De siste dagene har media vært fylt med artikler om dvergbendelmark. Men hva er egentlig en dvergbendelmark, og hvordan kan den påvirke mennesker og dyr? Og fremfor alt, hvorfor er denne parasitten så fryktet?
Dvergbendelmark er en av flere typer bendelormer. For det første bør du være klar over at det finnes to typer dvergbendelmark, der bare én type er vanskelig å behandle. Det er viktig å være klar over forskjellene, samt risiko og forekomst av dvergbendelmark, for å effektivt kunne forhindre at du eller kjæledyret rammes. Tidligere har man gjennom effektive regler for ormekurer og ulike kampanjer lykkes med å stoppe dvergbendelmarken ved døra – men dette ser nå ut til å endre seg.
De ulike typene av dvergbendelmark
Begge typer dvergbendelmark trenger en såkalt mellomvert for å kunne infisere andre individer. Dvergbendelmarken finnes først inne i hovedverten. Hovedverten smitter ikke andre individer direkte, for disse blir altså smittet fra mellomverter.
Hovedvert -> Mellomvert -> Ny vert
De to ulike typer av dvergbendelmark deles inn i
Hundens dvergbendelmark
Hundens dvergbendelmark er det minst farlige av de to typene av dvergbendelmark. Mellomverten i dette tilfellet er drøvtyggere som rådyr og elg, og derfor kan hundens dvergbendelmark oppstå i områder der det beveger seg ulv. Denne typen dvergbendelmark var vanligere før, da hundene spiste mer animalsk fôr.
Hovedvert (hund, ulv) -> Mellomvert (drøvtyggere: ku, rådyr, elg) -> Ny vert (hund, ulv, menneske)
Hundens dvergbendelmark kan derfor smitte mennesker, men infeksjonen er ansett for å være relativt lett å behandle, sammenlignet med revens dvergbendelmark.
Revens dvergbendelmark
For det meste forekommer revens dvergbendelmark hos rever og hunder i Sentral-Europa. Blant de nordiske landene har revens dvergbendelmark blitt funnet i Danmark og på Svalbard. Mennesker kan bli smittet av revens dvergbendelmark, og i de tilfeller der det har ført til døden, har dette ofte vært fordi behandlingen har blitt satt inn for sent.
Revens dvergbendelmark har en annen syklus enn hundens dvergbendelmark.
Hovedvert (rev, hund, katt) -> Avføring -> Mellomvert (gnagere) -> Ny vert (rev, hund, katt)
Akkurat som med hundens dvergbendelmark, kan ikke vertene smitte hverandre. Mellomverter er nødvendige for at dvergbendelmarken kan spres. Den bor inne i hovedverten og legger egg som følger med avføringen. En gnager som spiser denne avføringen, rammes av en såkalt blæreorm (cysticericus) som utvikler seg etter omtrent 2 måneder. Hvis gnageren deretter blir spist av en ny vert, så blir ringen sluttet og dvergbendelmarken kan starte en ny livssyklus.
Mennesket og revens dvergbendelmark
Siden hundene ikke kan smitte andre hunder (eller katter og rever), og en kan heller ikke se på hoved- eller mellomverten at de er rammet av dvergbendelmark – hvordan kan det da skje at vi blir smittet?
I flytdiagrammet kan vi se dvergbendelmarkens “reise” fra hovedverten til mellomverten og så videre. Et avgjørende punkt for oss mennesker er avføringen. Avføringen til en rev kan berøre for eksempel sopp og bær som vi deretter plukker i skogen. I dette tilfellet får vi dvergbendelmarkens egg på hendene. Å fryse bær og sopp dreper ikke dvergbendelmarken, men parasitten dør av frysetørking og koking/steking.
Vi elsker våre kjæledyr, og det å klappe hunder og katter anses i vårt land som relativt risikofritt. I tilfeller med dvergbendelmark kan en ikke se om kjæledyret bærer parasitten. Å forhindre smitte kan kun gjøres ved hjelp av forebyggende tiltak i de berørte områdene. Eggene fester seg lett i dyrets pels, og når vi klapper dem, kan vi få i oss disse svært små eggene.
Er jeg rammet av revens dvergbendelmark?
Relativt få blir rammet av revens dvergbendelmark, og derfor vet vi ikke så mye om saken. Det har blitt konkludert med at to av grunnene til at vi rammes, er det som er beskrevet ovenfor om hva som skjer med kroppen vår. Akkurat som gnagerne, blir også vi en “mellomvert” når vi smittes av egg fra revens dvergbendelmark. Eggene utvikler seg til blæreorm (cysticericus) inne i leveren eller i andre organer. Til slutt påvirkes organene og du kan se tegn på sykdom, som for eksempel dårlig leverfunksjon. Prosessen er svært lang, og det kan ta mellom 5-10 år før du legger merke til symptomene.
For å finne ut om du er blitt rammet gjør man en antistoffanalyse, røntgen, ultralyd og computertomografi. Behandling av blæreormsykdom kan kreve både kirurgi og langsiktig legemiddelbehandling. Det er også, som med så mange andre sykdommer, viktig å oppdage den i tide. Dette kan være vanskelig siden sykdommen utvikler seg langsomt.
Selv om relativt få rammes, kan en uansett si med sikkerhet at blæreormsykdom er en svært alvorlig lidelse.
Forebyggende tiltak
Det kan være vanskelig å oppdage om et dyr bærer på dvergbendelmark. Frykten for en større spredning er så stor at det er kommet meldeplikt om man oppdager tilfeller av dvergbendelmark hos mennesker og dyr.
Ormekur er en metode man bruker for å unngå spredning av dvergbendelmark. Det er imidlertid viktig å vite hvilket middel som fungerer (preparater som inneholder prazikvantel eller epsiprantel) og føre en dialog med veterinærer og helsepersonell/farmasøyt. De kan kontrollere og foreskrive forebyggende behandling. Ormekurer anbefales hver 28. dag dersom det er mistanke om, eller fare for, dvergbendelmark.
Å skylle nøye, og helst varmebehandle (anbefales) det vi plukker i berørte områder, er et viktig forebyggende tiltak for at vi mennesker skal unngå å få i oss dvergbendelmarkens egg.
Sjekkliste (for de som bor i berørte områder)
- Ha hunden i bånd (dette for å unngå at hunden kommer i kontakt med kadaver, avføring eller gnagere som sprer dvergbendelmark).
- Gi ormekur til kjæledyret ditt (sjekk med dyrlegen hva som er aktuelt).
- Vask hendene etter kontakt med kjæledyret ditt (unngå kontakt ved munnen/kyssing).
- Les mer om dvergbendelmark – hvordan unngå og forebygge (skriv ut denne guiden).
- Håndter det du plukker i skogen (bær, sopp, blomster, etc.) med forsiktighet. Skyll og kok med omhu!
- Rapporter eventuelle mistenkte/bekreftede tilfeller av dvergbendelmark hos dyr eller mennesker.
