Angi søkeord

Ved influensa kan du føle deg trett og fryse mye og få vondt i halsen og i musklene. Foto: Shutterstock

Ved influensa kan du føle deg trett og fryse mye og få vondt i halsen og i musklene. Foto: Shutterstock

Det finnes ingen medisin som kan helbrede influensa, og siden det er en virussykdom, hjelper ikke antibiotika.  Foto: Shutterstock

Det finnes ingen medisin som kan helbrede influensa, og siden det er en virussykdom, hjelper ikke antibiotika. Foto: Shutterstock

Vask hendene svært grundig og ofte. Husk også å vaske oversiden av hånden, rundt tommelen, mellom fingrene, rundt neglene og håndleddene. Foto: Shutterstock

Vask hendene svært grundig og ofte. Husk også å vaske oversiden av hånden, rundt tommelen, mellom fingrene, rundt neglene og håndleddene. Foto: Shutterstock

Influensa – symptomer, årsak og behandling

Hvert år om vinteren sprer influensaen seg, og mange blir sengeliggende med høy feber og utilpasshet. Les hva du kan gjøre for å beskytte deg, og hvordan du kan lindre symptomene hvis du blir syk.

Annonse:

Influensa er en virussykdom som vender tilbake hver vinter. Risikoen for å bli smittet er høy, siden viruset sprer seg raskt gjennom luften fra person til person. Oftest bryter det ut en epidemi som kan vare fra mellom seks og seksten uker. Normalt blir cirka to til fem prosent smittet i Sverige hver sesong. Siden viruset skifter form hvert år og skaper nye former, er det alltid en risiko for at du blir rammet igjen selv om du tidligere har hatt influensa.

Slik spres influensa

Det er større risiko for å bli smittet innendørs enn utendørs. Spesielt busser, klasserom, barnehager og arbeidsplasser er utsatte steder. Viruset spres gjennom luften hvis en smittet person hoster, nyser eller bare puster ut. Viruset formerer seg og spres i kroppen hvis kroppens immunforsvar ikke kan stanse det.

Vanligvis smitter influensaen mest i de siste 24 timene før sykdommen bryter ut. Man er smittebærer i cirka fem dager etter at man er blitt syk.

Forskjellige typer influensa

Som smittet kan ikke selv avgjøre hvilken type influensa man er rammet av. Alle typer kan gi alvorlig sykdom.

  • influensa A (H3N2) – rammer primært eldre
  • influensa A (H1N1)pdm09 – den varianten som tidligere ble kalt svineinfluensa
  • influensa B Yamagata
  • influensa B Victoria
  • Hva er forskjellen?

Ifølge svenske helsemyndigheter forårsaker influensa A normalt mer intensive epidemier. Barn rammes hver sesong uansett om det er influensatype A eller B.

Vanlige symptomer på influensa

Man kan føle seg trett og fryse mye og få vondt i halsen og i musklene. Symptomene kan variere fra person til person. Noen blir svært syke, mens andre får lettere symptomer som minner om en vanlig forkjølelse. Influensaen varer vanligvis omkring en uke med høy feber (39–40 grader) i tre til fem dager.

Vanlige symptomer på influensa:

  • generell sykdomsfølelse
  • høy feber
  • hoste
  • snue

Som regel går influensaen over av seg selv, men man kan føle seg trett i noen uker etter. Hvis sykdommen og feberen ikke forsvinner etter en uke, kan det være tegn på en følgesykdom, for eksempel lungebetennelse eller bihulebetennelse. Da bør lege eller legevakt kontaktes.

Behandling av influensa

Det finnes ingen medisin som kan helbrede influensa, og siden det er en virussykdom, hjelper ikke antibiotika. Hvis man tilhører en risikogruppe, kan det imidlertid gis et virushemmende middel innen et par døgn for å bremse viruset. For ellers friske personer kan symptomene lindres med febernedsettende midler, nesespray og halstabletter.

Det er viktig å hvile og drikke mye fordi man mister væske ved feber. Selv om apetitten ikke er god, er det best hvis man forsøker å spise noe. Bli hjemme fra jobb og skole, så du ikke smitter andre.

Eldre og personer i risikogrupper bør vaksineres

Influensaen går oftest over av seg selv etter en ukes tid. Men for noen grupper kan sykdommen være farlig. Det er mest eldre personer over 65 år eller de som tilhører en risikogruppe som kan bli alvorlig syke. De bør bli vaksinert mot influensa hver sesong.

Gravide og personer som har en hjerte- eller lungesykdom, diabetes, svekket immunforsvar eller nyresykdom, eller som er svært overvektige, regnes for å være i en risikogruppe.

Oppsøk lege

Du bør oppsøke lege hvis feberen ikke har falt etter tre til fem døgn. Det gjelder også hvis feberen har gått ned og deretter plutselig stiger igjen. Hvis det oppstår brystsmerter og pustevansker, kan det være tegn på at influensaen har utviklet seg til en mer alvorlig sykdom. Kontakt da lege eller legevakt.

Hvis man tilhører en risikogruppe og ikke er vaksinert, bør man oppsøke lege snarest mulig når de første influensasymtomene viser seg.

Slik kan du beskytte deg mot influensa

Vask hendene svært grundig og ofte. Husk også å vaske oversiden av hånden, rundt tommelen, mellom fingrene, rundt neglene og håndleddene. Unngå å rør munnen, øynene eller nesen med hendene. Bruk håndsprit – ta med en håndsprit i vesken eller lommen.

Unngå tett kontakt med mennesker som allerede har influensa, og hvis du er syk, så bli hjemme for å unngå å smitte andre. Hvis du tilhører en risikogruppe, anbefales det at du blir vaksinert.

Forskjellen på forkjølelse og influensa

En forkjølelse innebærer normalt at du føler deg trett, klør i halsen, har hodepine og feber og er snufsete. Forkjølelsen kommer snikende, mens en influensa starter mer direkte. Symptomene ligner hverandre, men et tegn på influensa kan være en mer alvorlig og langvarig form for feber.

Influensaen medfører normalt også en lengre sykdomsperiode enn forkjølelse og er i mange tilfeller kjennetegnet ved plutselige smerter i hele kroppen og feber som bryter hurtig ut. Hvis du har symptomer gjennom lengre tid, bør du oppsøke lege for å få råd og veiledning (feber i mer enn en uke, langvarig hoste, hodepine osv.).

Annonse:

Denne sykdommen handler om:

Les også

Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse: