Normalt er det personer over 60 år som rammes av lungekreft, men stadig flere under 60 år får det i dag. Det kan henge sammen med at røyking, som er den største enkeltårsaken til lungekreft, fortsatt er et problem i samfunnet. I dag fokuseres det ikke så mye på stigmatisering av røyking, men mer på å utvikle nye, mer effektive, behandlingsmetoder og stille diagnose i god tid.

To hovedtyper – flere undergrupper

Det er to hovedtyper lungekreft: småcellet lungekreft og ikke-småcellet lungekreft. Ikke-småcellet lungekreft tegner seg for cirka 85 prosent av alle krefttilfeller og kan deles inn i en rekke undergrupper.

– Det har skjedd en endring i klassifiseringen av lungekreft, forteller Fredrik Enlund, dosent og avdelingssjef for genanalyse og cytogenetikk på Sahlgrenska universitetssykehus. Tidligere så man bare på kreftcellenes utseende, men nå kan man også dele dem inn i ytterligere undergrupper ved å bestemme DNA-mutasjoner og kromosomforandringer. Når man har bestemt en ny undergruppe, er det mulig å forske i den og skreddersy behandlingen til nettopp denne typen lungekreft. Det gir bedre resultater med færre bivirkninger. Det er derfor viktig at legen undersøker deg som er pasient for forskjellige markører for på den måten å kunne finne fram til den beste behandlingen, fortsetter Fredrik Enlund.

Ikke-småcellet lungekreft oppstår som regel i de store luftveiene, mens småcellet lungekreft på grunn av den måten den vokser på, er uberegnelig og kan vokse svært raskt og dermed raskere diagnostiseres.

Årsaker til lungekreft

Som mennesker rammes vi av forskjellige sykdommer av forskjellige årsaker – noen ganger bestemmes den utløsende faktoren av genetikk og andre ganger av ytre påvirkninger. Når vi snakker om lungekreft, er det vanskelig ikke å nevne røyking som den absolutt vesentligste årsak til sykdommen. Andre årsaker er asbest og radon. Utsetter man seg for flere av disse faktorene, stiger risikoen for å få sykdommen.

Røyking er årsaken til 95 prosent av alle tilfeller av lungekreft. At vi røyker og et økende antall unge igjen har begynt å røyke, er tegn på at vi ikke er klar over og/eller oppmerksomme på risikoene ved røyking. Å begynne å røyke kan også handle om at de unge gjør opprør, eller at de gir etter for gruppepress. Slutter man å røyke, er det ikke bare risikoen for lungekreft man reduserer, man forbedrer sin generelle helsetilstand. En del av arbeidet med å minske antallet tilfeller handler om å forebygge og informere om risikoer ved røyking, og vi kan alle påvirke omgivelsene så de forhåpentlig slutter eller ikke begynner å røyke.

Økning i antall rammede

Bengt Bergman er lungelege og jobber også på Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg. Han mener at antallet rammede personer har en tendens til å stige hvert år.

– Prognosen for antall nye tilfeller av lungekreft avhenger litt av hvordan man regner. Antallet tilfeller stiger en smule hvert år, mens insidensen (antall tilfeller / 100 000) og den aldersstandardiserte insidensen (antall tilfeller / 100 000 korrigert for aldersforskyvninger) har flatet ut de tre–fire siste årene og kanskje har en tendens til å falle (se mer i den svenske Socialstyrelsens «Cancer Incidence in Sweden» (ekstern lenke). Dette kan tolkes som at den faktiske økningen i antall tilfeller i noen grad skyldes en aldrende befolkning (sykdommen øker i takt med alderen).

Den langsiktige tendensen har vært en jevn økning i forekomsten blant kvinner og et lite fall blant menn, noe som igjen skyldes forskjellige røykevaner blant menn og kvinner fra etterkrigstiden (kvinner røyker mer enn menn). Med tanke på utflatingen de tre–fire siste årene mener Bengt Bergman at det er vanskelig å komme med en god prognose for de ti neste årene.

Symptomer på lungekreft

Har du plutselig begynt å hoste uvanlig mye, og er du røyker eller har vært utsatt for asbest og radon? Da bør du være oppmerksom på helsen siden det kan være tegn på lungekreft.

Det kan dreie seg om tørrhoste, eller at du hoster opp blod – så hvis du hoster mer enn du burde, eller du plutselig hoster ekstra mye, bør du kontakte legen og få foretatt en grundig undersøkelse. Som med mange andre sykdommer er tidlig konstatering og påbegynt behandling alltid en fordel med hensyn til hvordan sykdommen skal utvikle seg eller hindres i å utvikle seg. Et av de store problemene er at lungekreft for ofte oppdages på et sent tidspunkt og deretter er vanskeligere å behandle.

Andre tegn på at du kan være rammet, er problemer med pusten og brystsmerter. Du klarer kanskje ikke lenger å gå i trapper uten å bli svært andpusten, og/eller du får smerter i brystet og det piper og/eller hveser når du trekker pusten?

Det kan være tegn på lungekreft, og du bør gå til lege for å bli undersøkt. Dårlig kondisjon kan også være tegn på andre livsstilssykdommer som er underbehandlet, for eksempel astma, KOLS eller hjertesykdom.

Det er viktig å være oppmerksom på helsen. Det skap god mulighet for å oppdage når noe er annerledes eller skiller seg fra det «normale». Helsen påvirkes i forbindelse med sykdom, og hvis du utsetter deg selv for risiko (røyking, asbest, radon), er det enda viktigere å være oppmerksom og oppsøke lege.

Behandling av lungekreft – operasjon og strålebehandling

Hvis legen har mistanke om at du har lungekreft, sendes du til en røntgenundersøkelse. Man kan normalt se på røntgenbildene om du har sykdommen, og allerede her fastslås diagnosen. Du kan videre bli CT-skannet og undersøkt med PET (posisjonsemisjonstomografi) og får kontrollert lungefunksjonen.

Operasjon En av de vanligste behandlingsmetodene er kirurgi, hvor tumoren eller tumorene fjernes ved en operasjon. Denne behandlingen er særlig effektiv når sykdommen er oppdaget relativt tidlig og ikke har spredt seg. Denne behandlingen kalles lobektomi og innebærer at man kirurgisk fjerner den lungeklaffen hvor tumoren er. Vokser tumoren i mer enn én lungeklaff, fjernes også disse.

Strålebehandling En annen vanlig behandlingsform er strålebehandling. Stråling brukes enten alene eller i kombinasjon med cytostatika (legemidler for å behandle kreft). Ved behandling med cytostatika kan man krympe kreften og i beste fall fjerne den helt.

Behandling av lungekreft – målrettet behandling

Gjennom forskning har man kunnet utvikle nye behandlingsmetoder som har vist seg å være effektive. Disse behandlingene tar utgangspunkt i den spesifikke krefttypen du har.

Lungekreft finnes i to typer som tidligere nevnt: småcellet og ikke-småcellet lungekreft. Sistnevnte er den vanligste formen, og omkring 10–15 prosent av pasienter med ikke-småcellet lungekreft har mutasjoner i tumorcellen som kan bidra til rask spredning. Ved å blokkere disse mutasjonene kan det skapes målrettede behandlingsmetoder. Målrettet behandling kan føre til en mer effektiv behandling og redusert behov for å bruke mange forskjellige legemidler. Behandlingen er basert på selve tumorens størrelse, spredning, type og det stadium sykdommen befinner seg i. De nyeste nasjonale retningslinjene for behandling av lungekreft anbefaler å bruke målrettet behandlingsterapi som «førstelinjebehandling».

Behandling av lungekreft – immunterapi

Immunterapi som monoterapi, i kombinasjon med kjemoterapi eller dobbelt immunterapi sammen med kjemoterapi, er i dag en rutinebehandling for pasienter med ikke-småcellet lungekreft. Immunterapi kan gis både som førstelinjebehandling og ved tilbakefall. Immunterapi betyr at man i stedet for å behandle kreften med giftstoffer styrker kroppens immunforsvar, slik at det får hjelp til å slå ut kreften. Behandlingen er ikke rettet mot selve tumoren, men immunsystemet og setter immunsystemet i stand til å oppdage og angripe kreftcellene. Forskning viser at det også kan gi et langvarig, sterkt og tilpasset forsvar mot kreft. Immunterapi anbefales til pasienter med tumorer som ikke er positive for mutasjoner av EGFR eller ALK. For disse pasientene finnes det målrettede legemidler.

Immunterapi kan gi bivirkninger siden immunforsvaret også kan angripe friske kroppsdeler. Bivirkninger er imidlertid mye sjeldnere i forhold til kjemoterapi, og det er også en annen type bivirkninger. Generelt kan det sies at bivirkningene har tendens til å være mildere. Immunterapi anses for å være banebrytende og gir nytt håp til mange pasienter som er rammet av lungekreft.

Presisering av typen lungekreft

Det er et faktum at jo flere effektive behandlingsmetoder man har, desto bedre kan man behandle deg som pasient. Ved å presisere typen lungekreft hars legene mulighet til å behandle den enkelte pasient med den riktige metoden. I tilfellet med EGFR-mutasjoner har det vist seg at behandling av mutasjonen med et legemiddel antakelig er mer effektivt enn noen av de andre behandlingsformene og anbefales i mange tilfeller. For de pasientene som ikke har mutasjonen, er det behandling med kjemoterapi. Les mer om bivirkninger ved kreftbehandling.

Individuelt tilpasset behandling øker forutsetningene for at hver pasient får optimal behandling, og det skaper bedre muligheter for behandling. Det er fortsatt viktig å være klar over at lungekreft tross alt kan ha en dårlig prognose – normalt rammes du av sykdommen sent i livet. Det kan bety at når diagnosen stilles, har kreften allerede spredt seg, og en tidlig diagnose kan derfor utgjøre en forskjell.

Nasjonale retningslinjer

Selv om lungekreft er svært utbredt, ble det først presentert nasjonale retningslinjer for lungekreft i 2010. Det er retningslinjer hvor formålet er å skape likeverdig og optimal behandling i Sverige. Retningslinjene ble oppdatert i 2011 og i 2015. Et omfattende behandlingsprogram er en del av disse retningslinjene.

Det overordnede formålet med et nasjonalt behandlingsprogram er å tilby leger og helsepersonell en felles kunnskapsbase som er en av forutsetningene for likeverdig behandling. Det nasjonale behandlingsprogrammet for lungekreft omfatter også lungehinnekreft, og alle pasienter med disse diagnosene skal registreres i det nasjonale lungekreftregisteret. Lungehinnekreft kalles også malignt pleuramesoteliom. Det er en uvanlig sykdom som normalt skyldes at en person har pustet inn asbest. Behandlingsprogrammet gjennomgås årlig med tanke på eventuell revisjon og offentliggjøres på det regionale kreftsenters hjemmeside.

Et liv med lungekreft

Pasienter lever i dag lenger enn før takket være forbedrede diagnosemetoder, bedre behandlingsmetoder og mer forskning. Med de nasjonale retningslinjene og ny forskning er det håp om at det vil bli mulig å forbedre livskvaliteten ytterligere for de rammede. Siden røyking er en alvorlig og ofte stigmatiserende risikofaktor i forbindelse med lungekreft, er det viktig at forskningen også fokuserer på forebygging. Forebyggingen skal medføre at færre begynner å røyke, at røykeren får effektiv hjelp, og at det utvikles en behandlingsplan for røykere hvor målet er å bli røykfri, slik at man kan unngå og redusere antallet mennesker som får lungekreft. Bengt Bergmans råd til pasienter (eller friske lesere) er helt enkelt å slutte eller aldri begynne å røyke.

– 80–90 prosent av alle tilfeller av lungekreft skyldes hovedsakelig tobakksrøyking! Det viktigste er at du kontakter lege og ber om en undersøkelse på grunn av nyoppstått hoste som har vart mer enn to–tre uker, eller på grunn av kronisk hoste som endrer karakter, særlig for deg som er røyker eller tidligere røyker og er over 45 år.

Har du vært rammet av lungekreft, anbefaler Bengt Bergman at du melder deg inn i en pasientforening som kan gi deg en sterkere stemme og være en viktig medspiller i utviklingen av behandlinger. Som lungekreftpasient er du langt fra alene. Lungekreftforeningene jobber for eksempel for å være meningsdannende og forbedre behandlingen av lungekreft. Samtidig vil de fokusere på de pasientene som er rammet, og unngå at det fokuseseres på valget av «dårlig livsstil» og i stedet fokusere på hjelpe og støtte.

Kjenner du deg igjen i noen av de symptomene vi har beskrevet? Ikke nøl med å kontakte lege. For deg som er rammet av lungekreft eller er pårørende til en person med lungekreft, kan det være lurt å kontakte en pasientforening for å utveksle erfaringer og tanker med andre pasienter og /eller pårørende, men også sikre at du får den behandling og omtanke du trenger!

Vanligvis er det personer over 60 år som rammes, men stadig flere yngre får lungekreft. Dette kan forklares med at røyking, som er den aller største risikofaktoren, fortsatt er et samfunnsproblem. 

To hovedtyper – flere undergrupper

Det finnes to hovedtyper av lungekreft, småcellet og ikke-småcellet lungekreft. Den ikke-småcellede lungekreften står for cirka 85 % av alle krefttilfeller i tillegg et antall undergrupper. 

– Det har skjedd en forandring med hensyn til klassifisering av lungekreft. Der vi tidligere bare så på kreftcellenes utseende kan vi nå også dele dem inn i undergrupper ved å bestemme DNA-mutasjoner og kromosomforandringer, sier Fredrik Enlund, dosent og avdelingsdirektør ved Genanalyse og Cytogenetikk ved Sahlgrenska Universitetssykehus. Når en ny undergruppe blir oppdaget, gir det mulighet for å forske frem skreddersydde behandlingsmetoder som kan anvendes direkte på den aktuelle krefttypen. Resultatet er bedre behandlingsresultater og færre bivirkninger for pasientene. Det er derfor viktig å teste DNA/RNA-profilen for den spesifikke kreftformen for å kunne bedømme hvilken behandling som har størst effekt, fortsetter Fredrik Enlund. 

For en av disse undergruppene, kreft med såkalt EGFR-mutasjon, finnes en målstyrt behandlingsmetode. Det er i dag mulig å foreta EGFR-testing på alle sykehus. De sykehusene som er kommet lengst, og som tester den største andelen av pasientene for EFGR, er sykehuset i Norrland i tillegg til alle sykehusene i Norge. De europeiske retningslinjene (ESMO-guidelines) anbefaler å teste EGFR-mutasjon hos alle som har ikke-småcellet lungekreft. Spør legen din om du har fått en slik test. 

– De seneste to årene har vi også begynt å teste en annen kromosomforandring som kalles EML4-ALK. Den finnes hos cirka 3-5 % av dem som har ikke-småcellet lungekreft. Det finnes nå en behandling som er tilpasset også denne forandringen, en såkalt ALK-inhibitor sier Fredrik Enlund.

Ikke-småcellet lungekreft oppstår oftest i de store luftveiene. Den småcellede lungekreften er gjennom måten den vokser på uforutsigbar, kan vokse svært raskt og kan derfor også oppdages tidlig i sykdomsforløpet. 

Årsaker til lungekreft

Vi mennesker kan rammes av ulike sykdommer av ulike årsaker – iblant er den utløsende faktoren genetisk, iblant er ytre påvirkninger viktigere. Når vi snakker om lungekreft er det vanskelig å komme unna røyking, som er den fremste årsaken til lungekreft. Kreften kan i tillegg forårsakes av asbest og radon. Dersom du blander flere risikofaktorer, forsterkes de, og risikoen for å få lungekreft øker. 

Røyking står alene for 95 % av tilfellene av lungekreft. At vi fortsatt røyker, og at røyking blant unge øker, er et tegn på at vi ikke forstår og/eller gjør omgivelsene oppmerksomme på farene ved røyking. For mange unge handler det kanskje til og med om å gjøre opprør mot voksenverdenen, eller at gruppepresset blir for stort. Slutter du å røyke, forbedrer du både din egen generelle helsetilstand og reduserer risikoen for å rammes av lungekreft. En del av arbeidet med å redusere antallet tilfeller av lungekreft handler om forebygging og om å informere om farene ved røyking. Et annet faktum er at vi alle kan påvirke våre omgivelser til å slutte å røyke, eller ikke begynne i det hele tatt. 

Symptomer på lungekreft

Har du begynt å hoste mer enn vanlig, røyker, eller har vært i risikomiljøer der det forekommer asbest eller radon? Da bør du være oppmerksom på helsetilstanden din, da dette kan være tegn på lungekreft.

Det kan dreie seg om tørrhoste, eller at du hoster opp blod. Uansett, om du hoster uventet og mistenkelig mye, skal du kontakte Legevakten og få tatt en grundig undersøkelse. Som ved mange andre sykdommer er det alltid en fordel om lungekreft oppdages tidlig og behandlingen kan settes i gang snarest mulig. Dette kan ha følger for hvordan sykdommen utvikler seg, eller for å hindre videre utvikling. 

Andre tegn på at du har lungekreft er problemer med å puste og smerte i brystkassen. Du orker kanskje ikke gå i trapper lenger eller å gå en tur uten å bli svært tungpustet? Eller kanskje får du vondt i brystet og det piper og/eller hveser når du puster?

Alt dette kan være tegn på lungekreft og bør kontrolleres av lege. Dårlig kondisjon kan i tillegg være tegn på andre faktorer som reduserer livskvaliteten, som underbehandlet astma/kols, eller hjertesykdom. 

At du har en formening om din generelle helsetilstand er alltid å anbefale. Slik kan du oppdage når noe inntreffer som skiller seg fra det ”normale”. Sykdom påvirker helsen din, og dersom du er klar over at du utsetter deg for risiko (røyking, asbest, radon), er det enda viktigere å være oppmerksom på helseproblemer og kontakte lege.

Behandling av lungekreft

Om legen din har mistanke om lungekreft, foretas det først og fremst en røntgenundersøkelse der det er størst mulighet for å se og oppdage sykdommen direkte på røntgenbildene, og på den måten fastslå diagnosen. 

Lungekreft finnes altså som småcellet og ikke-småcellet lungekreft. Sistnevnte er den absolutt vanligste formen. Omtrent 10-15 % av pasienter med småcellet lungekreft har en spesifikk mutasjon i kreftcellen som kan bidra til rask spredning. Gjennom å blokkere denne mutasjonen i EGFR- genet (epidermal vekstfaktorreseptor), kan man benytte målstyrte behandlingsmetoder. Disse bidrar ikke bare til mer effektive behandlinger, men medfører færre medisiner. I behandlingen av lungekreft går man ut fra størrelsen på tumoren, spredning, type og stadium av sykdommen.

En av de vanligste metodene for å helbrede lungekreftpasienter er å operere bort tumoren(e). Denne operasjonen er særlig effektiv dersom sykdommen oppdages på et tidlig stadium og tumoren ikke har rukket å spre seg. Operasjonen kalles lobektomi. Det innebærer at man opererer bort lungeklaffen hvor tumoren befinner seg. Vokser tumoren i mer enn én av klaffene, opererer man bort hele lungen (pulmektomi).

En annen vanlig kreftbehandling er strålebehandling. Dette gjelder også for lungekreft. Man anvender enten stråling alene eller i kombinasjon med cystostatika (legemidler for å behandle kreft). Ved bruk av kreftmedisiner kan man krympe kreften og i beste fall kan man bli helt fri fra sykdommen. 

Forskning viser at legemidler som direkte hjelper til med å blokkere aktiviteten i kreftmutasjonen er en effektiv behandling for å hindre kreften i å spre seg. En forutsetning for at denne typen behandling skal fungere er at pasienten bare har den spesifikke mutasjonen som behandlingen er ment for (mutasjon i EGFR-genet eller EML4-ALK fusjonen). De nye nasjonale retningslinjene for behandling av lungekreft anbefaler målrettet EGFR-hemmende terapi som ”førstelinjebehandling”. 

Faktum er at jo flere effektive behandlingsmetoder man har, desto bedre kan man behandle deg som pasient. Ved å spesifisere hvilken form for lungekreft det handler om, får leger muligheten for å behandle rett pasient med rett metode. I tilfellet med EGFR-mutasjonen viser det seg at behandling av mutasjonen med legemidler er antatt å være mer effektivt enn noen av de andre behandlingsmetodene. For pasienter som ikke har denne mutasjonen er behandling med cystostatika fortsatt mer effektiv. Iblant vil pasienten bli uvel som følge av behandlingen.

Individtilpasset behandling øker forutsetningene for at hver enkelt pasient får optimal behandling og gir større muligheter for helbredelse av lungekreft. Det er fortsatt viktig å være klar over at lungekreft tross alt har dårlig prognose – ofte rammes du av sykdommen sent i livet. Det betyr at når man har mulighet for å fastslå diagnosen, har kreften allerede spredt seg.

Forskning på lungekreft

Forskningen på lungekreft har blant annet resultert i at man har oppdaget nye mutasjoner og utviklet legemidler som behandler disse mutasjonene spesifikt.

– En behandling som det forskes mye på, er avsatt til tumorer med overskudd av MET-genet der man har fått frem legemidler som er skreddersydd for akkurat denne forandringen. Kliniske tester pågår i USA, sier Fredrik Enlund. 

Ettersom røyking er en alvorlig og stigmatiserende risikofaktor i sammenheng med lungekreft, er det viktig å fokusere forskningen på preventive tiltak, at man forsøker å unngå at folk begynner å røyke, og at de som røyker får effektiv hjelp. Målet er å etablere en behandlingskjede der hensikten er å bli helt røykfri og slik sørge for at antall mennesker som blir rammet av lungekreft går ned. Det er bare fordeler ved å slutte å røyke!

Å leve med lungekreft

Som lungekreftpasient er du langt fra alene. Blant annet arbeider Kreftforeningen for å skape en opinion for å bedre helsetilbudet med hensyn til lungekreft, løfte frem pasienter som er rammet, unngå fokus på ”dårlig livsstil” og i stedet bidra med hjelp og støtte. 

Kjenner du deg igjen i noen av de symptomene vi har beskrevet? Ikke nøl med å kontakte lege. For deg som er rammet av lungekreft anbefaler vi å ta kontakt med for eksempel Kreftforeningen. Å dele erfaringer og tanker med andre pasienter og/eller pårørende er en god hjelp. Forsikre deg om at du får den omsorgen og hjelpen du trenger.