Alt om inkontinens – urinblæreproblemer og stressinkontinens

Å lide av inkontinens og problemer med å tømme blæren kan være forbundet med skam og være en sosial hindring siden mange rammes når de for eksempel trener eller bare hoster og ler. Det er imidlertid ikke noe å skamme seg over, og man er langt fra alene om lidelsen. Problemer med urinblæren kan være forbundet med inkontinens (urinlekkasje) eller urinretensjon (problemer med å tømme blæren), noe som kan skyldes alder, fysisk sykdom eller nerveskade. Men det kan også være at du rett og slett anstrenger deg og kroppen. Det anslås at hver femte kvinne eller mann over 40 år har en overaktiv blære, og alle kan bli rammet. I dag finnes det medisin, treningsprogrammer og hjelpemidler som gjør at livet kan bli normalt igjen.

Inkontinens – når blæren er utett

Inkontinens, eller urinlekkasje som det også kalles, kan være alt fra få dråper til at hele blæren tømmes ufrivillig. Å tisse på seg eller lekke urin er et stort problem for mange. Hundretusenvis av menn og kvinner lider av inkontinens og særlig av overaktiv blære.

Inkontinens og problemer med blæren betraktes ofte som et utpreget kvinnelig problem, men faktisk er nesten like mange rammet av sykdommen. Årsaker til inkontinens er nevrologiske sykdommer eller nevrogene skader som multippel sklerose (MS), slag, Parkinsons, ryggmargsskade og diabetes. Hos menn er de vanligste årsakene prostataproblemer, prostataoperasjon og forstørret prostata.

Stressinkontinens

Det finnes forskjellige former for blæreproblemer, som behandles forskjellig. Det vanligste er overaktiv blære, stressinkontinens og en kombinasjon av begge, såkalt blandingsinkontinens. Stressinkontinens er den vanligste formen for inkontinens og gir problemer når man hoster, ler eller løfter tungt, altså belaster bekkenbunnen. Anstrengelsen vil forårsake små skvetter av urin.

1. Overaktiv blære er et fellesnavn for problemer med hyppig vannlating, hyppige toalettbesøk og/eller urinlekkasje. Problemet skyldes en overaktivitet av muskelen i blærens vegg. Det kan ramme både menn og kvinner.
2. Stressinkontinens betyr at du lekker urin når du hoster, ler, nyser eller trener. Det er vanligst hos kvinner og skyldes svekkelse av bekkenbunnsmuskler og bindevev som følge av for eksempel graviditet.
3. Blandingsinkontinens betyr at du har problemer både når du anstrenger deg, og når du føler deg tissetrengt.
4. Overløpsinkontinens betyr at man lekker urin nesten hele tiden. Det er vanligst hos menn som har problemer med prostataen. Det kan imidlertid også ses hos både menn og kvinner som lider av sykdommer som diabetes, skiveprolaps, eller som har endringer i ryggmargskanalen.

Internasjonalt er stressinkontinens delt inn i tre alvorlighetsgrader etter de svenske forskernes (Ingelmann-Sundberg) klassifisering. Grad 1 betyr at det lekker urin når du hoster, nyser, ler eller anstrenger bekkenbunnen. Grad 2 betyr at det lekker urin når du løper, løfter eller går i trappen, og grad 3 innebærer at det lekker urin når du står oppreist uten noen særlig form for fysisk aktivitet. Uansett hvilken form du har, skal du selvfølgelig ikke leve med at du lekker urin ved anstrengelse, og det finnes i dag en rekke hjelpemidler som kan gjøre livet enklere for deg.

Urinretensjon – når det er vanskelig å tømme blæren

Urinretensjon betyr at du har problemer med å tømme blæren. Det kan skyldes at signalene mellom blæren og hjernen er forstyrret på grunn av obstruksjoner i urinveiene, en svak blæremuskel, nevrogen skade (f.eks. ryggmargsskade), nevrologisk sykdom (f.eks. multippel sklerose, spina bifida).

Andre årsaker til urinretensjon er medfødte misdannelser, overstrukket blære, underlivs- eller tarmoperasjon og prostataproblemer eller -sykdom.

Ren intermitterende kateterisering (RIK)

Hvis blæren har mistet sin naturlige evne til å tømme seg selv, er ren intermitterende kateterisering (RIK) den vanligste behandlingen. Det betyr at du jevnlig fører et drenkateter inn i urinrøret og tømmer blæren. RIK regnes som den nest beste metoden til å tømme blæren etter naturlig blæretømming, og den gavner nyrene, minsker inkontinens samt urinveisinfeksjoner og forbedrer livskvaliteten fordi regelmessig tømming gir bedre kontroll over blæren og får deg til å føle deg mer trygg i hverdagen.

Det anbefales å tømme blæren 4–6 ganger daglig, men antallet tømminger samt katetertype og -størrelse tilpasses den enkeltes behov. Det er legen som skriver ut RIK, og uroterapeuten som underviser i metoden.

Overaktiv blære hos voksne

En overaktiv blære er ikke naturlig hos voksne, uansett hvor gammel man er. Voksne kan bevisst styre tømmingen av blæren, slik at det skjer til riktig tid og på riktig sted. Normalt begynner man å føle seg tissetrengt når blæren er omtrent halvfull. Da har man fortsatt god tid og kan utsette toalettbesøket ganske lenge.

Men hvis man lider av overaktiv blære, føler man seg tissetrengt selv om det bare er litt urin i blæren. Ofte kommer trangen hurtig og er vanskelig å stoppe. Lider man av overaktiv blære, kan det også skje at blæren trekker seg sammen raskt og uten forvarsel, slik at man må skynde seg på toalettet. Det skjer at man ikke når fram i tide og tisser på seg.

Vanlige symptomer på inkontinens

Overaktiv blære er et problem som opptrer hos over 800 000 svenske kvinner og menn. De lever et liv hvor de er konstant engstelige for å tisse på seg. For noen går det så langt at de planlegger dagen etter blæren.
Det finnes noen vanlige symptomer som er kjennetegnende for en overaktiv blære:

• Hyppige toalettbesøk – åtte eller flere ganger i døgnet, ofte direkte etterfulgt av ny tissetrang.
• Akutt trang – et plutselig behov for å tisse.
• Tranginkontinens – ukontrollert trang hvor urinen lekker før man når fram til toalettet.

Ved overaktiv blære er det ofte de to første symptomene, hyppige toalettbesøk og tissetrang, som er mest plagsomme. Men en del har også problemer med at de tisser på seg, og ved stressinkontinens kan det dreie seg om små mengder urin som lekker, men som fortsatt kan merkes og er ubehagelig.

Hjelpemidler ved inkontinens

Det finnes mange forskjellige hjelpemidler, avhengig av om du er mann eller kvinne. For kvinner finnes det fleksible «stoppanordninger» som plasseres i skjeden for å hindre at urin lekker ut. Et slikt hjelpemiddel kan være en god start, siden de fås på apoteket og kan prøves ut i ro og mak hjemme. Det er for mange en enkel måte å hindre lekkasje på, enten om dagen eller ved spesielle anledninger som trening.

Eksempler på hjelpemidler for menn er urindråpesamlere (uridom) som rulles på penis. Uridomet er forbundet med en urinoppsamlingspose som er festet på beinet. Uridomer fås hos legen, en urolog eller sykepleier. Et annet eksempel er absorberende beskyttelse (hygienebind) som fås for både menn og kvinner.

Annen behandling for inkontinens

Hvis du lider av overaktiv blære, kan du ha behov for å tisse en gang i timen eller enda oftere, men det er flere måter å takle problemene på.

1. Bekkenbunnstrening – både menn og kvinner kan gjøre knipeøvelser. Og akkurat som andre muskler i kroppen kan musklene i bekkenbunnen trenes. Gjennom regelmessige knipeøvelser kan du lindre og i noen tilfeller bli kvitt plagene.
2. Blæretrening – du kan få mer kontroll over blæren ved å trene den opp til å holde tilbake mer urin for å forlenge tiden mellom toalettbesøkene.
3. Medisin – det finnes medisin som hjelper med overaktiv blære. Medisinen virker ved å blokkere de nervesignalene som får blæren til å trekke seg sammen, og dermed berolige blærens overaktivitet. Du får best effekt hvis du kombinerer med blæretrening.
4. Operasjon – et alternativ hvis ikke knipeøvelser hjelper ved stressinkontinens.

Å søke hjelp

En overaktiv blære er ikke alltid lett å helbrede, og det holder sjelden med bare en «medisinkur». Behovet for en endret livsstil, nye drikkevaner og regelmessig blæretrening er noe som vanligvis også anbefales for å oppnå de beste behandlingsresultatene, sammen med eventuelle reseptfrie hjelpemidler.

Mange med overaktiv blære kvier seg for å søke hjelp fordi de skammer seg og synes det er pinlig. Som regel helt unødvendig fordi det er hjelp å få for å gjenvinne kontrollen over blæren og leve et friere liv. Her henvender du deg for å få hjelp:

• Legesenter – hjelper deg eller sender deg videre ved behov.
• Fysioterapeut – du blir henvist hit for å trene bekkenbunn og andre muskler.
• Uroterapeut – en spesialutdannet person som har kompetanse og kunnskap til å hjelpe personer med blæreproblemer. Her kreves henvisning.
• Kontinensklinikker – her er spesialutdannede distriktssykepleiere, jordmødre eller uroterapeuter som tar hånd om deg. Her kreves henvisning.
• Urologer og gynekologer – spesialister på inkontinens hos menn og kvinner.

Tissevaner er sjelden noe man snakker om, og det kan være vanskelig å snakke åpent om problemer med å holde tett. Men kanskje kan andres historier motivere deg til å søke hjelp, og det er hjelp å få!