Angi søkeord

Magesår ved smertebehandling

Magesår ved smertebehandling

Dersom du tar medikamenter mot smerte, eller inflammasjon, og får vondt i magen bør du være oppmerksom. Noen smertestillende og inflammasjonsdempende preparater kan nemlig gi magesår. Det finnes ulike måter å hele magen på, men dersom du tilhører risikogruppene bør du unngå visse medisiner. 

Annonse:

Legemidler som kan gi magesår hører til gruppen NSAID, ikke-steroid anti-inflammatoriske legemidler. De hemmer inflammasjoner, demper smerte, og feber. Disse legemidlene kan gi bivirkninger i form av magesår og i visse tilfeller også hjerte- og karbivirkninger. Hvor mange personer i Norge som bruker dem vet man ikke sikkert, ettersom flere av våre vanligste reseptfrie legemidler som ibuprofen, diklofenac, acetylsalicylsyre m.fl. tilhører NSAID gruppen. Også flere reseptbelagte legemidler, som brukes ved f.eks. reumatiske sykdommer, artrose og fibromyalgi tilhører denne gruppen. 

Varierende risiko

Risikoen for å få magesår varierer mellom ulike grupper og individer, og mellom ulike typer av NSAID-legemidler. Mest utsatt er eldre som er skjøre og har flere sykdommer, samt personer som har hatt magesår tidligere og fortsatt bærer magesårsbakterien helicobacter pylori. Men også yngre som tar NSAID regelmessig kan få magesår. Risikoen øker ved høyere dose og langvarig bruk. Også andre faktorer kan bidra til å øke risikoen for magesår, bl.a. røyking.

Hva skjer i magen ved magesår

Maten vi spiser brytes ned av en svært sur magesyre som dannes i magesekken. Den består bland annet av slim, saltsyre og enzymet pepsin. For at ikke den etsende saltsyren skal ødelegge magesekken produserer kroppen samtidig beskyttende stoffer, som hormonet prostaglandin. Ved inntak av visse typer smertestillende og antiinflammatoriske legemidler hemmes produksjonen av prostaglandin, og da kan saltsyren begynne å skade slimhinnen slik at det dannes magesår. 

I sjeldne tilfeller kan magesår gi alvorlige komplikasjoner:

  • Blødende magesår innebærer at magesåret begynner å blø. Det kan føre til blodmangel, anemi. Dersom blodverdien blir for lav kan man trenge sykehushjelp.
  • Perforert magesår innebærer at såret trenger igjennom magesekkens vegg slik at det blir ett hull. Da kan mageinnholdet komme ut i bukhulen og det kan være livsfarlig. Såret må derfor sys igjen og derfor krever perforert magesår akutt behandling 
  • Magesåret kan gi arrdannelse ved nedre magemunning. 

Symptomer ved magesår

Tegn på magesår er at det gjør vondt på et bestemt sted i øvre del av magen, at problemet kommer periodevis, at det forandres ved måltidene, enten blir verre eller mildere, samt illebefinnende og rask metthetsfølelse. Dersom magesåret er blødende kan avføringen bli svart. Om du kaster opp ser mageinnholdet ut som kaffegrut eller inneholder blod. 

Dersom magesåret ikke behandles kan du få blodmangelsymptomer som kortpustethet og trøtthet. Et blødende magesår kan også være såpass lite at det ikke gir noen symptomer i det hele tatt. Ettersom NSAID er smertestillende finnes det en risiko for at det bidrar til at magesåret gjør mindre vondt, noe som i sin tur kan føre til at magesåret oppdages senere. 

Dersom magesåret perforerer magesekkens vegg gjør det veldig vondt i magen. Et magesår kan begynne å blø, eller bli til ett hull plutselig, uten at du har kjent noen tydelige symptomer innen det skjer. 

NSAID kan også gi magesymptomer som ikke kommer av magesår. 

En uvanlig komplikasjon er arrdannelse. Dersom du får magesår ved nedre magemunning mange ganger kan det dannes arr, som gjør at den nedre magemunningen blir trang. Da får magesekkene vanskeligheter med å tømme seg og du kaster opp lettere. Behandling er operasjon for å vide ut magemunningen. 

Diagnose

Legen stiller diagnosen ut fra problemene du beskriver. Det er viktig at du forteller om alle legemidler du tar. Det gjelder spesielt smertestillende, antiinflammatoriske og blodfortynnende legemidler, både reseptfrie og reseptbelagte. Er det mistanke om magesår gjennomføres en gastroskopi. Det er en undersøkelse hvor en tynn slange, med et lite kamera i den ene enden, føres inn gjennom munnen og spiserøret ned i magesekken. På denne måten kan man se om det finnes et sår. Det tas også prøver som viser om man har magesårsbakterien helicobacter pylori.

Risikogrupper som bør unngå NSAID eller bytte til annet legemiddel:

  • Eldre (over 75 år)
  • Har tidligere hatt magesår
  • Bruker blodfortynnende legemiddel, antidepressiva eller kortisontabletter

Forebygge og behandle

Magesår, som skyldes legemidler, kan behandles på flere måter på. Din lege avgjør hva som er best for deg. Som forebyggende tiltak kan du unngå å bruke reseptfrie NSAID på slump, uten å vurdere nøye hvilken effekt du vil oppnå. 

I de tilfeller der det ikke finnes noe alternativ til NSAID for behandling av smerte finnes følgende alternativ for å minske risikoen for magesår: 

– Ved å se over behandlingen med NSAID-legemiddel kan man prøve å minske dosen, uten å minske effekten. Lav dose minsker nemlig risikoen for magesår.

– Ved å behandle magesårsbakterien med antibiotika minsker risken. Mellom 4 og 6 prosent av befolkningen bærer på bakterien, og den er vanligere hos eldre enn hos yngre. 

– Ved å legge til et legemiddel som minsker magens produksjon av saltsyre, såkalte syrehemmende midler, minsker risikoen for magesår. Mest effektivt er såkalte protonpumpe-hemmere (PPI) som minsker produksjonen av saltsyre i magesekken. Med syrehemmende midler pleier det å ta mellom to og åtte uker for magesekken å heles. 

– Cox 2–hemmende midler er en variant av NSAID som har en lavere risiko for magesår. 

Bivirkninger

Når man tilfører eller bytter ut legemidler er det alltid en risiko for bivirkninger. Legemidler som reduserer saltsyren, protonpumpe-hemmere, kan øke risikoen for mage- og tarminfeksjoner ettersom den magesyren som skal ta knekken på skadelige bakterier og virus er borte. 

Cox 2-hemmere har lignende bivirkninger som NSAID-legemidler, men med det unntaket at de minsker risikoen for magebivirkninger. De kan likevel øke risikoen noe for kardiovaskulære tilfeller.

Rett behandling for din smerte

Smerte kan ha mange ulike årsaker. Den kan komme fra skadet vev, skadede nerver eller av ukjente grunner. Den kan komme plutselig, gå over fort, eller være langvarig. Ulike type smerte behandles ulikt og alle legemidler er ikke like bra mot alle typer. Når smerten forårsakes av en betennelse kan NSAID hjelpe, men om den kommer av en nerveskade har disse legemidlene ingen effekt. 

Fem spørsmål å diskutere med legen din

  1. Trenger jeg NSAID for å dempe smerte og inflammasjon? 
  2. Hvordan fungerer legemiddelet sammen med mine andre medisiner?
  3. Finnes det noe annet alternativ?
  4. Tilhører jeg noen av risikogruppene for magesår?
  5. Hvordan kan risikoen for å få magesår minskes?
Annonse:

http://www.1177.se/Varmland/Fakta-och-rad/Sjukdomar/Magsar/ http://www.1177.se/Varmland/Fakta-och-rad/Rad-om-lakemedel/Receptfria-lakemedel-vid-tillfallig-smarta/ http://www.socialstyrelsen.se/nationellariktlinjerforrorelseorganenssjukdomar/Documents/nr-rorelseorganen-halsoekonomisktunderlag-artros.pdf http://www.svenskgastroenterologi.se/sites/default/files/pagefiles/Riktlinjer_helicobacter_pylori_2.pdf Detta är en annons från MSD 08-57813500 03-18-NOND-1112368-0001

Les også

Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse:
Annonse: