Kreft er ikke én sykdom, men et samlingsnavn på cirka 200 ulike sykdommer som rammer ulike deler av kroppen. Hvert år oppstår det rundt 5000 nye krefttilfeller. Det er først og fremst eldre mennesker som rammes. Tre av fire tilfeller diagnostiseres hos menn og kvinner over 65 år. Kreft er omtrent like vanlig blant menn som kvinner. De rammes imidlertid av ulike former. Brystkreft er mest vanlig blant kvinner, prostatakreft hos menn. Andre vanlige former er tykk- og endetarmskreft, hudkreft og lungekreft.
Takket være økt kunnskap og bedre behandlingsmetoder har sjansen for å bli helbredet økt. Cirka 60 % av alle pasienter blir bra igjen, men helbredelsesprosenten varierer med type kreft. Nest etter hjerte- og karsykdommer er kreft den vanligste dødsårsaken i Norge. Omtrent 10 000 personer døde av kreft i 2011.
Hvordan kreft oppstår
Kroppen utvikler hele tiden nye celler. Dette skjer ved celledeling. Når en frisk celle blir gammel, erstattes den umiddelbart med en ny som er eksakt lik. Kreft forstyrrer den perfekte balansen i denne celledelingen og cellen begynner å dele seg uhemmet. Stadig flere kreftceller danner en klump; en tumor. Tumoren fortsetter å vokse inntil en kan kjenne eller se den.
Hvem får kreft?
Kreft kan ramme hvem som helst. Omtrent en tredjedel av befolkningen vil en eller annen gang i løpet av livet bli rammet av kreft. Men det finnes visse faktorer som spiller større rolle enn andre.
- Arvelige faktorer – 5-10 % av alle krefttilfeller har arvelige årsaker. Men i de fleste tilfellene har man ikke funnet samsvar.
- Livsstilsfaktorer – 70 % av alle krefttilfeller er påvirket av livsstil. Røking, kosthold og soling har betydning for utvikling av kreft.
- Andre påvirkningsfaktorer – Radioaktiv stråling, virus og miljøforurensning.
Søk hjelp
Det finnes visse varseltegn og symptomer som det er viktig å være oppmerksom på for å utelukke kreft: Kuler uten kjent årsak, føflekker som endrer form og farge, som blør eller klør, hoste og heshet som ikke går over, problemer med å svelge eller urinere, blod i urinen eller avføringen, avføringsvaner som endrer seg, nedsatt appetitt og vektreduksjon, langvarig feber og uklare symptomer i nervesystemet.
Kosttilskudd kan motvirke underernæring ved kreft
Symptomer som nedsatt appetitt og vektreduksjon kan være forbundet med kreft og føre til underernæring. Det er da ekstra viktig å få i seg nok næring og energi. Her kan kosttilskudd hjelpe.
Det fins komplette kosttilskudd, energi- og proteinrike kosttilskudd i tillegg til tilskudd for spesifikke sykdommer.
Som navnet tilsier er komplette kosttilskudd utviklet for å kunne erstatte et fullverdig måltid. Innholdet balanseres slik at du får tilstrekkelig næring. Energi- og proteinrike kosttilskudd er derimot utviklet som supplement til vanlig mat og kan for eksempel fungere som et mellommåltid. Lider du av diabetes, kols eller kreft har du behov for bestemt næring. I disse tilfellene brukes sykdomsspesifikke tilskudd for å være sikker på at du som pasient får i deg riktig energi og næring.
Behandling
Hvilken behandling som anvendes beror på kreftformen. De vanligste behandlingsmetodene er operasjon, strålebehandling, antihormonell behandling og cellegiftkurer – ofte i kombinasjon. Nye behandlingsmetoder med målstyrte legemidler anvendes på stadig flere områder. Ubehag er en vanlig bivirkning av behandlingen.
