Angi søkeord

Smerte kan ha mange fasetter for den som rammes.

Smerte kan ha mange fasetter for den som rammes.

Smerte og lidelse – hva slags type har du?

Hvordan smerten oppleves kan bare beskrives av den som har det vondt. Det finnes mange forskjellige typer smerte, og alle har innvirkning på dagliglivet og påvirker livskvaliteten.

Annonse:

Avhengig av hvilken type smerte du har, bør behandlingen skreddersys i forhold til din bestemte type smerte, alder og andre sykdommer du måtte ha. En vanlig behandling er bruk av legemidler med smertestillende og betennelsesdempende effekt, såkalte NSAID. Man bør imidlertid være klar over at disse kan forårsake mageproblemer og magesår. Enkelte pasientgrupper er mer sårbare enn andre, men det finnes også andre behandlingstilbud.

Smertens mange ansikter

Smerte kan ha mange utslag, alt fra en smerte som strekker seg fra en svak 
ømhet til en kraftig vedvarende smertetilstand. Smerten kan være komme
fort, og blir da kalt akutt, eller den kan vedvare over lengre tid. Har smertene vedvart i 
mer enn seks måneder, regnes de som langvarige. Du trenger ikke ha smerter hele tiden,
men smertene kan komme og gå. Mange som lider av kroniske smerter
har ennå ikke fått en diagnose. 

For å forstå hvor smertene kommer fra, deler legene vanligvis dem inn i kategorier etter opprinnelse: 

  • Nociceptiv smerte – smerte grunnet vevskader, for eksempel brudd og brannskader 
  • Nevropatisk smerte – nervesmerter 
  • Smerte uten kjent årsak – øvrige smertefulle tilstander

Kontroller hvilken type smerte du har 

Det finnes forskjellige typer av smerte og smertebehandlinger. Smerten bør behandles avhengig av hvilken typen smerte du har. To vanlige typer av smerte er vanlig nociseptive smerte (vevsmerte) som vanligvis oppstår grunnet skader eller forringelse, og nevropatisk smerte (nervesmerte). Disse er ofte forårsaket av en skade, kirurgi, helvetesild eller diabetes. For å få en nøyaktig diagnose av din smerte, bør legen innhente bakgrunnsinformasjon som kan være nyttig i vurderingen. Det å lete etter den rette smertetypen nedenfor, kan hjelpe legen din til å få et klarere bilde av smerten din.

Gjør slik: Velg de forskjellige smertetypene som passer din smerte og indikerer på en skala fra 1-10 hvor intense smertene er (1 = ingen smerte, 10 = verst mulig smerte).  

  • Nummenhet
  • Kriblende
  • Prikkende
  • Murrende
  • Brennende
  • Pilende
  • Huggende/skjærende
  • Bankende/pulserende 
  • Trykkende 

Skreddersydd behandling mot smerter 

For folk som har hatt en langvarig smerte, er det viktig å søke hjelp for å få utredet årsaken til dette. Hvilken behandling som er best, avhenger av hvilken type smerte du har. Før man søker hjelp, er det derfor lurt å selv beskrive – så detaljert som mulig – hvordan og hvor det gjør vondt. Det er også viktig å vurdere hvordan smerten påvirker arbeid, sosialt liv og privatliv. Ved å svare på et spørreskjema kan smerten beskrives. Dette kan fungere som god veiledning for at legen skal finne årsaken. Mennesker er flinke til å venne seg til ulike typer av inntrykk og hendelser, men studier har vist at smerte og støy er to stimuli som mennesker ikke klarer å tilpasse seg. Konstante smerter fører til lavere livskvalitet.

Søk etter hjelp til smertebehandling 

Det er viktig å søke hjelp og finne årsaken til smerten så raskt som mulig for å komme til behandling. Det finnes i dag en rekke effektive behandlingstilbud for vanlig smerte, samt nervesmerte. I tillegg til legemidler, finnes det også andre behandlingsmuligheter, som for eksempel kulde eller varme, avslapning, massasje og tøying av muskler, fysioterapi, akupunktur og TENS (transkutan elektrisk nervestimulering).

Mageproblemer ved smertebehandling 

Vær oppmerksom hvis du bruker medisiner mot smerte eller betennelser og deretter får vondt i magen. Noen smertestillende og betennelsesdempende legemidler (såkalt NSAID) kan gi magesår. Det finnes ulike alternativer for å kurere magen, men tilhører du noen av risikogruppene, er det lurt å unngå visse medisiner.

Risikoen for magesår varierer mellom ulike grupper og enkeltpersoner. De med størst risiko for å pådra seg magesår er eldre som har flere lidelser og er skrøpelige, samt personer som tidligere har hatt magesår eller bærer på magesårbakterien Helicobacter pylori. Men også yngre, som regelmessig tar NSAID, kan få magesår. Risikoen øker med høyere doser over lang tid, og om man tar flere slike preparater samtidig. Ved å tilsette et stoff som reduserer magesyreproduksjonen, såkalte syreinhibitorer, reduseres risikoen for magesår: Det finnes også en mer moderne variant av NSAID (Cox 2-inhibitorer) som ikke øker risikoen for magesår, og som gir en mer langvarig virkning over 24 timer.

Annonse:

Les også

Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse: