Smitten overføres via blod og kroppsvæsker, som oftest ved samleie, men også ved blodoverføringer. Det pågår en verdensomfattende epidemi der mange U-land har blitt hardt rammet, men industriland er også rammet. Det finnes ingen vaksine mot sykdommen. HIV/AIDS kan ikke helbredes, men i dag finnes det effektive legemidler som kan bremse infeksjonen.
Før reisen
I enkelte land er risikoen for å smittes av HIV/AIDS, og andre seksuelt overførbare sykdommer, større enn i andre land. Det betyr ikke at man skal være mindre forsiktig i noen land og mer forsiktig i andre, men alltid beskytte seg ved seksuell kontakt. Skal du ut på reise er det lurt å undersøke hvilke land, og populære reisemål, som har større forekomst av visse sykdommer, f.eks. i forhold til smitte via blod.
Hva er HIV
HIV er en infeksjon som forårsakes av et virus kalt HIV (humant immunsviktvirus). HIV svekker kroppens immunforsvar. Viruset lagres i kroppens genmateriale og helbredes ikke spontant, noe som betyr at den som har blitt smittet bærer viruset resten av livet.
Uten medisinering utvikles HIV til sykdomstilstanden AIDS, som er dødelig.
Hvordan smitter HIV
HIV smitter via kroppsvæsker og blod. Det er vanligst at smitten overføres ved samleie. Viruset kan også overføres ved blodoverføring, eller via sprøyter og sprøytespisser. En HIV-smittet kvinne kan overføre sykdommen til sitt barn ved fødselen. Viruset smitter ikke ved vanlig sosial kontakt. HIV kan smittes på følgende måter:
- Ved ubeskyttet samleie med en person som har HIV (oral, anal og vaginal sex)
- Ved blodoverføring av HIV-smittet blod
- Ved overføring av smittet blod ved deling av sprøyter
- Fra en HIV-infisert gravid kvinne til sitt barn – under graviditeten, ved fødselen eller i forbindelse med amming
Hvordan HIV ikke smitter
HIV smitter ikke ved berøring, kyssing eller klemming. Hiv overføres heller ikke ved daglige gjøremål ved bruk av kjøkkenutstyr, gjennom mat og drikke eller ved insektstikk. Du kan ikke bli smittet om du svømmer i samme svømmebasseng med noen som har HIV, bruker samme toalett eller sitter på samme benk i badstuen.
Du kan altså omgås en person som har HIV uten å være redd for å bli smittet. Dere kan klemme, kysse, drikke av samme glass, sove sammen og røre hverandre uten at smitten overføres dere imellom. Smittsomheten hos en person som er under stabil behandling er minimal.
Symptomer ved HIV
Det kan gå flere år fra man smittes til symptomer oppstår. De vanligste symptomene i den tidlige fasen, såkalt primær HIV-infeksjon, er feber, vondt i halsen, hovne lymfekjertler, ulike hudutslett og sopp i munnen.
Ved senere stadier av sykdommen utvikles sekundære infeksjoner og sykdomstilstanden AIDS.
Hvordan vet man at man har HIV
Den eneste måten å finne ut om man har hiv er å ta en HIV-test. Det er viktig å testes om du tror du har vært utsatt for smitte. Å få en tidlig avklaring på om du har HIV gjør at du har muligheter for bedre pleie og behandling, samt at du minsker spredningsfaren. Det er også den eneste måten å kvitte seg med unødig bekymring og engstelse om det viser seg at du ikke har blitt smittet.
En HIV-test gjøres ved blodprøve, som tas i en blodåre på innsiden av albuen, eller ved ett stikk i fingeren. Man bruker kombinasjonstester som påviser HIV-antigen (en del av viruset) og HIV-antistoffer (stoffer som kroppens immunsystem produserer når man er smittet av viruset). Påviste antistoffer er den sikreste måten for kunne å diagnostisere HIV. Antigentest benyttes bare for å oppdage HIV-infeksjon på et tidlig stadium, på personer med kliniske symptomer på primærinfeksjon.
Blodprøven sendes til et laboratorium for analyse og det kan variere hvor raskt man får svar, vanligvis fra 2-6 uker. En hurtigtest, som tas med et stikk i fingeren, analyseres direkte.
Et negativt testresultat betyr at det ikke kan påvises HIV-antistoffer i blodet, og at du ikke er smittet av viruset. Dette gjelder under forutsetning at det har gått tilstrekkelig tid fra risikotilfellet til testen utføres.
Et positivt testresultat betyr at man har oppdaget HIV-antistoffene i blodet. Det betyr at du er bærer av HIV-viruset, men tilleggsundersøkelser er nødvendige for å stadfeste sikker diagnose.
I henhold til smittevernloven kan en HIV-test bare utføres jamfør regelen om informert samtykke, samt at den er anonym og kostnadsfri.
Behandling av HIV
Den som er smittet av HIV får svekket immunforsvar. Svekkelsen utvikles langsomt, men for å hemme kroppens produksjon av virus starter man behandling så tidlig som mulig. Det finnes i dag ingen behandling som helbreder HIV/AIDS slik at infeksjonen/sykdommen kureres, men det finnes gode legemidler som senker virusnivået i blodet og forsinker utviklingen av sykdommen. Du kan i dag behandles med en tablett om dagen, til forskjell fra for tretti år siden hvor det ikke var uvanlig med 20 tabletter om dagen, med store bivirkninger.
Tilgangen på legemidler mot HIV har økt kraftig de siste ti årene. Dagens moderne HIV-medisiner er meget effektive og har som regel ingen, eller få bivirkninger, som er forbigående. Den beste måten å hemme virusproduksjonen på er ved kombinasjon av flere antivirale legemidler. Verdens helseorganisasjon – WHO – anbefaler at HIV-behandling skal starte mye tidligere enn det som har vært anslått, og for visse grupper gjerne så snart positiv HIV-diagnose er stilt.
Inndeling av antivirale legemidler
Det er legens oppgave å gi deg den kombinasjonen av medisiner som passer deg best. De antivirale legemidlene, som finnes i dag, deles inn i seks grupper:
- Nukleosidanaloger eller NRTI (nukleosid reverstranskriptasehemmer). Denne gruppen av revers transkriptasehemmere blokkerer dannelsen av DNA fra viralt RNA ved å virke som kjedeterminatorer. Brukes som falske byggesteiner istedenfor de naturlige nukleosidmolekyler som arvematerialet er bygd opp av.
- Ikke-nukleosidanaloger eller NNRTI (Ikke-nukleosid reverstranskriptasehemmer). HIV-revers transkriptasehemmere som blokkerer enzymet med annen mekanisme enn kjedeterminering, uten å fungere som falske byggesteiner.
- Proteasehemmere. Blokkerer HIV-protease, og derved oppbyggingen av modne viruspartikler.
- Integrasehemmere. Hindrer at HIV-infiserte immunceller blir i stand til å kopiere levedyktige virus og smitte friske immunceller.
- Fusjonshemmere. Forhindrer at viruspartikler smelter sammen med målcellen og hindrer friske celler blir infisert av HIV.
- Ko-reseptorantagonister. Forebygger at HIV festes til målcellen, som hindrer friske celler å bli infisert.
Det finnes også kombinasjonstabletter som inneholder flere antivirale legemidler i en og samme tablett. Dermed er det mulig med en effektiv behandling med få tabletter, eller i en og samme tablett.
Pasientrettigheter
I de senere årene har pasientens rolle i helsevesenet blitt forsterket og tydeliggjort. Pasientrettigheter består av lover i pasientrettighetsloven. Noen viktige punkter er:
- Pasientrettighetsloven sørger for at alle som bor, eller oppholder seg i Norge, får helsehjelp og lik tilgang på helsetjenester av god kvalitet.
- Loven skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd.
- Som HIV-positiv er du definert som pasient i lovens forstand, og du har rett på nødvendig helsehjelp.
- Du har fritt sykehusvalg. Er ventetiden kortere på et annet offentlig sykehus, eller HIV-behandlingen bedre, står du fritt til å velge det tilbudet du ønsker.
- Helsepersonell har plikt til å svare deg som pasient med respekt og omtanke. Du har rett til å stille spørsmål og få svar, og få dine forslag og ønsker oppfylt der det er mulig.
Det er hovedsakelig tre lover som er aktuelle for HIV-positive og pårørende. Disse er pasientrettighetsloven, folketrygdloven og smittevernloven.
Smittsomhet ved behandlet HIV
Personer, som har HIV/AIDS bør ta enkelte forhåndsregler når det gjelder smittsomhet og smittevern.
Ved smitte mellom personer som deler injeksjonsutstyr vurderes behandling signifikant for å redusere risikoen for overføring.
Risikoen for smitte fra mor til barn under fødselen er for tiden svært lav hvis behandlingen er igangsatt i god tid før fødselen.
Smittevernloven i Norge pålegger den, som har grunn til å anta at han er smittet av allment farlig sykdom, å oppsøke lege og teste seg. HIV er definert som allmennfarlig sykdom. Dersom man er smittet har man plikt til å oppgi hvor, eller fra hvem man har fått smitten og hvem man eventuelt kan ha smittet. Loven forplikter også den smittede til å motta smittevernveiledning fra lege. Smittevernloven åpner for bruk av tvang, så som tvungen legeundersøkelse, innlegging eller isolering. Frivillig medvirkning skal da først være prøvd. Ved eventuell tvangsinnleggelse har man krav på fri advokathjelp.
