Å leve med Alzheimer – alderdom er en naturlig forlengelse av livet

Ved mistanke kan en undersøkelse som eventuelt fører til diagnose gjøres på et tidlig stadium. Dermed kan medisinering bremse sykdommens utvikling.

I det vi går inn i livets siste fase, kan det oppstå situasjoner som bør få oss til å reagere og søke hjelp. Det kan oppstå skriveproblemer, vi kan ikke huske hvor vi parkerte bilen, eller vi glemmer avtaler. Fastlegen kan i så fall utføre prøver og tester som gir visse indikasjoner. Fattes det mistanke, vil en videre utredning kunne konstatere Alzheimer.

Diagnose: Alzheimer

Har man fått diagnosen i et tidlig stadium, kan medisinering bremse sykdommens utvikling og man kan fortsette en uavhengig tilværelse. Små problemer, som å miste tråden i samtaler og være litt glemsk, er noe de fleste kan leve med.

Alzheimerpasienter kan ha vanskeligheter med å skille mellom atferd som er normal, og atferd som kommer av diagnosen; “Alle kan jo være glemske…“ Medisineringen kontrolleres av lege, og hukommelses- og legekontroll utføres regelmessig.

Det å oppleve at ens intellekt og hukommelse reduseres, kan føre til sorg og fortvilelse. Pasientene opplever ofte at barnene deres må ta rollen som forsørger for sine egne foreldre og dette er ikke alltid like lett å takle. Nærhet, tillit og åpenhet er derfor essensielt ved diagnosen Alzheimer.

Fakta om Alzheimer

Rundt 40 000 personer i Norge, har Alzheimer, samtidig er Alzheimer den demenssykdommen som øker raskest. De viktigste risikofaktorene er høy alder og arvelighet, men årsakene til sykdommen er stort sett ukjente. Sykdommen kan inntreffe tidlig, mellom 40 og 65 år, men er vanligst etter 65 år. Kvinner rammes oftere enn menn. Ved Alzheimer, dør nervecellene i hjernen unormalt fort. Hukommelsessenteret i hjernen (hippocampus) rammes ofte, men vi vet foreløpig ikke hvorfor nervecellene dør. De første tegnene på Alzheimer, foruten svekking av hukommelsen, er vanskeligheter med å finne ord, uttrykke seg og forstå. Symptomene kommer gradvis og varierer fra person til person, dette gjør det vanskelig å vite når problemene faktisk startet.

Behandling

Det er viktig å starte behandlingen så snart diagnosen er stilt. I dag fins det to grupper legemidler, som på forskjellige måter hjelper signalene mellom hjernecellene å nå frem.

Acetylkolinesterase-hemmere:

Legemidler som hjelper hjernen til bedre utnyttelse av signalsubstansen acetylkolin, en substans som hjernen selv lager.

NMDA-reseptor antagonist:

Et legemiddel som reduserer nivået av glutamat, som er skadelig for nervecellene.