Det er vanskelig for de pårørende når noen i familien rammes av hukommelsestap og mister evnen til å gjennomføre daglige gjøremål.
Demens – flere ulike sykdommer
Demens er et fellesnavn for flere ulike sykdommer, hvor Alzheimers sykdom er den mest vanlige. Hjernen kan deles opp i tre deler – emosjon (følelser), konativ (vilje, planlegging og strategi) og kognitiv (minne, forståelsesevne og språk).
Ifølge legenes klassifisering over sykdommer (ICD-10) defineres demens som «en person som mister minnefunksjonen og svikt i minst en annen kognitiv funksjon, samt forandret emosjonell kontroll, motivasjon og sosial adferd».
Demens – symptomer og årsaker
Demenssykdom kan oppstå i alle aldre, men risikoen øker med alderen.
De vanligste årsakene til demens er:
- Nervesykdom (f.eks. Alzheimer)
- Sviktende blodforsyning til hjernen
- Fysisk skade (traumer)
- Vannhode
- Svulst
- Infeksjon/betennelse
- Misbruk
- Alzheimer symptomer
De ulike demenssykdommene har ulike symptomer.
De vanligste symptomene og kjennetegn ved Alzheimers er:
- Smygende debut og langsom forverring
- Vanskeligheter med å huske
- Vanskeligheter med å lære nye ting
- Vanskelighet med å bedømme avstand og størrelse med øynene (visuospatial evne)
- Vanskeligheter med koordinering
- Vanskeligheter med å kjenne igjen og tolke ulike sanseinntrykk
- Talevansker – vanskeligheter med å snakke
- Ved siden av disse symptomer kan emosjonelle og atferdsmessige symptomer oppstå
Det finnes også andre tilstander som kan føre til noen av de ovenstående symptomer, men som ikke kommer av en demenssykdom, bl.a. delirium (konfusjon, forvirring) og depresjon.
Demens – utredning
Utredning av demens hos primærhelsetjenesten er som oftest enkel og raskt utført. Legen undersøker og bedømmer minnefunksjoner, og andre kognitive funksjoner gjennom ulike tester.
Leger, eller spesialsykepleiere, kan også intervjue de pårørende for å få et så bra sykdomsbilde av pasienten som mulig. Hvis resultatet viser at pasienten har hatt symptomer og vanskeligheter i mer enn 6 måneder, i den grad at det har påvirket pasientens liv klassifiseres det som demenssykdom. Neste steg kan være røntgen av hjernen og blodprøver. Det er viktig å utelukke svulst. Utredningen bør være effektiv og rask slik at pasienten slipper å engste seg unødig.
Demens – behandling
Det er viktig å passe på at pasienten er i så bra fysisk form som mulig og behandle bl.a. infeksjoner som ellers kan forverre sykdommen. I samråd med legen kan en også snakke om eventuelle medisiner som påvirker hjernens funksjoner negativt, f.eks. angstdempende medisiner.
Legemidlenes oppgave er å stoppe eller redusere utviklingen av Alzheimers sykdom. Det er viktig at dette gjøres så tidlig som mulig. Et av preparatene som kan brukes er et plaster som gir mindre bivirkninger i form av kvalme og brekninger, som kan være et problem ved annen type behandling.
Plasterbehandling
De seneste årene har det på markedet kommet et legemiddel som kan tas i form av et plaster. Plasterbehandling er praktisk da de pårørende kan være sikre på at pasienten har fått medisinen sin. Det kan også løse problemer ved svelging av tabletter/medisiner. Legen skal jevnlig følge opp pasienten og sjekke effektiviteten av behandlingen.
I tillegg til behandling og oppfølging hos legen er det viktig med god kontakt med kommunen iht. hjelpemidler, alarm, hjemmehjelp o.l.