er østrogenmangel som gir symptomene i klimakteriet, forteller Angelica Lindén Hirschberg. Østrogen finnes i alle kroppens vev og påvirker hele kroppen: hjerte og blodkar, beinmasse, hjerne, hud, slimhinner, ører og øyne.

Fakta om østrogen

• Dannes fortrinnsvis i eggstokkene, men også i fettvev og i morkake.
• Får slimhinnen i livmoren til å vokse og bli tykkere.
• Påvirker brystkjertlenes vekst og utvikling.
• Gir økt velbefinnende.
• Østrogennivået stiger i puberteten.
• Østrogennivået faller i klimakteriet for deretter å forbli på et lavt nivå når kvinnen har hatt sin siste menstruasjon.

En nedsatt mengde østrogen kan gi symptomer som

• hetetokter, hvor man plutselig blir svært varm
• plutselige svettetokter (etter hetetokter)
• søvnproblemer – overflatisk søvn, og man våkner lett om natten
• plutselige humørsvingninger
• nedstemthet.
• tørre slimhinner, mest i skjeden, men også i øyne, nese og hals. Tørre slimhinner kan gi kløe og svie
• urinveisproblemer, for eksempel hyppig tissetrang eller svie når man tisser
• mer fett rundt midjen og de indre organene
• økt risiko for svekkede bein, også kalt beinskjørhet

Cirka 75 prosent har plager i forbindelse med klimakteriet. For noen kvinner blir disse plagene virkelig krevende og kan påvirke hverdagen negativt. Siden østrogennivåene forblir lave etter den siste menstruasjonen, vil symptomer som tørre slimhinner, svekkede bein og gjentatte urinveisinfeksjoner opptre resten av livet og ofte kreve behandling.

Hetetokter, svettetokter og kuldetokter i klimakteriet

Når østrogennivået faller, forstyrres også kroppens naturlige termostat. Denne ubalansen gir hetetokter, en hetebølge som starter i brysthøyde og beveger seg opp over ansiktet og hårfestet. Ofte blir man rød i ansiktet og får svettetokter. En svettetokt kan vare i to–tre minutter, men hos noen varer de i opptil en time. En del kvinner får også kuldetokter, som ofte oppstår etter en hetetokt, og da kan det føles som om du fryser. Noen kvinner får så kraftige svettetokter at de våkner helt gjennomvåte om natten, mens andre ikke har plager i det hele tatt. Du kan få det dårligere hvis også nattesøvnen er påvirket i klimakteriet.

Tørre slimhinner

I klimakteriet blir vevet i skjede og urinveier tynnere og tørrere. Det kan føre til kløe og svie i underlivet. Det kan også gjøre vondt og blø litt ved samleie. Tørre slimhinner i underlivet kan derfor medføre at du har mindre lyst på sex.

– Noe man dessverre må leve med resten av livet hvis det ikke blir behandlet, er tørre slimhinner, sier Angelica Lindén Hirschberg. Det blir ikke bedre, men snarere verre med alderen. Det trenger imidlertid ikke å være et problem for alle, men ønsker man et regelmessig samliv, kan det ofte skape problemer. Den absolutt mest effektive hjelpen er lokal behandling med østrogen, som er en helt ufarlig behandling som ikke gir økt risiko for kreft og kan brukes resten av livet. Det fås reseptfritt, for eksempel som salve eller vagitorier på apoteket. Også andre slimhinner i kroppen påvirkes. Du kan for eksempel bli tørr i munnen eller øynene eller få tørr hud.

Hvis lokal behandling med østrogen ikke hjelper eller man har andre belastende symptomer som hetetokter og svettetokter, finnes det også systemisk hormonbehandling, En slik behandling må man imidlertid først drøfte med en lege.

Diagnostisering av klimakteriet

Alle kvinner kommer i klimakteriet. Hvis du har problemer i forbindelse med klimakteriet, bør du søke hjelp hos en gynekolog eller lege.

Oppsøk også lege hvis du opplever et eller flere av følgende problemer:

• smerter ved samleie
• inkontinens
• vanskelig å tisse
• blødning et år eller mer etter den siste menstruasjonen

Snakk med lege hvis du er generelt bekymret eller har et eller flere av disse problemene, så det kan bli undersøkt om det skulle være en annen sykdom, eller du kan avfinne deg med de plagene du har. Noen sykdommer som kan gi lignende symptomer, er for eksempel sykdom i skjoldbruskkjertelen, diabetes og lymfekjertelkreft.

Behandling av plager i klimakteriet

Siden østrogennivået faller, er den mest effektive behandlingen å gi østrogen. Lokal behandling med østrogen, for eksempel i form av vaginalkrem eller vagitorier, øker ikke risikoen for verken brystkreft eller livmorkreft og kan brukes resten av livet. Det fås på resept eller reseptfritt. Lokal behandling med østrogen holder pH-verdien i skjeden innenfor normalområdet (pH 4,5) og styrker den normale bakteriefloraen.

Lokalt anvendt østrogen er effektivt når det gjelder

• tørrhetsfølelse, svie, irritasjon
• smerter ved samleie, nedsatt fuktighet i underlivet
• irritasjon og smerter ved vannlating
• overaktiv blære
• tilbakevendende urinveisinfeksjoner

Det bør være din opplevelse av hvordan symptomene påvirker livet ditt som avgjør om du har bruk for behandling. Hvis du tross lokal behandling med østrogen fortsatt har for eksempel svettetokter og søvnproblemer, bør du kontakte en gynekolog og snakke med ham eller henne om systemisk hormonbehandling. Systemisk østrogenbehandling fås i form av tabletter, plaster, gel eller spray. Behandlingen kombineres med progesteron i form av gestagener med mindre livmoren er fjernet. Det gjør man for at slimhinnen i livmoren ikke skal bli for tykk, siden det gir økt risiko for kreft i livmorhinnen og/eller kraftigere blødninger.

Østrogenbehandling er den mest effektive og veldokumenterte behandlingen med for eksempel svettetokter, hetetokter, søvnproblemer, tørre slimhinner, bruddrisiko og andre symptomer forbundet med mangel på østrgen.

– Hvis man ellers har en god helse generelt og starter østrogenbehandling så tett på menopausen som mulig, har man ifølge noen studier en beskyttende langtidseffekt mot hjerte-kar-sykdom og samlet sett minsket dødelighet, det vil si uansett hva man dør av, også brystkreft, forteller Angelica Lindén Hirschberg. Det betyr at man i dag ofte vurderer at de positive virkningene på helsen i det lange løp oppveier risikoen for brystkreft.

Grensen for systemisk hormonbehandling på fem år er nå fjernet. I stedet gjennomgår man fordeler og ulemper ved behandlingen sammen med den enkelte pasienten. Det er viktig med regelmessige kontroller hvor man evaluerer behandlingen og doseringen. Også regelmessig mammografi anbefales. Ved for eksempel brystkreft, dyp venetrombose eller lungeemboli eller en annen form for hjerte-kar-sykdom bør man unngå systemisk hormonbehandling.

– Hvis man har belastende symptomer og er usikker og bekymret for behandlingen, er det beste å drøfte det med en gynekolog, mener Angelica Lindén Hirschberg. Plagene kan alltid lindres på en eller annen måte, og det er en god idé å søke hjelp.

En viktig del av klimakteriet er å akseptere kroppens forandringer, tilpasse livet etter dem og gjennomgå sin egen livsstil. Mange kan få det bedre med økt fysisk aktivitet, regelmessige måltider og gode sovevaner. Røyking kan også gi flere plager i klimakteriet, så en av de bedre tingene man kan gjøre for helsen, er å holde opp med å røyke, understreker Angelica Lindén Hirschberg. Hvis det ikke hjelper å få kontroll på livsstilen, er det viktig å søke hjelp.

– Det finnes effektive behandlinger, så du behøver ikke å ha det dårlig. Østrogen er særdeles effektivt for å minske plager i klimakteriet. Hvis man ikke oppnår tilstrekkelig virkning av den systemiske behandlingen, handler det altså om å regulere dosen riktig. Østrogen i riktig dose gir ingen bivirkninger. Hvis man ikke har fått fjernet livmoren, må man derimot kombinere østrogenet med progesteron, sier Angelica Lindén Hirschberg.

Progesteron finnes for eksempel i hormonspiraler med en mer lokal virkning eller i tablettform hvor man etterpå kan spre ut dem, så man ikke behøver å ta dem så ofte.

Hva du selv kan gjøre med plagene i klimakteriet

Det er ting du selv kan gjøre for å lindre plagene i forbindelse med klimakteriet.

• Ved å tilpasse klærne og bruke materialer som puster, kan du lettere regulere kroppstemperaturen når du føler deg for varm eller for kald.
• Mosjon kan motvirke hetetokter og øke velbefinnende generelt.
• Hjelp kroppen ved å tilføre naturlig østrogen gjennom matvarer som sojaprodukter, kjøtt, alfalfaspirer og grønne bladgrønnsaker.
• Røyking bidrar til å bryte ned østrogenet. Røykestopp er bra både for almennhelsen og for å redusere plagene i klimakteriet.
• Kutt ned på mat og drikke som kan bidra til hetetokter, for eksempel kaffe, te, krydder og alkohol.
• Reseptfrie produkter – med eller uten østrogen – kan kjøpes direkte på apoteket og brukes til å lindre plagene i klimakteriet som hetetokter, svettetokter og tørre slimhinner.

Du behøver ikke å ha det dårlig i klimakteriet selv om det for mange er en anstrengende tid. Snakk med lege for å få den hjelpen du trenger for å få det bra.

Visste du at …

… mange av de symptomene og plagene du opplever, skyldes at østrogennivåene faller i forbindelse med klimakteriet.

… du kan få lokal østrogenbehandling reseptfritt på apoteket. Med lokal behandling menes en behandling som bare brukes på det rammede stedet.

… temperatursvingninger er vanlige plager i klimakteriet, både hete- og kuldetokter. Du kan få hjelp fra reseptfrie produkter – spør på apoteket.

… hvis du gjentatte ganger rammes av urinveisinfeksjoner, kan det skyldes at slimhinnene er tørre og skrøpelige.

… en normal Ph-balanse i underlivet reduserer risikoen for underlivsproblemer.