Feberen spiller en rolle i immunsystemet og styrker det primære immunforsvaret og reduserer samtidig veksten av smittsomme stoffer.
Hva er normal temperatur?
Normaltemperaturen varierer mellom 36,8 +/- 0,5 grader Celsius. Normalt har du den laveste verdien i døgnvariasjonen om morgenen etter oppvåkning og den høyeste sent på ettermiddagen eller om kvelden. Temperaturen varierer også fra person til person, slik at det som er feber for den ene, kan være en helt normal temperatur for en annen. Kjeden av hendelser i feberens biologi er ganske velkjent og omfatter en rekke stoffer og prosesser i kroppen.
Kroppen regulerer temperaturen gjennom økt stoffskifte eller gjennom muskelarbeid. Varmen produseres hovedsakelig av musklene, og derfor hutrer du eller får kuldegysninger når du har behov for en høyere temperatur. Temperaturen kan også være forhøyet av andre årsaker enn at termostaten (i hypothalamus i hjernen) regulerer. Du kan også få feber hvis du befinner deg i varme omgivelser med kraftig solstråling og høy fuktighet, slik at avkjøling med økt blodgjennomstrømning i huden og svetteproduksjon ikke fungerer tilstrekkelig bra. Svette øker varmetapet gjennom den energien som brukes når vannet fordamper. Ved ekstrem fysisk anstrengelse kan temperaturen stige til 39 grader.
Feber senker den fysiske prestasjonsevnen. Normalt varierer temperaturen også, slik at den før menstruasjonen er 0,5 grader høyere. Temperaturer over 41 grader er svært uvanlig, og de høyeste målte verdiene på 44,5 grader har vært hos pasienter med heteslag. Over dette temperaturnivået overlever voksne neppe.
Ordliste
Sarkoidose – en kronisk sykdom som viser seg ved blant annet tuberkuloselignende hudforandringer.
Hepatitt – betennelse i leveren.
Ulcerøs kolitt – kronisk betennelse i tykktarmen.
Crohns sykdom – kronisk lokal betennelse i tarmene.
Fabrys sykdom – en uvanlig, arvelig avleiringssykdom med nervesmerter.
Porfyrin – en gruppe jernfrie stoffer som blant annet finnes i blod og urin.
Gikt – stoffskiftesykdom som kan forårsake smertefull leddbetennelse
Giftig struma – sykelig forstørrelse av skjoldbruskkjertelen.
Feokromocytom – tumor (normalt godartet) fra visse celler i binyremargen.
Bindevevssykdom – en gruppe av sykdommer med mer eller mindre overbevisende immunreaksjoner på eget vev.
Kjempecelleartritt – en type betennelse med fortykkelse av det innerste cellelaget i små arterier med bindevev.
Vaskulitt – betennelse i en karvegg.
SLE – autoimmun sykdom som kan involvere mange organsystemer.
Lungeemboli – blodpropp i lungearteriene.
Infeksjoner med bakterier, virus eller sopp er de vanligste årsakene til feber
De vanligste årsakene er infeksjoner i luft- eller urinveiene. Men også andre inflammatoriske sykdommer og sykdommer som infarkt (tilstoppede arterielle blodkar i hjernen, lungene, hjertet), overfunksjon i skjoldbruskkjertelen og ondartede tumorer inklusive blodsykdommer.
En gruppe personer som særlig fortjener oppmerksomhet i denne sammenheng, er eldre, ofte multisyke personer på sykehjem. I 2030 vil omkring 20 prosent av befolkningen være over 65 år, og mange av disse vil ha bruk for sykehjem. Allerede nå er infeksjoner vanskelige å håndtere i dette miljøet, dels på grunn av spredning, dels fordi smittesymtomene er vanskelige å tolke. Infeksjoner i denne gruppen av personer kan forårsake forvirring, inkontinens (vanskeligheter med å holde på urin og avføring), tendens til å falle, nedsatt bevegelighet, manglende appetitt eller problemer i kommunikasjonen med pleiepersonalet. Feber er ikke alltid et fremtredende sykdomstrekk blant disse pasientene, noe som er grunnen til at de særlige retningslinjene for disse pasientene. Se referansene.
Hvis man ser bort fra sykdommer som skader det varmeregulerende senter i hjernen, for eksempel hjernetumorer, blødninger i hjernevev eller blodpropp i hjernekarene eller heteslag, kan mange medisinske tilstander være ledsaget av feber:
1. Alle infeksjoner forårsaket av bakterier, virus, Rickettsia-bakterier, klamydia eller parasitter (særlig protozoer) er ledsaget av feber.
2. Sykdommer hvor immunsystemet er involvert, for eksempel bindevevssykdommer, legemiddelreaksjoner, immunsviktsyndrom (AIDS).
3. Sykdommer som karakteriseres ved betennelse i blodkar eller blodpropp i kar, infarkt i vev. Traumatiske skader er ofte forbundet med feber.
4. Granulomatøse sykdommer som sarkoidose og granulomatøs hepatitt har normalt feber som et framherskende symptom.
5. Inflammatorisk tarmsykdom som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom samt andre betennelsesprosesser i underlivet, for eksempel akutt pankreatitt og hepatitt, har normalt feber som symptom.
6. Maligne tumorer, og særlig de som involverer beinmargsblod eller lymfevev, har ofte feber som et tidlig og framtredende symptom, mens andre ondartede tumorer som kreft i nyrer, bukspyttkjertel, lunger, lever og beinvev sjeldnere er direkte ledsaget av feber. Men når det er begynt å være dattersvulster (metastaser) og celleforandringer i tumorene (nekrose) eller tilstopping eller infeksjon i passasjene fra organene, ses feber ofte som et typisk symptom.
7. Noen akutte stoffskiftesykdommer som gikt og Fabrys sykdom samt porfyrin kan ofte gi feber, mens binyrebarksvikt og sykdom i skjoldbruskkjertelen sjelden gir feber som symptom, og det er enda sjeldnere ved feokromocytom. Årsaken til feber under disse forholdene varierer fra aktivering av en inflammatorisk reaksjon på sykdommen (gikt) til endringer i varmereguleringen (for eksempel ved giftig struma og feokromocytom).
%2520kopia.jpg)
Hvordan skal feber behandles?
De generelle anbefalingene for voksne er å holde rommet svalt, kle seg i svale klær, kjøle panne og håndledd med et håndkle fuktet med kaldt vann, drikke mye og bruke febernedsettende midlder hvis det er nødvendig. For barn gjelder de samme reglene, men mål barnets temperatur etter en halv times hvile mens barnet ligger ned. Hvis barnet får feberkramper (mister bevisstheten, blir stiv i kroppen, blå om munnen, får rykninger i armer og bein), skal barnet legges på siden, kjøles raskt ned med et håndkle fuktet med kaldt vann, og legen skal kontaktes straks for undersøkelse og rådgivning.
Årsaken til feber hos voksne er ofte kjent
Årsaken til feber hos voksne er normalt kjent selv om det ikke vites presist hvilket virus eller hvilken bakterie som har forårsaket urinveis- eller luftveisinfeksjonen. Hvis man har flere febertopper på mer enn 38,3 grader i minst tre uker (uten diagnose etter en uke), kalles det uklar feber.
Ikke sjelden kan det være svært vanskelig å finne årsaken til feber i den akutte situasjonen. Disse tilstandene klassifiseres da som feber av ukjent årsak. Gjennom studier av disse pasientene har man senere funnet at 30 prosent skyldes infeksjon, 20 prosent skyldes ondartet kreft, 16 prosent sklydes bindevevssykdommer, 16 prosent skyldes «annet», og 18 prosent fikk man aldri en diagnose på. Blant infeksjoner noteres særlig infeksjon i hjerteklaffene (ofte med sepsis, altså blodforgiftning), tuberkulose og betennelse i magen. Blant ondartede svulster noteres særlig lymfom (kreft i lymfevevet) og blant bindevevssykdommer, kjempecelleartritt, systematisk vaskulitt og SLE. Blant andre årsaker noteres særlig lungeemboli, feber som reaksjon på medisin og inflammatorisk tarmsykdom. Det er altså utrolig mange sykdommer som i en tidlig fase kan gi feber. Hos personer med «andre årsaker» forsvinner feberen oftest av seg selv uten mén.
Uklar feber hos barn
Uklar feber hos barn defineres som en temperatur på over 38,5 grader i endetarmsåpningen mer enn fire ganger på under to uker.. Her har feberen ikke noen kjent årsak fra sykdom eller ved fysikalsk undersøkelse.
Infeksjoner er den dominerende årsak i disse tilfellene med over 50 prosent, hvorav over 65 prosent skyldes virusinfeksjoner hos barn under seks år. Øvre luftveisinfeksjoner og virusinfeksjoner er klart vanligst hos barn under to år. Endokarditt og mononukleose er vanligere når barnet er over seks år. Bindevevssykdommer og inflammatoriske tarmsykdommer står for 20 prosent av disse febertillstandene og ondartede tumorer for ti prosent (mest blod- og lymfekreft). Til slutt står en rekke forskjellige sykdommer for 10 prosent av tilfellene av uklar feber.
Når bør jeg oppsøke lege?
Som voksen bør du oppsøke lege hvis du har feber i mer enn fire–fem dager. Likens hvis feberen forsvinner, men kommer igjen etter noen dager. Hvis du er alvorlig medtatt, får kuldefrysninger eller har vanskelig for å få i deg væske, skal du straks oppsøke lege.
Hvis barn under tre måneder har feber, er sløve eller ikke vil drikke, er det tid for å oppsøke lege. Hvis barnet får feberkramper, er alvorlig medtatt, får kuldefrysninger av feber eller har vanskelig for å få i seg væske, skal du straks kontakte legen.
Fakta
Ordet feber kommer fra det latinske febris og defineres som en forhøyelse av kroppstemperaturen til over 37,5 grader Celsius om morgenen og 38 grader om ettermiddagen, målt i endetarmen (rektalt). Man kan også måle temperaturen i munnen (oralt), i armhulen (aksillært) eller i øregangen. Størst nøyaktighet får man ved å måle i endetarmen. Man begynte å bruke termometre på midten av 1800-tallet selv om det har vært alminnelig kjent siden Hippokrates’ dager at feber er tegn på sykdom. Det var imidlertid først i 1924 at man begynte å interessere seg for hvorfor man får feber, og hva formålet er med det. Dette ble omtalt i en artikkel av Oliver Heath.
