Praktisk talt alle menn har større prostatakjertel når de er 70 enn som 25-åringer, men alle får ikke plager. Prostata er mest kjertler, muskelvev og blodkar. Funksjonen er blant annet å utskille sekret som holder spermien levende når den forlater kroppen. Enzymene demper temporært livmorens immunforsvar. Det er muskelvevet og kjertlene, som vokser med årene, som kan gi godartet prostataforstørrelse (også kalt BPH).
Fysiologisk fenomen
Det handler heller om et fysiologisk fenomen, enn en sykelig forandring. Forandringen kan derimot gi problemer med for eksempel vannlatingen. Hvorfor prostatakjertelen vokser vet vi ikke riktig, men helt klart er at det ikke må forveksles med kreft. Vi mangler også indikasjoner på at menn med BPH har større risiko for kreft.
Den eneste likheten er at veksten rammer samme kjertel og samme aldersgruppe. Godartet prostataforstørrelse og betennelse i prostatakjertelen, kan gi samme positive svar som for prostatakreft på laboratorieprøve (PSA-prøven). Dette gjør det hele litt vanskelig å stille rett diagnose. PSA er et eggehvitestoff som finnes i prostatakjertelen, men som kan lekke ut når kjertelen vokser, er betent eller har kreft. Lekker PSA, stiger også konsentrasjonen i blodet til unormale nivå.
PSA-prøven er ikke en kreftspesifikk prøve, men heller en prostataspesifikk prøve.
God behandling mot BPH
Selv om forstørrelsen i seg selv ikke er farlig, kan den forårsake ubehag og problemer. Prostataen er plassert som en ring rundt selve urinrøret. Når den vokser kan den klemme røret sammen og gjøre det vanskelig for urinen å passere.
Vannlatingsproblemene blir altså følgen. Problemet er den vanligste årsaken til at menn over 50 søker legehjelp.
Mange menn har store problemer som hindrer deres sosiale liv. Noen unngår å gå på sosiale sammenkomster, kino og turer der det kan bli vanskelig å finne toalett.
Det positive er at det finnes bra behandling. Uttalte bekymringer med vannlating er god grunn til å søke hjelp, for man ved slike plager trenger man hjelp.
Behandling av BPH skjer enten med legemidler eller med operasjon. Det eventuelle kirurgiske inngrepet er relativt enkelt, og de fleste urologer utfører mange slike hvert år. Kjertel- og muskelvevet i prostataen er ofte avhengige av testosteron for å vokse, men man kan redusere veksten ved å omgjøre testosteronet i prostatakjertelen til en aktiv form.
Problemer med vannlatingen er verst
Det vanligste symptomet pasienten kommer til urologen med, er vannlatingsproblemet. Oftest er årsaken godartet prostatavekst, men ikke alltid.
Å finne årsaken til vannlatingsproblemet er litt av urologens oppgave. En hyperaktiv urinblære kan også være en vanlig årsak.
Det betyr at urinblæren trekker seg sammen selv om den ikke er full. Det tolker hjernen som at man må tisse. Urinblæren blir også mindre med alderen. Sykdommen Parkinson, slag av ulike typer og diabetes kan være årsaker.
Det viktigste er at man forstår at en rekke tiltak finnes ved vannlatingsproblemer og trange urinrør, og at mange behandlede blir vesentlig bedre.
Betennelse, forstørrelse eller kreft?
Selv om PSA-prøven viser resultat på flere enn én forandring i prostatakjertelen, gir graden av PSA i blodet en pekefinger.
Den vanligste årsaken til lett PSA-øking er godartet prostataforstørrelse. En mer uvanlig årsak er prostatabetennelse eller prostatitt. Betennelse i prostatakjertelen rammer ofte yngre menn, men kan også ramme eldre. Betennelsen gir plagsomme symptomer men er ofte en relativt ufarlig sykdom, dersom den behandles med anti-inflammatoriske legemidler og antibiotika.
I omtrent ett av fire tilfeller er kreft årsaken til positivt PSA-svar.
Prostatakreft gir ikke alltid symptomer, men kreften oppdages som regel med PSA-testen. Prostatakreft er den vanligste kreftsykdommen. Mellom syv og åtte av ti menn overlever prostatakreften.
Gjennomsnittsalderen for prostatakreft er høy, og derfor er det vanligste at pasienten dør av andre årsaker. Prostatakreft kan variere fra en relativt snill sykdom så lenge den blir kontrollert, til en livstruende tilstand.
Det er viktig at legen forsikrer seg at pasienten vet hvilken type kraft han har, for å spare han for unødvendige bekymringer.
Har du ikke testet deg ennå?
Fordelene med PSA-prøven er åpenbare, de gjør det mulig å oppdage og behandle kreft. Ulempen er at man kan finne kreft som ikke trenger behandling, men som likevel oppleves ubehagelig. Risikoen finnes for at man bekymrer seg for høy PSA-verdi resten av livet, om man ikke tester seg. Meningen med informering er at folk skal vite hva prøven handler om, før de tester seg, og at avgjørelsen for å testes eller ikke, er opp til den enkelte.
Vanlige årsaker til vannlatingsproblemer
- Godartet prostataforstørrelse
- Tidligere slag
- Parkinsons sykdom
- Hyperaktiv urinblære
