IBS (irritabel tarm-syndrom) – symptomer, årsak og behandling

Det kan være både fysisk og psykisk hemmende å ha problemer med magen. Kanskje unngår du å omgås andre og spise godt og er konstant på jakt etter nærmeste toalett. Ved å svare på utsagnene i denne artikkelen kan du finne ut om du har de symptomene som kjennetegner IBS, også kalt irritabel tarm eller irritabel tarm-syndrom.

Symptomer på IBS

IBS forekommer i alle aldre, men debuterer normalt før 40-årsalderen og rammer særlig unge, aktive mennesker. IBS er kjennetegnet ved magesmerte kombinert med endret avføringen. Det er også typisk at symptomene forverres når man spiser. Det er normalt at symptomene kommer og går, og at det er symptomfrie og mildere perioder. Nedenstående test kan gi deg en pekepinn på om dine symptomer kan være IBS. Det er imidlertid ikke en erstatning for en diagnose hos legen.

Passer nedenstående utsagn på deg?

• Jeg har mindre appetitt enn ellers.
• Avføringen er veldig varierende, Noen ganger har jeg forstoppelse, og andre ganger diaré.
• Jeg får av og til kraftige smerter i magen.
• Jeg må helt plutselig på toalettet oftere eller sjeldnere enn ellers.
• Jeg kan føle meg veldig dårlig.
• Jeg har det ofte bedre når jeg har vært på toalettet.
• Magen føles oppblåst og full av luft.

Disse er de vanligste symptomene på IBS. Hvis du har svart ja på de fleste av disse utsagnene, er det risiko for at du er rammet av IBS. Hvis du dessuten har andre ytre risikofaktorer, for eksempel stress, dårlige kostvaner, for mye kaffe, for lite mosjon og arvelighet, er risikoen ytterligere forhøyet.

Kontakt lege hvis du har alvorlige og/eller langvarige problemer med magen, eller du er bekymret for at du kan være rammet av IBS.

Du må straks oppsøke lege hvis du er over 45 år og ikke tidligere har hatt problemer, hvis du i løpet av kort tid har mistet vekt, mistet appetitten og energien, hvis du har hatt diaré i lang tid, og/eller du blør fra tarmen eller det er blod og slim i avføringen.

Forstyrret tarmbevegelse

Forskning peker på at forstyrrelse av tarmbevegelsen kan medføre endret følsomhet i tarmens slimhinne. Det kan igjen gi opphav til de symptomene som er forbundet med IBS. En annen teori er at IBS oppstår på grunn av en funksjonelt forstyrret tarmfunksjon. Det betyr at det ikke er en infeksjon eller betennelse som kan gi problemene. IBS skyldes ikke psykiske faktorer, men det er sett at opplevelsen av symptomene kan bli påvirket av hvordan man har det psykisk.

Diagnosen IBS

Et stort problem med IBS er at man ikke har kunnet finne den nøyaktige årsaken til IBS og at det kan være mange forskjellige årsaker til vondt i magen. Det betyr at en stor del av diagnostiseringen går ut på å utelukke andre magesykdommer som kreft, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, laktose- og glutenintoleranse. Det utføres et detektivarbeid som foruten å utelukke andre magesykdommer også handler om å gjennomgå livsstilen (stress, matvaner) og se om det tidliger har vært sykdommer i mage-tarm-kanalen.

For å stille diagnosen IBS brukes følgende kriterier:

• Problemene skal ha startet minst seks måneder tidligere.
• Man skal ha hatt magesmerter eller ubehag i magen i minst tre dager per måned de tre siste månedene.
• Man skal ha problemer i forbindelse med tarmtømming, endret avføringshyppighet og/eller endret avføringskonsistens.

Andre kriterier som underbygger diagnosen IBS:

• færre enn tre tarmtømminger per uke
• flere enn tre tarmtømminger per dag
• hard mage
• løs mage
• må presse ved tarmtømming
• må skynde seg på toalettet
• en følelse av ikke å kunne tømme tarmen ordentlig
• slim i avføringen
• oppsvulmet mage – en følelse av oppblåsthet

Andre symptomer og syndromer som er vanlige ved IBS

• søvnforstyrrelse
• Hodepine
• migrene
• ryggsmerter
• angst
• depresjon
• hjertebank
• fibromyalgi
• kronisk tretthetssyndrom
• nedsatt sexlyst
• erektil dysfunksjon

Behandling av IBS

Det er ikke uvanlig at du har IBS i mange år med varierende symptomer. De sies ofte at hvis du ikke er kommet deg innen to år, vil problemene sannsynligvis være permanente. Det er ingen medisin som helbreder IBS. Siden den spesifikke årsaken til IBS, ikke er kjent, er behandlingen å lindre problemer som smerter, diaré og forstoppelse og forebygge mulige årsaker. Ved lettere IBS er det ofte nok å endre livsstil for å lære å leve med sykdommen. Når det gjelder andre typer behandling, er det svært individuelt hva som virker. Du kan spørre hos lege og på apoteket. En ernæringsfysiolog kan være nyttig for å gi råd om kost og kostvaner.

Det er bra hvis du kan skaffe deg faste toalettvaner, og du må ikke la være å gå på toalettet når du har avføringstrang (forstoppelse). I stedet kan du bruke et avføringsmiddel. Avføringsmidler fås reseptfritt, men det er viktig å velge riktig type og dosere passende, siden for mye diaré kan forverre problemene. Spør legen til råds.

Hvis du har problemer med luft i magen, finnes det forskjellige legemidler som kan fordele luften i tarmene. Selv om mengden luft i magen ikke nødvendigvis faller, kan det likevel minske de smertene som luften forårsaker.

Det finnes også krampestillende midler som kan ha en beroligende virkning på tarmene. Hvis du har alvorlige problemer med diaré, kan du få legemidler som stanser diareen. De kan imidlertid gi forstoppelse. Derfor er det også her viktig at du først spørs legen til råds.

Det er sett at en del av de eldre legemidlene mot depresjon kan virke lindrende på mageproblemer. Denne gruppen legemidler kalles trisykliske antidepressiva. Når man behandles for IBS, er dosen lavere enn ved behandling for depresjon. Også de nyere antidepressivaene, såkalte SSRI-preparater, kan iblant hjelpe på IBS. De kan også gjøre at man generelt får det bedre.

Det er også kosttilskudd og naturlegemidler som har vist seg å være effektive mot IBS. Husk bare å informere behandlende lege før du begynner å behandle deg selv, så du sikrer at det ikke påvirker en eventuell eksisterende legemiddelbehandling.

Hvis du har hyppige problemer som hemmer deg i hverdagen, er det psykologisk behandling og medisinsk behandling som er rettet mot ett eller flere symptomer. Rådfør deg med lege.

Med den pågående forskningen prøver man å forstå sykdommen bedre og finne nye behandlinger, både når det gjelder legemidler, kost og forskjellige former for psykologisk behandling.

KAT, hypnose og avslapning

En del pasienter har opplevd at KAT (kognitiv atferdsterapi) har hjulpet på IBS. Her fokuserer man på at du skal få det bedre og fungere bedre ved å endre atferd og din oppfatning av både deg selv og dine omgivelser.

Det er rapportert at hypnose har vært positivt, siden den avslappende virkningen gir tarminnholdet en bedre flyt. Også avslappingsøvelser kan hjelpe hvis man føler seg stresset og urolig.

Slik får du det bedre ved IBS

Symptomene på IBS kan lindres hvis man endrer matvaner og begynner å spise regelmessig. Det er også andre ting du kan gjøre for å få det bedre.

• Regelmessige toalettvaner – regelmessige toalettbesøk kan være med på å lindre plagene. Du må ikke slutte å gå på toalettet selv om det er vanskelig. Da er det bedre at du får hjelp med medisin til å gjenoppta en rutine med regelmessige toalettbesøk.
• Kostråd – det finnes mange kostråd til deg som har IBS, men det aller viktigste rådet er at du finner matvaner som fungerer for deg. Man vet at fet mat har tendens til å gi flere plager, mens små og tettere måltider kan få deg til å føle deg bedre. Mat med høyt fiberinnhold kan minske forstoppelsen, men du må spise riktig type fiber. Fiber fra frukt kan lindre plagene, mens fiber fra korn kan forverre dem. Du bør unngå sterk og stekt mat og redusere forbruket av kaffe hvis du har problemer med magen.
• Prøv å spise små måltider, men flere ganger om dagen: tre hovedmåltider og to–tre mellommåltider.
• Mosjon – det anbefales generelt at personer med IBS mosjonerer. Selv om det ikke er noen undersøkelser som peker på at symptomene minskes i direkte forbindelse med mosjon, kan mosjon øke velbefinnendet generelt.
• Mindre stress – stress kan gi opphav til mange forskjellige mageproblemer. Det er derfor viktig at du ser på hverdagen og setter av tid til å hvile og koble av.
• Magedagbok – det kan være en hjelp både for deg og legen hvis du i en periode fører «magebok» over hvordan magen har det. Du kan se tilbake på hva du spiste, hvor alvorlige symptomene var, hva som ble bedre, og når det ble værre. Med disse opplysningene kan det være lettere å se et mønster og tilpasse behandling og de forebyggende tiltakene individuelt.

Gjør magen glad

Siden IBS kan gi problemer i lang tid, er det viktig at du har mest mulig informasjon og kunnskap om IBS. Der kommer «magedagboken» sammen med symptomlindring og generelt velbefinnende inn i bildet. På den måten får du kontroll over magesykdommen og forbedrer forutsetningene for et bedre liv og en bedre livskvalitet.

Det er en god start å snakke med apotekpersonalet og spørre om midler som lindrer symptomene, og «pinlige» emner som toalettrutiner, forstoppelse og diaré. Det handler om at du får den hjelpen du trenger for å føle deg bedre.

Se filmen om magen og tarmene nedenfor.