Crohns sykdom – symptomer og behandling

Det anslås at drøye 20 000–35 000 personer i Sverige har Crohns sykdom, og cirka 500 personer blir syke hvert år. Sykdommen inntrer normalt i 20–30-årsalderen, og den er like vanlig hos kvinner og menn. Ikke desto mindre har røykere økt risiko for bli rammetrammes. Også barn kan bli rammet. En annen inflammatorisk tarmsykdom er ulcerøs kolitt. Ved ulcerøs kolitt er betennelsen begrenset til endetarm og/eller tykktarm.

Crohns sykdom – symptomer

Det er typisk for Crohns sykdom at symptomene kommer i såkalt anfall. Det vil si at sykdommen i perioder blir verre. Disse periodene går deretter over til mer rolige faser, hvor man ikke kjenner så mye til symptomene. Iblant kan symptomene forsvinne helt en stund. Selve sykdommen er kronisk og kan aldri forsvinne helt, men det er mye man kan gjøre for å minske plagene.

De vanligste symptomene er magesmerter og diaré, ofte flere ganger om dagen. Man kan også oppleve feber, vekttap, tretthet, og iblant er det blod i avføringen. Symptomer varierer alt etter hvor i tarmen betennelsen sitter. Det skjer at også andre deler av kroppen er rammet av betennelse, for eksempel i form av leddproblemer, øyebetennelse eller forandringer i huden. Barn med Crohns sykdom kan bremset veksten hvis de ikke behandles.

Crohns sykdom – behandling

Har man Crohns sykdom, må man behandles hos en spesialist, og man bør regelmessige gå til kontroll for å følge sykdommens aktivitet.

Medisinsk behandling

Den vanligste behandlingen er medisinering med et legemiddel. Siden Crohns sykdom ikke kan helbredes, er målet å holde sykdommen under kontroll. Det vil si at man stanser akutte betennelser og forebygge nye. Behandlingen tilpasses individuelt. Det betyr at personer med samme diagnose kan få forskjellige legemidler. Noen har slett ikke bruk for medisin når sykdommen er i en stille periode.

De legemiddelgruppene som normalt brukes, er:

Kortison: Ved akutt betennelse brukes normalt et kortisonpreparat som deretter trappes ned i løpet av et par måneder. Virkningen er ofte kraftig og inntrer relativt raskt, men begrenses av bivirkninger ved langvarig behandling.

Immunmodulerende legemidler: Ved langvarige moderate eller alvorlige symptomer, hvor tidligere behandling ikke har hjulpet, brukes det immunmodulerende midler. 

Biologiske legemidler: TNF-hemmere har nå eksistert i omkring 15 år og brukes til moderate til alvorlige symptomer, hvor tidligere behandling ikke har hatt noen effekt.  TNF-hemmere virker ved å blokkere proteinet TNF, som finnes i for store mengder ved inflammatoriske sykdommer. De reduserer den inflammatoriske aktiviteten som holder sykdommen i gang, og symptomer lindres.

TNF-hemmere har en systemisk effekt, og bivirkningene henger normalt sammen med at immunforsvaret svekkes, så man for eksempel lettere får infeksjoner. Biologisk behandling er normalt ikke den første behandlingen man får, men gis når andre legemidler ikke har hatt tilstrekkelig effekt, eller når sykdommen har en høy inflammatorisk aktivitet.

Gis som infusjon (drypp) på sykehuset annenhver måned eller med injeksjoner hjemme hver eller annenhver uke avhengig av valget av legemiddel.

Kosten kan være en del av den medisinske behandlingen av Crohns sykdom. En del, men ikke alle, får foreskrevet en fettfattig diett. Det kan lindre symptomene hvis sykdommen sitter i tynntarmen. 

Kirurgi: Ved kraftigere symptomer kan det være nødvendig å operere ved en såkalt stomioperasjon. Da får man en «pose på magen», enten midlertidig for å gi betennelsen mulighet til å hele eller som en permanent løsning.

Jernmangel ved IBD

Blodmangel (anemi) er et vanlig og ofte oversett problem ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Jernmangel og kronisk betennelse (funksjonell jernmangel) er de dominerende årsakene til blodmangel ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Hvis du tilhører denne pasientgruppen, er det viktig at du snakker med legen om inflammatorisk tarmsykdom og jernmangel. Jernmangel bør og kan behandles, og det brukes forskjellige behandlingsforløp avhengig av pasient.

Pasienter med IBD og samtidig anemi forårsaket av blodmangel bør innta jern gjennom munnen (oralt) eller med drypp (intravenøst). Hvis du som pasient ikke tåler behandling oralt, eller hvis kroppen ikke tar opp tilstrekkelig med jern på den måten, kan man starte intravenøs behandling. Det gjelder også pasienter med alvorlig anemi eller uttalt sykdomsaktivitet. For pasienter med lett til moderat anemi uten aktiv betennelse behandler man imidlertid fortrinnsvis oralt. Her kan du ta en enkel test for å finne ut om du mangler jern.

Den nyeste behandlingen

Integrinhemmere er det nyeste innen medisinsk behandling av inflammatorisk tarmsykdom. Det er en ny type biologisk legemiddel med en tarmselektiv virkning som skal minske betennelseni tarmen. 

Integrinhemmere binder og blokkerer et spesifikt overflateprotein (integrin) som finnes på de T-cellene som er programmert til å vandre til den pågående betennelsen i tarmen. Ved hjelp av denne blokkeringen hindres de aktiverte T-cellene i å komme fra blodbanen til tarmveggen, og på den måten dempes betennelsen i tarmen.

Integrinhemmere kan gi en langsiktig virkning ved Crohns sykdom. Virkningen kan inntre på forskjellige tidspunkter hos forskjellige personer. For noen kan det ta opptil ti uker. Målet med behandlingen er å gi en langsiktig effekt, så man kan leve normalt og unngå tilbakefall tross sykdommen. 

Integrinhemmere gis som infusjon (drypp) på sykehuset annenhver måned.

Merk! Tilbakefall skyldes mislykket behandling – snakk med legen om hvordan du kan unngå flere tilbakefall.

Se filmen om magen og tarmene nedenfor.