Alt om midd

Midd har eksistert i omtrent 400 millioner år, og det antas at de flyttet inn i våre hjem for over 10 000 år siden. Du kan ikke se dem med det blotte øye, men vanligvis holder de til i senge. Siden beina deres er utstyrt med sugekopper og mothaker, kan de enkelt og bekvemt bevege seg rundt omkring i for eksempel madrasser, tepper og i møbeltekstiler. 

I og med at midd er spredt over hele verden, er de vanskelige å unngå. De eneste unntakene er arktiske og tørre områder. Som om ikke det var nok, finnes det også millioner av arter med edderkoppbeslektet midd.

Sengemidd som kilde til støvmiddallergi

Det er bare noen få middarter som kan forårsake allergiske reaksjoner, og en slik gruppe finnes i våre hjem. De kalles sengemidd, og akkurat som navnet tilsier, trives de best i sengene våre. Dessuten er det disse som forårsaker støvmiddallergi.

Mange bruker begrepet “støvallergi” i forbindelse med støvmiddallergi. Det er helt feil, siden middallergi ikke har noe med verken støv eller rengjøring å gjøre. Faktisk så overlever ikke midden i støvet. 

Det er egentlig enzymer i middens fordøyelsesprosess, og ikke midden i seg selv, som forårsaker allergiske symptomer. Hver midd produserer cirka 20 avføringspartikler hvert døgn, og disse enzymene er kraftige allergener som setter seg på avføringen. 

En madrass som inneholder midd kan bære på millioner av allergifremkallende partikler. For de mest sensitive allergikerne kan dette være alvorlig, siden kun noen få partikler i luftveiene kan være nok til å forårsake problemer.

Trenger fuktighet, varme og mørke

Sengemidd mangler øyne, og de puster gjennom huden. Fuktigheten fra omgivelsene er viktig for at de skal være i stand til å opprettholde en tilstrekkelig vannbalanse. Fuktighet, sammen med varme og mørke, er også en forutsetning for at midden skal kunne være i stand til å reprodusere seg. De overlever imidlertid også ved lav fuktighet eller temperatur, men da kan de ikke reprodusere seg. Sengemiddens overlevelsesstrategi er at de slår seg sammen, og kan dermed beskytte hverandre og sørge for at noen overlever. Det er kun under svært kalde eller tørre forhold at de dør. 

Sengemidden er altetende, men deres viktigste føde er hudrester, som det finnes nok av i sengene. Det holder med noen få gram hudflak for å mate millioner av midd. Det er derfor sengen er deres optimale habitat – og derfor også den største allergene kilden i hjemmet. 

Den normale levetiden for sengemidd er ikke mer enn et par måneder, men det hele avhenger av luftfuktighet og temperatur. I løpet av levetiden rekker hunnen å legge mellom 30 og 100 egg. Kort sagt kan man si at om tilgjengeligheten på fuktighet, varme og mat er god, kan midden øke og bli til  flere millioner på bare ett år.

Motstandsdyktige skapninger 

Midd er svært utholdende skapninger, noe som betyr at de tåler store variasjoner innen fuktighet, varme og mat. Lange tørkeperioder er ikke noe problem, og de kan overleve selv om de mister 50 prosent av sin egen kroppsvekt. 

Den raskeste økningen av midd skjer når den relative luftfuktigheten er på 70-80 prosent, men de trives godt ned i mot 50 prosent. En luftfuktighet på 35-45 prosent vil sannsynligvis føre til at de slutter å reprodusere seg. Den høye fuktigheten og temperaturen er grunnen til at sengemidden trives så godt i en seng som er i bruk. Det holder at luftfuktigheten er høy i bare noen få timer, noe den er i løpet av en natts søvn, for at midden skal overleve. Da gjør det ingenting at luftfuktigheten ligger på 10-15 prosent resten av dagen. 

Luftfuktigheten i en bolig økes først og fremst grunnet mangel på ventilasjon og innendørs klestørking. Derfor er det først og fremst god ventilasjon som skal til for å lindre eventuelle allergier. I tillegg kan allergivennlige laken bidra til å redusere faren for å inhalere allergener i sengen.