Beinskjørhet (Osteoporose) – finn ut om du er i risikosonen

Det svenske sosialdirektoratet har retningslinjer for behandling av osteoporose hvor også en forebyggende innsats prioriteres. Dosent Thomas Kjellström beskriver varselsignalene ved økt risiko for beinskjørhet, og det er også gode råd om en prøve man selv kan utføre.

Hva er osteoporose?

Osteoporose er den medisinske betegnelsen for beinskjørhet. Definisjonen på osteoporose er ganske komplisert, og det er i dag ingen klare grenser for diagnosen osteoporose hos barn, premenopausale kvinner og menn. For å kunne stille diagnosen må beintettheten måles. Det gjøres med svake røntgenstråler ved en såkalt DXA-skanning (av og til kalt DEXA, dual energy X-ray absorptiometry). Apparatet til skanningen finnes nå på de fleste sykehus eller spesialklinikk. 

Beina er avhengige av kalsium for å holde seg sterke 

Beinskjørhet er kort sagt en sykdom som fører til at beina mister en del av sitt kalsium og sin styrke. Tilstanden betyr at beina kan brekke helt av seg selv, men også ved lettere belastning, for eksempel hvis man faller eller løfter en tung gjenstand. Skjelettet består av 200 bein med forskjellige funksjoner, og beina er levende vev som gjenoppbygges kontinuerlig gjennom hele livet. Hele skjelettet skiftes ut i løpet av 10–20 år. Beina er sterkest i 20–25-årsalderen. Deretter begynner de å bli svakere. I Sverige er det ikke mer beinskjørhet enn i andre land, selv om dette iblant hevdes. I Sverige er det hvert år cirka 70 000 beinbrudd etter fall. Av disse er ca. 18 000 hoftebrudd og 10 000 brudd på ryggvirvler.

Beinskjørhet er arvelig 

Den primære årsaken er nedsatt beinmengde. Dettte skyldes flere faktorer. Arvelighet er en viktig faktor i utviklingen av beinskjørhet. En kvinne hvor mor har hatt et hoftebrudd, har gjennomsnittlig dobbelt så stor risiko som andre kvinner for å få et brudd. Beinmengden reguleres av kost, røyking og mosjon. Beinskjørhet kan skyldes andre samtidige sykdommer som kreft, nyresvikt, leddgikt, anoreksi, glutenallergi, sykdom i skjoldbruskkjertelen, primær aldosteronisme og myelom. Klimakteriet, hvor man har lavere nivåer av østrogen, er også en risikofaktor. Kjønnshormoner skal reguleres ved mistanke om beinskjørhet, siden de kan være en årsak. Men nok fysisk inaktivitet er tross alt nok den viktigste årsaken.

Varselsignaler ved beinskjørhet/osteoporose

Det er ingen tidlige symptomer, men en rekke varselsignaler:

• en stillesittende tilværelse
• tidlig klimakterium
• lav kroppsvekt
• spontane beinbrudd eller beinbrudd ved svært lav belastning
• knekk i ryggen med plutselige, kraftige smerter
• andre sykdommer, for eksempel giktsykdom, tarmsykdom, kronisk obstruktiv lungesykdom
• langvarig (mer enn tre måneder) behandling med kortison
• røyking

Beinskjørhet/osteoporose er en stille sykdom uten typisk sykdomsbilde

Det er ikke noe typisk sykdomsbilde ved beinskjørhet. Det er en stille sykdom som ikke gir noen symptomer før man rammes av et beinbrudd. Bruddet behandles på vanlig måte med stabilisering og smertelindring, og det kan være et første tegn på beinskjørhet. Det tas laboratorieprøver for å utelukke andre sykdommer som kan behandles, mens diagnosen beinskjørhet krever måling av beintettheten og/eller en røntgenundersøkelse.

Ved mistanke om beinskjørhet kan bruddrisikoen vurderes ved hjelp av FRAX-verktøyet (WHOs Fracture Risk Assessment Tool – fritt tilgjengelig via www.shef.ac.uk/FRAX/). 

Et hoftebrudd kan føre til dødsfall i forbindelse med annen samtidig sykdom

De vanligste bruddene er underarmsbrudd, typisk fra 55-årsalderen og fortrinnsvis hos kvinner. Brudd i ryggen opptrer fra 60-årsalderen, mest hos kvinner. Hoftebrudd (lårbeinsbrudd) rammer typisk begge kjønn fra 75-årsalderen. 20 prosent av pasientene med hoftebrudd dør innen et år (ofte på grunn av annen samtidig sykdom). Risikoen for hoftebrudd dobles omkring hvert femte år fra man er 70 til 90 år. Kvinner har en omtrent dobbelt så stor risiko som menn.

Det svenske sosialdirektoratets retningslinjer for osteoporosebehandling 

Generelt: 

Behandlingen skal i første omfang fokusere på å påvirke livsstil og helsetilstand ved å forbedre mobilitet og helse, forebygge fall (fysisk trening, mer sikkert miljø i hjemmet), optimere beinas stykre og overveie særlig bruddbeskyttelse (hoftebeskyttelse).

Legemiddel: 

Bifosfonater er den viktigste og best dokumenterte gruppen av legemidler for beinskjørhet. Personer med svært høy frakturrisiko, for eksempel kvinner med beinskjørhet og en tiårig risiko for fraktur på > 30 prosent (se risikovurderingen med FRAX), bør behandles med alendronsyre. Det finnes en lang rekke produsenter bak varemerkenavn som Alenat, Alendronat Fosamax. Alendronsyre gis ukentlig og er et gjennomtestet og kostnadseffektivt legemiddel med lang oppfølgingstid.

Studier har imidlertid vist at allerede et år etter at legemiddelet er skrevet ut første gang, er det kanskje bare 20 prosent av alle pasientene som tar det. Er det bivirkninger, kan man skifte ut virkestoffet med zolendronsyre, som da har annenprioritet, og i stedet gi infusjonsbehandling én gang i året. Som tredjeprioritet finnes denosumab, som ikke er et bifosfonat. Det gis som subkutan injeksjon to ganger årlig og har tilsvarende virkning og bivirkninger.

Tap av østrogen fører til økt nedbryting av beinmasse og beintap under og etter klimakteriet. Studier av minsket frakturrisiko er ikke overbevisende, og det er flere bivirkninger enn ved de andre behandlingsalternativene. Derfor anbefales ikke østrogen i dag. Hvis man derimot tar østrogen av andre grunner, for eksempel plager på grunn av klimakteriet, gir man normalt ikke ytterligere behandling som bremser nedbrytingen av beinmassen.

Andre behandlingsalternativer brukes av osteoporosespesialister til mer spesielle situasjoner. Noen andre stoffer er raloxifen, strontium og anabole steroider som PTH (biskjoldbruskkjertelhormon). 

Kalsium og vitamin D er en viktig del av behandlingen av osteoporose 

Kalsium og vitamin D som ekstra tilskudd er en hjørnestein i behandlingen av beinskjørhet og gis for å kompensere for den negative kalsiumbalansen som følger med alderen. Disse stoffene er nødvendige for å bygge opp beina, og alle personer som behandles med et legemiddel for beinskjørhet, skal ha tilskudd av dem. Den anbefalte daglige dose er for øyeblikket 400 mg kalsium og 800 IE (internasjonale enheter) vitamin D. Det er ingen grunn til å gi disse tilskuddene som eneste behandling, siden det mangler studier som viser at det minsker frakturrisikoen.

Kalsium og vitamin D alene kan imidlertid være nok til å forebygge frakturer hos personer over 80 år med dokumentert mangel på disse stoffene. Vitamin D har faktisk også en gunstig effekt som forebygging av fall. Det skyldes vitaminets virkninger på muskelfunksjonen og eventuelt også sentralnervesystemet. Rådfør deg alltid med en lege før du tar tilskudd av kalsium og vitamin D, siden kalsiuminnholdet kan bli for høyt, og det er skadelig. Du må altså ikke ta kalsium og vitamin D selv «for sikkerhets skyld».

Gode tips fra dosent Thomas Kjellström om beinskjørhet

I løpet av mitt cirka 40-årige virke som lege har jeg sett mange pasienter som er kommet inn med ambulanse og beinbrudd på grunn av filleryer eller mattekanter som har vært i veien. 

• Sørg derfor for at gulvet er helt jevnt, men selvfølgelig ikke glatt. 
• Bruk sunn fornuft, og unngå risikoer som å balansere på stoler eller bord.
• Bruk en sklisikker matte på badet. 
• Med belysning om natten unngår man mange problemer. 
• Bruk trådløs telefon så du slipper å skynde deg bort til telefonen. 
• Trapperekkverk skal være stabile og ha gripemuligheter på begge sider. 
• Ha noe godt på føttene, også innendørs. 
• Gi den eldre personen en gyngestol i stedet for et fjernsyn (en helt uvitenskapelig anbefaling!).
• Vær fysisk aktiv, og gå gjerne i raskt tempo i 30 minutter fem ganger i uken i dagslys. (Hard trening på konkurransenivå for kvinner øker derimot risikoen for forringelse av beinmassen).
• Unngå røyking.
• Spis variert, og sørg for å få et godt inntak av kalsium og vitamin D som finnes i meieriprodukter som melk, kefir, yoghurt og ost, men også i bladgrønnsakene brokkoli og spinat. Ikke begynn selv med å ta kalsium eller vitamin D (se ovenfor) som kosttilskudd.