For mange er hudkreft knyttet til begrepet malignt melanom. Vi kommer til å forklare de vanligste formene for hudkreft. Det er viktig å være oppmerksom på at malignt melanom er én type hudkreft. Siden hudkreft er så vanlig, og i noen tilfeller dødelig om den får spre seg, forskes det i dag mye på området. Det kommer derfor stadig nye og mer effektive behandlingsmetoder. Hudkreft er også en krefttype man selv kan forebygge og gjenkjenne på et tidlig stadium.
Årsaker til hudkreft
Solen er en nøkkelfaktor til at vi rammes av hudkreft. Dette skyldes ultrafiolette stråler fra solen, den samme strålingstypen man finner i solarium. Derfor vil for mye naturlig sol eller for mye solarium øke risikoen for å bli rammet av hudkreft. Det er derfor to risikofaktorer ved UV-stråling: Dels skader som oppstår når du blir solbrent, og dels den skaden som soling i lengre tid fører til. Mengde soleksponering, solbrenthet og/eller langvarig soleksponering som for eksempel ved arbeid ute, er assosierte med ulike krefttyper.
De ultrafiolette strålene skader cellenes arvemasse og dette kan gjøre vanlige celler til kreftceller. Det finnes risikogrupper som er spesielt utsatt når det kommer til de potensielle skadevirkningene av ultrafiolette stråler. Unge og barn ettersom huden ikke er ferdig utviklet, personer som har hatt brannskader og mennesker med lys hud (spesielt om man bor i områder med mye sol, slik som ved Middelhavet).
Solen er den klassiske syndebukken, men der finnes også andre risikofaktorer. Noen hudkrefttyper er arvelige, gjerne hos personer med lys, fregnet hud, eller personer med nedsatt immunforsvar. Mange av de som rammes av malignt melanom har slektninger som har hatt denne kreftformen.
De fleste av oss har føflekker på huden, i varierende mengder. Føflekker eller nevi som de også kalles, kan utvikle seg til malignt melanom. Dysplastisk nevi betyr at man har mange, uregelmessige føflekker, noe som gir en økt risiko for hudkreft. Det er også viktig at personer med mange føflekker er ekstra nøye med å beskytte seg i solen og unngår solarium.
Ulike typer hudkreft: malignt melanom
En føflekk som forandrer seg er et av de vanligste symptomene på malignt melanom. Ofte kjenner du din egen, eller kroppen til et familiemedlem, vært godt og kan tydelige se om og når en føflekk plutselig endrer form, vokser, blør eller begynner å klø og endre farge. Likevel oppdages det ofte sent, noe som kan skyldes flere faktorer. Man kan være redd for svaret, eller det er et merke som er utilgjengelig (på ryggen eller under foten) – dessuten har kreften fått tid til å utvikle seg når føflekken allerede har begynt å blø. Derfor er det viktig å kontakte legesenteret raskt hvis man er usikker på en hudforandring!
Som nevnt tidligere er det ikke uvanlig at personer med mange føflekker eller nevi, rammes av malignt melanom. Om du har mange føflekker, bør du være ekstra oppmerksom på endringer. Det samme gjelder selvsagt for de som bare har noen få føflekker. Oppdager du forandringer, eller du er urolig, skal du kontakte en lege for undersøkelse. Vanligvis opererer man bort føflekkene og analyserer dem for å avgjøre om du har malignt melanom. I tillegg undersøkes de nærliggende lymfekjertlene for å se om man finner kreftceller. Dette kan være et tegn på at sykdommen har spredd seg.
Man kan behandle malignt melanom på flere måter. Ved kirurgi skjærer man bort hudforandringen som anses som skadelig og ofte litt ekstra for å være sikker på at man har fått bort hele det rammede området. Er det risiko for spredning, eller risiko for kreft, i andre deler av kroppen, forsøker man, så langt det går, å operere bort disse.
Strålebehandling brukes for å skade og drepe kreftceller, men malignt melanom-celler blir fort immune mot strålebehandling. Derfor er dette sjelden en behandlingsmetode for denne kreftformen, men kan brukes til å lindre symptomene. Det samme gjelder for cystostatika, et legemiddel skal stoppe celledelingen. Malignt melanom-celler utvikler raskt resistens mot denne typen behandling også. Nyere forskning indikerer at cystostatika kan ha en viss effekt. I de siste årene har flere nye legemidler kommet på markedet. Legemidler som styrker immunforsvaret ved å tilføre antistoffer har vist seg å være en mer effektiv behandling av kreftceller. Iblant kan man oppleve ubehag som følge av en slik kreftbehandling.
Selv om det kommer nye behandlinger på markedet, er det ikke alle som får tilbud om dette. Helseøkonomien, det vil si kostnaden knyttet til behandling sammenlignet med liv reddet, eller levetid forlenget, og om medikamentene lindrer smertene og ubehaget, avgjør behandlingsformene for hver enkelt. 80-85 prosent av de som rammes av malignt melanom i huden blir kurert og prognosen er god, spesielt om den oppdages tidlig før spredning.
Ulike hudkrefttyper: Plateepitelkarsinom
Plateepitelkarsinom oppstår ofte der huden er mest utsatt for sol. Den vokser innledningsvis inn i hudens ytterste lag og går så dypere inn i huden. Du kjenner den igjen som er rød, flassende flekk. Disse kan oppstå hvor som helst på huden, men er vanligst i ansiktet, på øret eller på hendene. Merker du plutselige hudforandringer er det lurt å ta kontakt med lege for å få en vurdering.
Hvis denne kreftformen får vokse ned i huden, gror det frem en knute. Denne kan være flassende, rød og blir til et betent sår som ikke vil gro. Legen kontrollerer hudforandringen og for tar for sikkerhets skyld en prøve. Denne biopsien sendes så inn til analyse. Dette vil gi svar på om det dreier seg om plateepitelkarsinom.
Behandling av plateepitelkarsinom er avhengig av hudforandringens form og hvor stor eller utbredt hudforandringen er. En vanlig variant er at man kirurgisk fjerner hudforandringen under lokalbedøvelse. En annen metode er frysekirurgi (kryokirurgi). Som navnet indikerer fryser man huden som er rammet, noe som gjør at cellene dør. Dette gjøres under lokalbedøvelse. I dag kan cirka 95 prosent av pasienter med plateepitelkarsinom kureres ved hjelp av kirurgi.
I noen tilfeller må det brukes strålebehandling og/eller fotodynamisk terapi. Strålebehandlingen konsentreres nøyaktig etter svulstens størrelse. Fotodynamisk terapi innebærer at man smører en salve på svulsten, noe som gjør den lysfølsom. Så utsetter man den for en lysbehandling som dreper kreftcellene.
Ulike hudkrefttyper: Basalcellekreft
Basalcellekreft rammer oftere menn enn kvinner. Denne krefttypen kalles også basaliom. Dette er en godartet hudkreftform og er relativt vanlig. Den har ulike kjennetegn, men en vanlig variant er en glinsende knute i huden med synlige blodkar. En annen type er et sår som ikke gro, eller det kan gro for så å komme tilbake. Det finnes også en variant hvor huden blir grov og flasser. Uansett form, er det vanligst at ansiktet rammes.
For basalcellekreft gjelder samme type behandling som ved plateepitelkarsinom:
- Kirurgi
- Frysekirurgi / Kryokirurgi
Metodevalget er avhengig av hvor hudforandringen sitter, behandlingen legen er mest kjent med og hva som er best for pasienten. De fleste blir friske igjen av basalcellekreft. Likevel kan sykdommen vende tilbake på andre steder på kroppen og dette krever da ny behandling på det nye stedet.
Beskjeden om kreft
Det er ofte traumatisk å få beskjed om at en har kreft. Selv ved milde kreftformer som basalcellekreft kan beskjeden oppleves som svært vanskelig. Ved å fjerne hudområdet som er påvirket vil de fleste bli helt friske.
Malignt melanom er dog en alvorligere hudkreft type. Derfor er det viktig å være nøye med å undersøke sin egen kropp for å se etter eventuelle hudforandringer. Dette gjelder spesielt hvis du har vært mye i solen, blitt solbrent eller har uvanlig mange føflekker.
Unngå risikofaktorene
Å unngå de mest kjente risikofaktorene, som overdrevent soling og solarium virker forebyggende. Her er noen enkle tips:
- Smør deg inn med solkrem med høy faktor.
- Beskytt alltid barn og unge da huden deres ikke har utviklet den samme beskyttelsen som voksne.
- Unngå solen når den er som sterkest (mellom 11–15 på dagen)
- Er du ikke vant til å sole deg? Begynn forsiktig med korte økter i solen frem til huden har fått litt farge.
- Les alltid instruksjoner og anbefalinger når du tar solarium.
Kreftforskningen gjør stadige fremskritt. Mange ganger bidrar et økt antall kjente tilfeller, slik som økningen av hudkrefttilfellene, til at man intensiverer forskningen. Noen av grunnene til økningen er at flere reiser til varmere land hvor de utsettes for mer stråling, med en styrke og varighet man ikke er vant til hjemme.
Det kan til og med skyldes at debatten rundt solarium og soling har avtatt. De samme rådene og forebyggede tiltakene gjelder dog fremdeles. Ved aktiv forebygging og fokus på kreftbehandlingene som finnes, har man bedre forutsetninger for å minske antall tilfeller av hudkreft.
