Borderline betyr «grense». Denne betegnelsen viser altså til grensetilfeller; tilstander som ikke passer klart inn i de etablerte rammene for nevroser og psykoser. Selv om betegnelsen borderline stadig er i bruk, prøver man heller å snakke om en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Dette er en bedre beskrivelse av de problemene som knyttes til diagnosen.
Hvorfor får man borderline?
Det finnes ingen konkrete forklaringer på hvorfor noen får en personlighetsforstyrrelse. Det eksisterer likevel teorier som påstår at vi kan bli født med en følelsesmessig sårbarhet, samt at oppvekstmiljøet spiller inn. Hvis et barn ikke opplever respons når det viser følelser, kan det som voksen få problemer med å håndtere følelsene sine.
Symptomer og diagnostisering
Personer med diagnosen borderline, føler ofte en angst for å bli forlatte. De har ofte stormende personlige relasjoner som kan variere fra beundring til ekstrem nedlatenhet. Personen har ofte et forstyrret, eller forvridd, selvbilde. Ulike former for misbruk forekommer. Dette kan gjelde rusmidler, sex, mat og penger. Selvmordsforsøk, trusler om selvmord og selvskading, opptrer ofte. Humøret kan svinge kraftig, fra irritasjon til angst eller depresjon som kan vare fra et par timer til et par dager. Personer med denne personlighetsforstyrrelsen, føler ofte tomhet og tristhet. De blir ofte sinte av bagateller og kan også være paranoide og ha periodevise vrangforestillinger.
Kriterier ved en diagnose av borderline, inkluderer et klart mønster av merkbar impulsivitet og ustabilitet i relasjoner til andre mennesker, samt til eget selvbilde. Videre kreves minst fem av de symptomene som er nevnt ovenfor.
Behandling av borderline
Det er i dag ikke enighet om hvorvidt en personlighetsforstyrrelse kan behandles med terapi. Ulike terapivarianter testes på personer med borderline, en av disse er dialektisk atferdsterapi (DBT). Denne metoden har sitt utspring i kognitiv atferdsterapi. DBT har vist seg effektiv for personer som har borderline i kombinasjon med selvskadende atferd. DBT har også vist seg å fungere for personer med andre forstyrrelser, slik som spiseforstyrrelser eller misbruk. DBT har som fremste formål å redusere pasientenes selvmordstanker. Et annet mål er å gi pasientene muligheten til å forme en normalfungerende hverdag. Behandling med legemidler kan også tilbys personer som har blitt diagnostisert med borderline.
