Alt om ADHD – hva er ADHD?

Flere barn og voksne får i dag stilt diagnosen ADHD (attention deficit hyperactivity disorder), og det er fortsatt store mørketall. Det anslås at litt over 5 prosent av barn i skolealder har ADHD. Hos voksne er det omkring 2,5 prosent.

Vanlige symptomer på ADHD

Årsakene til ADHD er ikke helt kartlagt. Både arv og miljø ser ut til å spille en rolle. Hvis foreldrene er rammet, er det stor risiko for at barna deres også blir det. ADHD rammer både gutter og jenter, men sykdommen er cirka to–tre ganger mer utbredt blant gutter.

Selv om du kanskje har levd med «ADHD-lignende» symptomer en stund, forutgås en diagnose alltid av en grundig undersøkelse. For noen kan utredningen og en eventuell etterfølgende diagnose være en lettelse, siden både en selv og omgivelsene kan få svar på mange spørsmål. Hvis du har ADHD, vil du kunne kjenne deg igjen i flere av disse beskrivelsene:

• Du har vanskelig for å konsentrere deg og har mange tanker og ideer i hodet på samme tid.
• Du har vanskelig for å komme i gang med oppgaver.
• Du har vanskelig for å huske lange instruksjoner.
• Du kan ha vanskelig med å skape orden og struktur rundt deg.
• Du har vanskelig for å overholde tider.
• Du glemmer eller mister ofte ting.
• Du utsette ofte tingene til det er for sent.
• Du har vanskelig for å skrive eller lese.
• Du gjør noen gang ting uten å tenke på forhånd.
• Du har stort behov for å bevege seg.
• Du er urolig, har angst eller har problemer med å sove.
• Du er trett etter å ha tilbrakt lang tid sammen med andre.
• Du har vanskelig for å regulere humøret.
• Du kan være ekstra stressfølsom.
• Du har vanskelig for å være fleksibel. Å være fleksibel handler om å håndtere en forandring når noe viser seg ikke å være som forventet.

Som med mange diagnoser varierer symptomene eller tegnene fra person til person. Du kan ha vanskelig for å sitte stille og fokusere på ting, mens andre kan ha vanskelig for å komme i gang med tingene. Mens noen kan være både utadvendte og sosiale, kan andre være mer innadvente. Har du mistanke om at du eller barnet ditt har ADHD, kan du snakke med en helsesøster eller lege og få en dialog om en såkalt utredning kan være aktuelt.

Diagnosen ADHD – kan være befriende

Mange med ADHD har allerede før diagnosen fått høre at de kanskje er overaktive, rastløse, temperamentsfulle, innadvendte, «uinteresserte» eller lignende. En diagnose kan være befriende når tingene plutselig får et annet og medisinsk perspektiv. Det er i dag bekymring for overdiagnostisering, men samtidig er de fleste ADHD-utredninger av høy kvalitet og har snarere til formål å utelukke en eventuell diagnose enn å «finne feil». På sikt får mange det lettere fordi man lettere kan forstå sin egen situasjon og håndtere de vanskelighetene som oppstår når man får den hjelpen og støtten man faktisk har krav på.

Det finnes ikke noe vitenskapelig belegg for at barns utenforskap øker etter en ADHD-diagnose, og jo tidligere ADHD-diagnosen kan stilles, desto raskere får barnet og foreldrene tilgang til den hjelpen som helsevesen, skole, lege og omgivelser kan tilby. Barn som får hjelp og behandling tidlig i livet, har også tendens til å klare seg bedre både som barn og som voksen med ADHD.

Slik utredes ADHD

I dag er det forskjellig hvor lang det tar å få en ADHD-utredning – det avhengig av hvor i landet du bor. Utredningen er grundig og utføres av lege, psykologer og pedagoger. I tillegg til en fysisk undersøkelse er det også tester og samtaler med barn, pårørende og barnehage- og skolepersonale for å kunne danne seg et så fullstendig bilde som mulig før det stilles en diagnose. For voksne med ADHD ser man på hvilke symptomer som var til stede under oppveksten, og på hvordan den nåværende situasjonen ser ut i voksenalderen før det stilles en mulig diagnose.

Hvis du har spørsmål eller ønsker å få foretatt en utredning, skal du kontakte lege for å høre hva du skal gjøre.

Behandling av ADHD – for å lette hverdagen

Det var i mange år en oppfatning av at ADHD er noe «man vokser av seg», men det er en myte. Statistisk sett har omkring halvparten av barn med ADHD fortsatt symptomer som voksne. Det er ingen metode som helbreder ADHD, men det er forskjellige alternativer som kan gjøre hverdagen enklere. For barn kan det være tilpasning av skolemiljøet, trening på sosiale ferdigheter eller andre former for psykososiale tiltak. For voksne med ADHD kan den tilsvarende innsatsen være å få hjelp til å strukturere og planlegge hverdagen og til å få «livets puslespill» til lettere å gå opp. Voksne med ADHD kan også lide av dårlig selvfølelse og problematiske forhold til andre mennesker og kan da få hjelp gjennom psykoterapi til å forstå og håndtere også disse delene av livet.

Det er mulig å sette inn behandling med legemidler. Her brukes små doser av sentralstimulerende midler som har en dempende effekt som gjør det lettere å kontrollere impulser og øker konsentrasjonsevnen. En bivirkning av medisin for ADHD kan være nedsatt appetitt mens medisinen virker. Nedsatt appetitt for dem som har ADHD, kan ende som en ond sirkel fordi de mister viktig energi som er nødvendig for å klare livet. Det er derfor viktig at man får den riktige mengde ernæring hvis man medisineres. Mangel på ernæring kan også føre til hemmet vekst hos barn.

ADHD og kosten

Mat og ernæring påvirker i høy grad personer som har ADHD. Det kan være vanskelig å leve etter en fastlagt rutine og samtidig merke at man er sulten. Det er risiko for at man spiser for mye siden ADHD betyr manglende impulskontroll, og ikke sjelden velger man noe som gir et rask «kick» i form av mat med høyt sukkerinnhold.

For barnefamilier som har ADHD, kan måltidet være en kamp. Ikke desto mindre er det viktig for barnets utvikling – både fysisk og psykisk – å få i seg den riktige mengde ernæring for å få det så godt som mulig. Her kommer en rekke tips til hjelp med mat og måltider:

Regelmessige måltider – regelmessighet i familiens planlegging som også inkluderer måltider, er en måte å hjelpe barnet med å holde fast på dagsrytmen og strukturen på. Selv om man skal være klar til å avvike fra en nøye tilrettelagt struktur, bør man ha en ambisjon om ha regelmessige måltider med passende tid imellom.

Invester i frokosten – barn med ADHD kan ha vanskelig for å spise frokosten. Har du mulighet for det, kan det imidlertid betale seg å gjøre seg en liten ekstra innsats for å servere god frokost. For enkelhets skyld kan du tilpasse frokosten etter sunnere yndlingsretter eller frokost på sengen.

Mindre porsjoner – barn med ADHD går ofte svært opp i det de gjør, og merker derfor ikke at de er sultne. Når man ikke føler seg sulten, er det ikke særlig fristende å avbryte aktivitetene for å sette seg ned og spise noe som ligner et uoverkommelig stort måltid. Små porsjoner som raskt kan spises, kan øke sjansen for at barnet i det minste spiser litt, selv om det ikke har matlyst.

Mellommåltider – når barnet føler seg sulten, kan det være en god idé å få litt i magen selv om det egentlig var tiltenkt på et helt annet tidspunkt. Unngå produkter med masse sukker som godteri og is, og velg i stedet sune mellommåltider eller nærigsdrikker som inneholder riktig mengde ernæring. De kan både fungere som «mellommåltider» og som et helt måltid.

Tilpass etter medisinering – medisinen har ofte en beroligende effekt på barnets appetitt, noe som kan føre til at barnet blir skikkelig sultent om kvelden når medisinen er ute av kroppen. For å sirke at barnet får i seg næring, kan det være nødvendig å tilpasse måltidene etter medisineringen og synkronisere barnets måltider etter når sulten melder seg. Frokosten er også spesielt viktig før medisinen begynner å virke.

Skolelunsj – kan muligens tilpasses, og noen barn har bruk for spesialkost for å spise i løpet av skoledagen. Noen ganger må man også tilpasse miljøet, for eksempel la barnet gå tidligere til lunsj enn de andre barna for å kunne spise i ro og mak.

Unngå krangel om måltider – å krangle om måltider risikerer å minske sannsynligheten for å utvikle gode matvaner. Da er det bedre å unngå konflikter til fordel for ros og oppmuntring, selv om det ikke alltid er den letteste veien å gå som forelder.

Måltider har tendens til å bli en konfliktsone i familien, og en familie med ADHD er intet unntak. Som forelder kan ovenstående tips hjelpe deg godt på vei til å forstå den skiftende og til tider lunefulle apetitten. Du kan lett oppleve at barna har et sug etter «noe», så derfor er det greit å unngå sukker så mye som mulig og fylle ut tiden mellom måltidene med sunne mellommåltider og næringsdrikke med smak som passer barna. Selv som voksen kan det for deg som har ADHD, være nødvendig å tenke over hvordan og hva du spiser for å unngå å lide av livsstilssykdommer som fedme, diabetes eller hjerte-kar-sykdom.

Et liv med ADHD

Diagnosen ADHD kan være en lettelse, men også noe man plutselig er nødt til å tilpasse seg. Ofte påvirker ADHD ikke bare en selv, men også omgivelser, familie og venner. Derfor må barn og unge med ADHD ha voksne rundt seg som kan forstå og hjelpe dem. Barn med ADHD som ikke får den hjelpen og støtten de har bruk for, risikerer å få problemer senere i livet, både på skolen og i sosiale sammenhenger, og krav og forventninger må justeres for å unngå stress og overbelastning. En stor hjelp kan være strukturerte dager på skolen og hjemme samt tilpassede undervisningsmiljøer sammen med en forståelse av hva ADHD innebærer. Som voksen må du ofte selv ta initiativ til å få hjelp og samtaler. Og det må ikke gå for lang tid før du søker hjelp. I dag er forståelsen av ADHD høy, og det handler mest om å få de redskapene du trenger for å få orden på hverdagen og livet med ADHD. Det kan være alt fra riktig medisin til tilpasning av livet.

Uansett om du er barn eller voksen, er det ikke noe som hindrer deg i å leve et fullgodt liv med ADHD. Livet blir bare litt annerledes, men det er ikke noe galt i å være annerledes. Du fortjener et liv hvor du har det bra, akkurat som alle andre.

Digital dagbok – et hjelpemiddel i hverdagen for personer med ADHD. Les mer her

Les mer
Riksförbundet Attention www.attention-riks.se