Lungebetennelse skyldes normalt en infeksjon med virus eller bakterier, for eksempel pneumokokker. Lungebetennelse kan også komme som en komplikasjon ved en vanlig forkjølelse eller influensa og utvikle seg til en alvorlig tilstand.
Symptomer på lungebetennelse
Lungebetennelse starter som regel med en vanlig forkjølelse med hoste, feber og vondt i halsen, som forverres etter noen dager. Et annet symptom er smerter i brystet når man puster inn, ofte i kombinasjon med hoste samtidig som man blir andpusten. Symptomer kan imidlertid variere fra person til person. Etter et par dager kan man få hoste med slim som kan være gulaktig hvis betennelsen skyldes bakterier. Hvis det er snakk om virus, kan symptomene bare være ømhet i halsen og feber. Etter en forkjølelse eller influensa er kroppens barriere mot infeksjoner i lungene nedsatt, og en bakteriell infeksjon kan komme sekundært når du akkurat har begynt å føle deg bedre igjen.
Når skal du oppsøke lege?
Hvis du har mistanke om at du har lungebetennelse, skal du kontakte lege.
Årsaker til lungebetennelse
Lungebetennelse kan være forårsaket av bakterier, virus, parasitter, sopp og andre lokalirriterende stoffer som er pustet inn. Normalt forårsakes lungebetennelse av bakterier, Streptococcus pneumoniae.
Hos små barn og voksne over 50 år skyldes det oftest pneumokokkbakterien. Smitten kommer hovedsakelig fra små barn. Omkring 50 prosent av alle barn under to år bærer pneumokokker i nese og svelg og kan smitte selv om de ikke selv er syke.
Hos unge voksne forårsakes lungebetennelse ofte av en mykoplasmabakterie. Selv forskjellige virus som influensa og RS-virus kan forårsake lungebetennelse.
Lungebetennelse overføres via dråper. Hvis en person hoster, nyser eller puster ut, spres små dråper som inneholder virus. Du kan bli smittet hvis du får dråpene i munn, nese eller øyne.
I visse tilfeller kan man få lungebetennelse som en komplikasjon i forbindelse med forkjølelse eller influensa. Det skyldes at slimhinnen i luftveiene er skadet av virusinfeksjonen og ikke kan bekjempe bakteriene effektivt.
Alle kan bli rammet
Lungebetennelse kan ramme personer i alle aldre, men er særlig utbredt hos personer med nedsatt immunforsvar. Det gjelder særlig små barn under to år hvor immunforsvaret ikke er fullt utviklet, og eldre hvor immunforsvaret begynner å svekkes. Risikoen for å bli smittet øker allerede i 50-årsalderen, og det er en markant økning etter 65 år.
Risikoen øker også hvis du har andre sykdommer som svekker hjerte- eller lungefunksjonen, for eksempel KOLS eller astma, eller hvis du røyker. Det er også økt risiko for lungebetennelse hvis du tidligere har hatt sykdommen.
Behandling av lungebetennelse
Lungebetennelse skal behandles av lege, og den vanligste behandlingen er antibiotika. Den vanligste behandlingen av pneumokokker skjer med antibiotika hvis betennelsen skyldes denne bakterien. Du bør unngå fysisk anstrengelse når du har feber og føler deg dårlig. Så snart du har det litt bedre, bør du unngå å ligge ned, siden det forringer lungenes arbeidsevne og kan trekke sykdommen i langdrag. Når du har det bedre, er korte gåturer en god vei til helbredelse.
Hvor lang tid det tar å bli frisk, avhenger av helsetilstanden før sykdommen. Det vanligste er at lungebetennelse som behandles med antibiotika, kureres innen en måneder, men du kan fortsatt ha hoste og føle tretthet en stund etter. Hvis infeksjonen blir så alvorlig at det krever innleggelse, tar det normalt lengre tid å bli frisk siden kroppens immunforsvar er blitt mer påvirket. Barn pleier å få det bedre innen kort tid, men kan føle seg trette og hoste i opptil en måned etter bedring.
Hvis det er snakk om en virusinfeksjon, finnes det i dag ingen egentlig behandling. Samtidig er prognosen god siden en virusinfeksjon er mindre alvorlig enn en bakteriell infeksjon.
Hvis sykdommen ikke umiddelbart kureres, må legen undersøke om det kan finnes andre årsaker til lungebetennelsen, og ut fra dette iverksette ytterligere behandling.
Forebygging av lungebetennelse
Å leve et aktivt liv med riktig mengde mosjon og gode spise- og sovevaner forbedrer kroppens forsvar mot infeksjoner generelt. Du bør unngå å røyke siden røyking medfører et generelt dårligere immunforsvar. Langvarig stress kan også svekke immunsystemet.
Andre tiltak for å redusere risikoen for infeksjon omfatter håndvask og spriting av hender ofte samt å unngå store forsamlinger. Vaksinasjon mot pneumokokker kan anbefales som beste forebygging av risikoen for å få pneumokokk-lungebetennelse hvis du daglig beveger deg i miljøer med mange mennesker og særlig små barn.
Pneumokokkvaksine for beste beskyttelse
Siden influensa kan utvikle seg til lungebetennelse, er det godt å bli vaksinert mot både influensa og pneumokokker, som er den vanlige årsaken til lungebetennelse. Særlig hvis du tilhører en såkalt risikogruppe – er eldre enn 65 år, har en hjerte- eller lungesykdom, diabetes eller av andre grunner har svekket immunforsvar.
En influensavaksine varer normalt én sesong, og derfor kan det være lurt å kontrollere vaksinebeskyttelsen regelmessig. Det finnes i dag to typer pneumokokkvaksine for voksne.
- polysakkaridvaksine (PPV) som beskytter mot hjernehinnebetennelse gir en bredere beskyttelse, anbefales til alle risikogrupper.
- Konjugatvaksine (PCV) som har vært brukt innenfor rammen av det svenske barnevaksinasjonsprogrammet siden 2009, anbefales til visse risikogrupper.
Mange regioner tilbyr vaksinasjon med PPV til personer i grupper med høy risiko for alvorlig pneumokokkinfeksjon og til alle over 65 år. Vaksinen gis normalt i forbindelse med influensavaksinen om høsten, men du kan vaksineres mot pneumokokksykdom året rundt. Noen regioner tilbyr vaksinen gratis, mens andre krever betaling. En kombinasjon av PPV og PCV gis til de gruppene som har en svært høy risiko for alvorlig pneumokokkinfeksjon.
Pneumokokker er bakterier som normalt forekommer i nese og svelg hos barn og voksne, men de kan også forårsake forskjellige infeksjoner. Et bakterieangrep av pneumokokker kan føre til mindre alvorlige sykdommer som øreinfeksjoner og bihulebetennelse. Men pneumokokker er også en vanlig årsak til alvorlige, i verste fall livstruende, infeksjoner som lungebetennelse, blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Vaksinen beskytter mot de mest alvorlige formene for pneumokokkinfeksjoner.
Konjugatvaksinen påvirker også hvordan pneumokokkbakterien bæres, noe som betyr at personer som vaksineres i mindre utstrekning sprer smitten videre. Vaksinasjon mot pneumokokker reduserer risikoen for infeksjon og utvikling av lungebetennelse og dermed behovet for behandling med antibiotika. Dessuten kan den bekjempe spredningen av antibiotikaresistente pneumokokker i verden.
Nye retningslinjer fra 2020
I de oppdaterte retningslinjene fra 2020 anbefaler svenske helsemyndigheter at det tilbys pneumokokkvaksinasjon til nedenstående risikogrupper. Det er ofte behov for en individuell vurdering. Vurderingen tar blant annet utgangspunkt i den tilgrunnliggende sykdommen, om personen har én eller flere risikofaktorer, kunnskap om vaksineeffekten i den relevante risikogruppen og tid i forhold til eventuell operasjon eller behandling.
Risikogrupper – voksne og barn over to år med
- kronisk hjertesykdom, leversykdom, lungesykdom (KOLS, alvorlig astma) og/eller nyresvikt
- tilstand som fører til nedsatt lungefunksjon eller nedsatt hostekraft, slik at det samler seg slim
- diabetes mellitus
- røykere
- jobb som sveiser og utsatt for giftig røyk på arbeidsplassen
- 65 år eller eldre
Til personer som passer inn i en av ovenstående grupper, anbefales bare polysakkarid-pneumokokkvaksine (PPV). For risikogruppene nedenfor anbefales en dose konjugert pneumokokkvaksine (PCV) og en dose PPV. PPV-dosen gis minst to måneder etter PCV-dosen.
- bortoperert milt, tilstander som medfører manglende miltfunksjon, planlagt operasjon for å fjerne milten
- lekkasje av hjerne- og ryggmargsvæske (lekkasje eller barriereskade som følge av kirurgi eller traume på kraniet)
- nedsatt immunforsvar (person som har gjennomgått stamcelle- eller beinmargstransplantasjon. personer med blodkreft, sigdcelleanemi og lungekreft. nedsatt immunforsvar på grunn av behandling, for eksempel med biologiske legemidler som TNF-alfahemmere, monoklonale antistoffer eller cellegift)
- inoperert høreimplantat (såkalt cochleaimplantat)
- cystisk fibrose
- organtransplantasjon
Vaksinasjonsplan for personer med svært høy risiko for alvorlig pneumokokksykdom.
- ikke vaksinert med pneumokokkvaksine – én dose PCV etterfulgt av én dose PPV minst to måneder etter PCV-dosen
- tidligere vaksinert med konjugatvaksine – én dose PPV minst to måneder etter den siste dosen med konjugatvaksine
- tidligere vaksinert med polysakkaridvaksine (PPV) – én dose PCV minst ett år etter den siste PPV-dosen
- barn i risikogrupper som har fått PCV innenfor det generelle vaksinasjonsprogrammet – én dose PPV fra to år, men minst to måneder etter den siste gitte PCV-dosen
For personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon, anbefales en særlig tidsplan.
Revaksinasjon med PPV anbefales rutinemessig til personer med nedsatt miltfunksjon, men det vurderes også til andre mennesker med høy risiko for alvorlig pneumokokksykdom. Det skal ha gått minst fem år siden den siste PPV-dosen.
Egenomsorg ved lungebetennelse
Hvis du får lungebetennelse, bør du primært unngå fysisk anstrengelse og sørge for å få masse hvile. Anstrengelse øker pustefrekvensen, og hvis du har hoste, blir det bare verre. Lungebetennelse gjør at du blir trett, og derfor har kroppen bruk for tid til å komme seg.
Hvis du er plaget av hostan, kan du bruke hostemedisin. Feber forekommer ikke hos alle, men bruk gjerne et febernedsettende middel hvis det er nødvendig.
Flere gode råd ved lungebetennelse
- Lungene fungerer best i stående posisjon – bruk flere puter under hodet når du sover.
- Avstå fra å røyke – det irriterer luftveiene og forverrer hosten.
- Tenk på hygienen – bakterier spres via kontakt. Bruk håndsprit, så beskytter du også andre.
- Ved hoste kan det være bra å drikke mye siden det kan gjøre slimet det lettere å hoste opp slimet.
Lungebetennelse kan ramme deg mer enn én gang, og det kan derfor være lurt å la seg vaksinere. Hvis du er over 65 år, bør du derfor sjekke vaksinasjonsbeskyttelsen og vurdere vaksinasjon mot pneumokokker. Var særlig forsiktig hvis du tilhører en av risikogruppene. Snakk med lege eller det lokale vaksinasjonssenteret hvis du er i tvil om noe.
