Er du nær pårørende er det viktig å være oppmerksom på problematikken. Den som rammes er ofte for trett til selv å ta tak i den. En person som snorker mye og høylytt har økt risiko for å bli rammet av søvnapné. Mange ganger har den rammede allerede påviste pustestopp om nettene. Dette innebærer at søvnapné er et er faktum. Jo mer alvorlig søvnapneen er, desto større er risikoen for å utvikle høyt blodtrykk og andre hjerte- og karsykdommer.
Hva er søvnapné?
Når vi puster, tilføres blodet oksygen mens karbondioksid går ut. Mange har enkelte korte opphold i pustingen. Dette er helt ufarlig og oppstår for eksempel når vi snur oss i sengen i løpet av natten.
Personer med søvnapné kan få pustestopp opp til flere hundre ganger i løpet av én og samme natt. En svært vanlig årsak er at tungen faller bakover og stenger svelget mens man sover. Dette kalles obstruktiv søvnapné. Oppholdene i åndedrettet i løpet av natten fører til at oksygeninnholdet i blodet blir lavere, stresshormoner frigjøres og påvirker i sin tur blodtrykket som gjør at hjertet må arbeide hardere.
Kroppen vår trenger hvile. Stressanfallene som kommer av oppholdene i pustingen kan bli svært belastende. En naturlig konsekvens er at du føler deg unaturlig trøtt om dagen og dette gir deg påfølgende dårligere livskvalitet.
Lider du av søvnapné oppdages dette ofte i forbindelse med at du kjenner deg ekstremt trøtt og tiltaksløs, nedstemt eller irritabel. Søvnapné kan også oppdages av noen som står deg nær. Det er ikke alltid du selv merker snorkingen, at du slutter å puste, eller får korte oppvåkninger om nettene.
Vanlige symptomer
- Du er unormalt trøtt om dagene
- Du kjenner deg ikke utsovet
- Du sovner uventet, for eksempel fremfor TV-en, eller ved en stopp i trafikken
- Du har korte oppvåkninger om nettene
- Du merker at du går opp i vekt
- Du tar blodtrykkssenkende legemidler
- Du må urinere om nettene
- Du har nedsatt sexlyst
- Du har ofte vondt i hodet, særlig om morgenen
Er du urolig, eller gjenkjenner disse symptomene, bør du ta kontakt med en lege om ikke annet enn for å utelukke andre sykdommer. Det finnes søvnlaboratorier som ikke krever anvisning fra fastlegen din. Du kan ringe direkte for å få en søvnutredning.
Sover du sammen med en person som har noen av symptomene som er beskrevet ovenfor, forsøk å snakke med ham eller henne om det.
Søvnapné og hjerte- og karsykdommer
Er du rammet av søvnapné regelmessig hver natt, belaster dette hjertet i stor grad. Oksygenmangelen påvirker hjertet negativt. Oppholdene i åndedrettet bidrar til lavere nivå av oksygen enn normalt, og hjertet må jobbe hardere for å kompensere. Alvorlig søvnapné innebærer økt risiko for å utvikle høyt blodtrykk i tillegg til andre hjerte- og karsykdommer. Hjertet må jobbe hardere om nettene i stedet for å hvile. Både stresshormoner og blodtrykket øker og kan også resultere i for høyt blodtrykk på dagtid.
Høyt blodtrykk, hypertoni, bidrar til å øke risikoen for hjerte-/karsykdommer og slag.
Blodtrykket er et mål på den kraften og det volumet av blod som strømmer gjennom blodkarene og er et første tegn på hvordan hjertet og karene fungerer. Når oksygeninnholdet i blodet går ned på grunn av apneene, trekkes blodkarene sammen, gjør det vanskeligere for hjertet å pumpe blod ut i kroppen og blodtrykket øker. Det har vist seg at personer som tar blodtrykkssenkende medisiner ofte kan ha ubehandlet søvnapné som underliggende årsak. En person med høyt blodtrykk og andre symptomer som morgenhodepine og unormal tretthet om dagen, bør få foretatt en søvnutredning.
Den gode nyheten er at personer som har fått søvnutredning og har fått diagnosen søvnapné, kan få senket blodtrykket med behandling med CPAP (kontinuerlig overtrykksbehandling med maske). Da kan risikoen for å rammes av hjerte- og karsykdommer som hjertesvikt, koronar hjertesykdom og slag reduseres.
Behandling av søvnapné
Dersom du har fått konstatert søvnapné, finnes det ulike behandlingsmetoder. I tillegg kan du selv gjøre tiltak for å unngå å bli rammet av apneer og som en følge av dette bli fri fra de besværlige symptomene. Det er av største betydning å få riktig behandling, særlig hvis du samtidig har en form for hjerte- og karsykdom. Dette fordi apneene og oksygenmangelen har en svært negativ innvirkning på hjerte og kar.
Et av de første tiltakene for å bøte på problemene er en anti-apnéskinne (snorkeskinne). Dette er en skinne du bruker om natten og som settes over tennene. Anti-apnéskinnen skyver frem underkjevene og letter pustingen. Behandlingen kan prøves ut hos tannlegen din ved å få rekvisisjon fra søvnlaboratoriet.
En annen behandling er en såkalt CPAP. Dette er en medisinteknisk innretning som innebærer at du sover med en maske som er tilkoblet et spesielt apparat (CPAP). Når du sover, tilfører den luft via en slange.
Ved hjelp av slangen og kompressoren skapes et overtrykk som holder de øvre luftveiene åpne. Luften når frem til lungene, du får riktig oksygennivå og våkner uthvilt. Hvilken form for behandling som gis avhenger av hvor alvorlig sykdommen er. Noen foretrekker den enkle snorkeskinnen. Ved mer alvorlige tilfeller behøves CPAP for å holde pustestoppene borte. Begge alternativene er effektive og gir deg tilbake energien og livskvaliteten, samtidig som risikoen for å bli rammet av følgesykdommer reduseres.
En del personer som både har søvnapné og en hjerte- og karsykdom, kan trenge en såkalt ASV-behandling (Adaptiv Servo Ventilation). Dette innebærer at man bruker et mer avansert CPAP-apparat som tilpasser behandlingen etter dine spesifikke behov og raskt stabiliserer åndedrettet under apneene. Oksygeninnholdet normaliseres, minsker belastningen på hjertet og du får forbedret søvnkvalitet.
Risiko ved ubehandlet søvnapné
Forskning viser at ubehandlet søvnapné assosieres med mange alvorlige følgesykdommer. Oppholdene i pustingen og nedgangen i oksygennivået får store konsekvenser fordi hele kroppen tappes for oksygen. Personer med søvnapné får enorm belastning på kroppen gjennom såkalte stressanfall. Når oksygeninnholdet går ned, frigjøres stresshormoner slik at hjertet må jobbe hardere. De skadelige følgene for kroppen hoper seg opp natt etter natt. Dette kan til dels lede til enda alvorligere apneer over tid, og også føre til en lang rekke alvorlige medisinske tilstander som høyt blodtrykk (dag- og nattetid), vektoppgang, slag, diabetes 2, depresjon, smerte og andre hjerte- og karsykdommer. Det er når vi sover at kroppen skal hente seg inn igjen. Mangel på søvn påvirker kroppen negativt og øker risikoen for andre sykdomstilstander.
Det er viktig å fortelle legen om symptomene i og med at det foreligger både økt ulykkesrisiko og økt risiko for dårligere allmennhelse ved søvnapné. Det er ikke uvanlig at personer som utredes for andre sykdommer som utbrenthet, hjerte- og karsykdommer og depresjon, egentlig har søvnapné som bakenforliggende årsak. En korrekt diagnose gir bedre muligheter for rett behandling og økt livskvalitet for deg som er rammet.
