Fakta
Bipolar og unipolar lidelse
Bipolar betyr «to poler». Dette innebærer at man opplever forsterkede varianter av de to motpolene; mani og depresjon. Den unipolare derimot, rammes kun av den depressive varianten. Depresjon og mani, handler i bunn og grunn om meget store forskjeller i stemningsleiet.
Tidlige advarselstegn ved depresjon:
- Tap av interesse, likegyldighet
- Konsentrasjonsproblemer
- Søvnmangel og nedsatt appetitt
Tidlige advarselstegn ved mani:
- Søvnmangel
- Økt aktivitetsnivå
- Økt intensitet
I den maniske fasen, kan pasienten oppleve sterk kreativitet. Ideene står i kø, men få, eller ingen, blir realisert før en annen idé tar over. Det hele kan gå helt over styr og kan ende med utskjelling av venner og kolleger. I det intensiteten øker, får ofte den rammede mye, positiv respons. Dette kan føre til en slags «stormannsgalskap». Når det til slutt topper seg, kan det ofte ende i kaos.
I den depressive fasen, er det ikke uvanlig å føle seg meget nedstemt, samt føle seg verdiløs.
I dag har vi mer kunnskap om denne sykdommen. For mennesker som er rammet, er det viktig å ha gode mat- og søvnvaner. Måtehold med alkohol, eller fullstendig avhold, er viktig, da alkohol ser ut til å «trigge» sykdommen. Pasienter opplever også at det er lettere å forholde seg til sykdommen når pårørende, venner og kolleger, kjenner til diagnosen.
Et menneske med bipolar lidelse er ikke farlig for andre, kun for seg selv.
Tips til deg med bipolar lidelse:
- Lær deg alt du kan om sykdommen
- Lær deg å kjenne igjen symptomene
- Lær deg hvordan du på best måte kan bruke medisinene
- Snakk med andre bipolære personer
- Ta kontakt med støttegrupper og foreninger
- Unngå stress og alkohol
- Prioriter søvn
- Pårørende må involveres
- Søk hjelp
Forekomst og prognoser
Diagnosen bipolar lidelse forekommer hos cirka 2% av befolkningen. Sykdommen kan debutere allerede hos barn, men dukker oftest opp i tenårene og hos yngre voksne. Rundt 50-70% av de som rammes, vil oppleve sykdomstilstanden flere ganger. For hver gang sykdommen dukker opp, øker sjansen for nye tilbakefall. Det har blitt observert en viss akselerasjon; tilstanden kommer tilbake hyppigere med alderen. Undersøkelser viser at opp mot halvparten av de som rammes av depresjoner har en eller annen grad av bipolar lidelse. Den bipolare formen, har ofte et alvorligere mønster enn den unipolare. Den oppstår tidligere, ofte i tenårene, og risikoen for tilbakefall er større. Har man en gang blitt rammet av mani, er risikoen nesten 100% for at man rammes på ny. Etter den første sykdomsperioden, vites derimot ikke hvor lang tid det vil gå før neste sykdomsperiode setter inn.
Årsaker
Ved både depresjon og mani, finnes det tydelige forstyrrelser i hjernes biokjemi. Man ser forandringer i blodsirkulasjonen i hjernen, samt endret hormonbalanse i hele kroppen. Arvelighet er et klart element. Før de første sykdomsperiodene, ser man ofte en historie med ulike typer stress (dødsfall i nær familie, anstrengte relasjoner og vanskelige arbeidsforhold). Over tid blir sykdommen likevel mer selvgående og utløsende faktorer blir mer diffuse.
Behandling
Det har skjedd store forandringer i behandlingen av maniske tilstander. For mange pasienter har disse forandringene vært revolusjonerende. Moderne behandling jobber på å forsterke, og normalisere, hjernens egne stabiliseringssystemer. Man har utviklet medisiner som er effektive mot både depresjoner og mani. Disse medisinene virker også forebyggende. Eksempler på slik medisin er: litium og valproat (Ergenyl retard, Orfiril long).
Moderne antipsykosemidler, som Zyprexa, har også positive virkninger ved depresjon og mani. De virker forebyggende og kan forsterke effekten av andre, stemningsstabliliserende legemidler.
Elektrosjokkbehandling har vist seg som en god behandling for pasienter som ikke responderer på medisin.
Har man hatt 2-3 sykdomsperioder, er det vanlig å sette inn langtidsforebyggende behandling. Behandlingen er komplisert og den må varieres i forhold til sykdommens ulike faser. Flere medisintyper må ofte komplettere hverandre. Medisinenes bivirkninger kan variere mye, derfor går man ofte gjennom en «prøve og feile» periode i begynnelsen. Behandlingen bør være livsvarig.
Psykologisk behandling for å lære seg å håndtere stress og konflikter, samt å bearbeide selvfølelsen/selvbildet, har vist seg positiv. Det er viktig å tilegne seg kunnskap om sykdommens natur og konsekvenser. På denne måten lærer man seg hvordan man best mulig kan leve med sin diagnose.
