Beinskjørhet (osteoporose) – Er du i faresonen?

Hva er osteoporose?

Osteoporose er den medisinske betegnelsen for beinskjørhet. Definisjonen av osteoporose er ganske komplisert, og for barn, yngre kvinner og menn eksisterer ingen klare grenser for osteoporosediagnose. For å stille diagnosen må man måle beintettheten. Dette gjøres med svake røntgenstråler fra et apparat som kalles DXA, noen ganger DEXA (Dual X-ray Absorptiometry). Apparatet finnes nå på de fleste sykehus eller spesialklinikker. 

Skjelettet er avhengig av kalsium for å holde seg sterkt 

Osteoporose er kort sagt en sykdom som fører til at skjelettet mister en del av kalsiuminnholdet og styrken. Tilstanden fører til at man kan få beinbrudd helt av seg selv, og ved små belastninger, som når man snubler eller løfter noe tungt. Skjelettet består av 200 bein med ulike funksjoner. Bein er et levende vev som bygges opp og brytes ned kontinuerlig gjennom hele livet. Man fornyer hele skjelettet i løpet av 10 til 20 år. Skjelettet er sterkest i 20 til 25-årsalderen og svekkes deretter. Hver tredje norske kvinne og hver tiende norske mann lider av beinskjørhet (osteoporose).  

Beinskjørhet er arvelig 

Hovedårsaken er den reduserte mengden av beinmasse. Den er igjen avhengig av flere faktorer. Arv er en vesentlig faktor for utvikling av osteoporose. En kvinne hvis mor har hatt hoftebrudd, har i gjennomsnitt dobbelt så høy risiko for å få brudd som andre kvinner. Beinmassen påvirkes av kosthold, røyking og mosjon. Osteoporose kan være forårsaket av andre underliggende sykdommer som kreft, nyresvikt, artritt, anoreksi, gluten-intoleranse, skjoldkjertelsykdommer, primær aldosteronisme og myelom. Overgangsalderen, som fører til lavere østrogennivå, er også en risikofaktor. Ved mistanke om osteoporose bør man kontrollere nivået av kjønnshormoner siden dette kan være en av årsakene. Fysisk inaktivitet er trolig den viktigste faktoren. 

Risikofaktorer knyttet til beinskjørhet/osteoporose 

Det er ingen tidlige symptomer, men flere risikofaktorer: 

• Stillesittende livsstil 
• Tidlig overgangsalder
• Lav kroppsvekt 
• Spontane brudd eller brudd ved svært lav belastning 
• Knekk i ryggen med plutselige skarpe smerter 
• Andre sykdommer slik som revmatiske lidelser, tarmsykdommer, kronisk obstruktiv lungesykdom 
• Langvarig (over tre måneder) behandling med kortison 
• Røyking 

Beinskjørhet /osteoporose er en snikende sykdom uten merkbare symptomer 

Det er ingen typiske tegn på beinskjørhet eller osteoporose. Det er en snikende sykdom som ikke gir plager før man får brudd. Bruddet behandles på vanlig måte med stabilisering og smertelindring, og kan være en første indikasjon på osteoporose. Laboratorieprøver tas for å utelukke andre sykdommer som lar seg behandle umiddelbart. Diagnostisering av osteoporose krever derimot beintetthetsmåling og/eller røntgenundersøkelser 

Hoftebrudd kan føre til dødsfall i forbindelse med annen underliggende sykdom 

De vanligste bruddene spesielt hos kvinner er underarmsbrudd, typisk fra 55-årsalderen, og brudd i ryggvirvlene fra 60-årsalderen. Hoftebrudd (lårbeinsbrudd) rammer begge kjønn fra 70-års alderen og oppover. Hoftebruddrisikoen dobles hvert femte år fra 70- til 90-årsalderen, og kvinner har omtrent dobbelt så stor risiko som menn. 20 prosent av pasienter med hoftebrudd dør i løpet av et år, ofte som følge av annen underliggende sykdom. 

Generelt: 

Primært rettes behandlingen mot å påvirke livsstil og helsetilstand ved å forbedre mobilitet og generell helse, forebygge fall (fysisk trening, tryggere hjemmemiljø), optimalisere styrken i skjelettet og vurdering av konkret bruddbeskyttelse (hoftebeskyttere). 

Legemidler: 

Bisfosfonater er den viktigste og best dokumenterte gruppen av osteoporoselegemidler. Personer med svært høy risiko for brudd bør behandles med alendronat. Alendronat inntas i ukentlige doser og er et veldokumentert og kostnadseffektivt legemiddel. 

Ved bivirkninger kan man bytte substans til zolendronsyre, et annenhåndspreparat som gis som injeksjon en gang i året. Tredjehåndsalternativet er denosumab, som gis som injeksjon to ganger i året og har effekt som er sammenlignbar med bisfosfonat og få bivirkninger. Foreløpig har man mindre erfaring med denne substansen.

Østrogentap fører til økt nedbrytning av beinvev og redusert beinmasse under og etter overgangsalderen. Studier om østrogenbehandling for å redusere risikoen for beinbrudd er ikke overbevisende, og bivirkningene er flere enn ved andre behandlingsalternativer. Om man tar østrogen av andre grunner, for eksempel mot plager knyttet til overgangsalderen, er det ikke vanlig å gi ytterligere behandling for å hemme nedbrytning av beinmasse. 

Andre behandlingsalternativer brukes av osteoporosespesialister for mer spesielle tilfeller. Eksempler på andre stoffer er raloksifen, strontium og anabole steroider som PTH, parathyreoideahormon. 

Kalsium og vitamin D er viktige komponenter i osteoporosebehandlingen 

Kalsium og vitamin D-tilskudd er hjørnesteinene i behandlingen av osteoporose og gis for å kompensere for tap av kalsium som følge av aldring. Disse stoffene er nødvendige for å bygge opp skjelettet, og alle som behandles med osteoporoselegemidler bør ta tilskudd. Anbefalt daglig dose er for tiden 400 mg kalsium og 800 IE vitamin D-tilskudd. Det er likevel ikke grunnlag for å gi disse kosttilskuddene som eneste behandling, i og med at det ikke foreligger studier som viser at de reduserer risiko for brudd generelt. 

Hos personer over 80 år med dokumentert mangel på disse stoffene, kan kalsium og vitamin D kan være nok for å forebygge brudd. Vitamin D kan også være gunstig for å forebygge fall på grunn av virkningen den har på muskelfunksjon og muligens sentralnervesystemet. Den har også positiv effekt på hjerte-karsykdommer. For mye kalsium er skadelig, så selvmedisinering med kalsium og vitamin D på egen hånd frarådes. Lege bør konsulteres for riktig mengde.  

Gode råd fra Dosent Thomas Kjellström i forbindelse med osteoporose 

I løpet av mine over 40 år som lege, har jeg sett mange pasienter komme med ambulanse og brudd på grunn av filleryer eller teppekanter som var i veien. Det er mye man kan gjøre for å unngå slike fall:

• Sørg for at gulv er jevne, men ikke glatte. 
• Bruk sunn fornuft; ikke ta risikoer som å balansere på stoler eller bord. 
• Bruk skliunderlag på badet. 
• Nattbelysning kan bidra til å styre klar av mange problemer. 
• Bruk trådløs telefon for å slippe hastverk for å ta telefonen. 
• Sørg for å ha stabile rekkverk på begge sider i trappen.
• Bruk godt fottøy også innendørs. 
• Vær fysisk aktiv og gå gjerne i raskt tempo 30 minutter fem ganger i uken i dagslys. (Hard trening, spesielt for kvinner, øker faren for å få en dårligere beinmasse). 
• Unngå å røyke. 
• Spis balansert og sørg for godt inntak av kalsium og vitamin D. Dette finnes i meieriprodukter som melk, surmelk, yoghurt og ost, men også i bladgrønnsaker som brokkoli og spinat. Ikke begynn med kalsium eller vitamin D som kosttilskudd uten å konsultere lege.