Ny forskning viser at hjernen skades i den perioden en depresjon pågår.
Er jeg deprimert?
Det er viktig å skille mellom depresjon og mer tilfeldige, forbigående tilstander. De følgende kriteriene blir brukt av mange leger. Minst fem av de ni sykdomstegnene skal være oppfylt over en periode på minst to uker:
- Du er nedstemt, eller ofte irritert.
- Ting du tidligere har likt, synes du ikke er morsomme lengre.
- Du har mistet appetitten og går ned i vekt
- Du sover dårlig og våkner mange ganger i løpet av natten.
- Du beveger deg langsommere. Dine gester og miner er mindre livlige enn før.
- Du mangler initiativ.
- Du føler deg verdiløs, eller at du er skyldig i andres bekymringer.
- Du har vanskeligere for å konsentrere deg, tenke og ta avgjørelser.
- Du tenker på døden, eller planlegger å ta ditt eget liv.
En del pasienter har ikke slike, klassiske symptomer. Disse kan snarere ha såkalte atypiske symptomer. Av atypiske symptomer kan nevnes nedstemthet og mangel på energi, men ikke angst. Derimot sover disse pasientene veldig mye og har et stort sug etter blant annet søtsaker.
Slår til i anfall
Når du er deprimert, er du nedfor og har vanskeligheter med å motta kritikk. Derfor reagerer du ofte med irritasjon. Angst slår til anfallsvis, noen ganger så ofte at du ikke tørr å gå ut.
Du trekker deg unna og omgås ikke med venner. Ting som du tidligere likte, er ikke morsomme lengre. Du finner sex uinteressant, og er du sulten blir det ofte godteri eller gatekjøkkenmat. Du sover dårlig og våkner ofte. Du mangler energi og kommer ikke i gang med noe som helst. Bare det å komme seg ut av sengen er en kjempeanstrengelse. Tankene går sakte og alle avgjørelser føles vanskelige. Innimellom tenker du på å ende ditt liv.
En sørgeprosess er forbigående. En depresjon derimot, innebærer at kroppen har blitt så påvirket at den havner i et nytt modus. Hormonene i hjernen, og faktisk hele kroppen, er i ubalanse. Dette kan føre til hjerteproblemer, diabetes og infeksjoner.
Hva skjer i hjernen ved depresjon?
Serotonin er en signalsubstans som påvirker de områdene i hjernen hvor sinnsstemninger og følelser styres. Serotonin er også involvert i uro, irritabilitet og evnen til å tenke. De vanligste antidepressive legemidlene retter opp ubalansen i dette systemet. De lindrer også symptomer som nedstemthet, angst og nedsatt konsentrasjonsevne.
Andre, viktige substanser for vårt psykiske velbefinnende, er noradrenalin og dopamin. Er disse i ubalanse, blir følgene nedsatt energi, lite engasjement og problemer med å komme i gang med ting. Drivkraften blir borte og man sover mye, uten å føle seg uthvilt. Denne ubalansen behandles med såkalte SNRI- og SSRI-preparater.
Døgnrytmen hos friske mennesker, styres av en meget finjustert, indre klokke. I blodet finnes et hormon som heter kortisol. Dette hormonet forteller kroppen hvorvidt vi skal være trette eller våkne. Ved stress og depresjon, holder verdien av kortisol seg høy døgnet rundt. Dette sliter på hjernen og påvirker alle kroppens organer. Forskere har vist, at kortisol hindrer nydannelse av de hjernecellene som står for hukommelse og innlæring.
Sårbarhet for depresjon er en del av arvematerialet vårt, men påvirkes også av opplevelser i barndommen, livskriser og andre ting som stresser oss mer enn vi tåler. Det å jobbe for mye med negativt stress og lite søvn, kan lede til at vil blir deprimerte.
Enkelte antidepressiva påvirker kroppens melatonin, et hormon som forteller hjernen at «nå er det på tide å sove». Får vi nok hvile, tåler vi også stress bedre.
Depresjon kan også behandles med andre ting enn legemidler. Å trene til vi blir svette, 3-4 ganger i uken, kan forebygge depresjon. Det har også blitt observert at et godt kosthold uansett ikke gjør tilstanden verre.
Viktig med tidlig behandling
Det er viktig å behandle depresjon. Skadene på hjernens funksjoner, øker med lengden av depresjonen. Det er ikke uvanlig at pasienter har vært deprimerte et helt år før de oppsøker lege. Depresjon øker også risikoen for andre sykdommer og mangelen på energi fører til dårligere fysisk helse.
Vi skal huske at depresjon faktisk er en dødelig sykdom. Den deprimerte ser ingen lyspunkter i livet og legger skylden for dette på seg selv. Angst slår til og alt føles uutholdelig. Opptil hvert femte tilfelle av depresjon, er i selvmordsrisiko.
Diagnostisering av depresjon
Når du oppsøker lege, kommer denne til å spørre om hvordan du har det, samt hva som skjer i kroppen din. Det kan være nyttig å tenke gjennom hvilke symptomer du kjenner igjen, og i hvilke situasjoner det er mest vanskelig. Du bør også prøve å legge merke til om det finnes utløsende faktorer, og om det er depresjon i familien. Legen vil undersøke deg og lete etter tegn. Ofte tas blodprøver for å avskrive andre sykdommer med lignende symptomer.
Mange leger benytter et spørreskjema i undersøkelsen. Spørsmålene er formulert slik at de vil sirkle inn symptomene på depresjon. Slike spørreskjemaer hjelper til ved diagnostisering, men er også instrumentelle ved oppfølging av behandlingen. Det er også viktig at legemidler, og annen behandling, skreddersys for pasientenes individuelle behov.
Hvis den mest sannsynlige diagnosen er depresjon, bør du og din lege diskutere behandlingsmetodene som finnes og hva disse innebærer. Det er viktig at din behandling passer nettopp din depresjon. Mange har nytte av samtaleterapi. Andre trenger legemidler til å begynne med, og kan først begynne samtaleterapi når de kjenner seg litt bedre. Det finnes også et stort utvalg av medisiner.
Behandling av depresjon
Forskjellige typer antidepressiva, påvirker ulike hormonsystemer i hjernen. Legen prøver å finne ut hvilken medisin som vil hjelpe best i hvert enkelt tilfelle.
Får du riktig behandling, merker du effekten etter to uker. Innen seks uker skal du være mye bedre. Hvis ikke, må du kanskje forhøye doseringen, eller prøve en annen medisin. Det hender seg at en pasient må behandles med flere preparater samtidig.
Hvis behandlingen fungerer, kan du begynne å jobbe igjen etter noen måneder, men du bør ikke jobbe så hardt som tidligere. Hvis arbeidet ditt inneholder negativt stress, og du begynner å føle deg sliten og ukonsentrert, må du trappe ned. Om du ikke gjør det, er risikoen for tilbakefall stor.
Når riktig medisinering er på plass, må du fortsette å ta den over lang tid. Slik forhindrer man at depresjonen kommer tilbake. Mange slutter for tidlig og rammes av tilbakefall. For hver depresjon du opplever, vil den neste bli vanskeligere å komme seg ut av. Lider du av depresjon for første gang, bør du ta medisin i minst ni måneder. En person som har vært deprimert flere ganger, trenger medisinering over flere år. Det har så langt ikke blitt observert noen fare med å ta antidepressiva over lang tid. Tvert i mot hjelper medisinen hjernecellene å holde seg aktive.
Kunnskap gir deg motivasjon. For å bli frisk, er det er meget viktig å informere seg om sykdommen sin.
Legemidler ved behandling av depresjon
SSRI-preparater, kan til å begynne med øke angsten, derfor trengs ofte angstdempende legemidler de første ukene. Pasientene opplever ofte kvalme som etterhvert går over. Å ta pillene til frokosten hjelper mot kvalmen. En del pasienter går opp i vekt. En mindre del av pasientene forteller at de føler seg «emosjonelt innestengte» når de tar SSRI-preparater; de kan «hverken le eller gråte». Noen forteller også at de opplever redusert seksuell evne under behandlingen. For noen er dette et problem, mens andre kan leve greit med denne bivirkningen.
Det er ikke klart hvilke bivirkninger som er vanligst hos medisiner som påvirker noradrenalin og dopamin. Hodepine, ørhet og høyt blodtrykk forekommer, søvnproblemer likeså. Med disse medisinene har det ikke blitt observert vektoppgang eller seksuelle problemer. Hvis medisinen ikke virker, bør du få hjelp av legen til å prøve en annen type behandling. Bivirkninger er en av grunnene til at nesten halvparten av pasientene avslutter behandlingen for tidlig.
Viktig med oppfølging
Depresjon er en vanlig tilstand som kan ramme hvem som helst. Nedstemthet, slapphet, søvnproblemer og angst kan være tegn på depresjon. Ved depresjon, har det skjedd en forstyrrelse i kroppens hormonsystemer. Det er derfor viktig å raskt erkjenne sykdommen. Drar det ut, kan hjernen og resten av kroppen ta skade.
Har du tegn på depresjon, bør du kontakte lege. Virker et familiemedlem, eller venn, deprimert, kan det hende du må oppfordre denne personen til å ta kontakt med en lege. Blir det stilt en diagnose, kan medisiner hjelpe. Behandlingen må derimot pågå over lengre tid og det er viktig at både du og legen din følger nøye opp hele veien.
