Tenk på hvor fantastisk det er at vi kan høre på musikk, høre brusende bølger, susende vinder og kvitrende fugler. Hvordan ser øret ut og hvordan fungerer egentlig vår hørsel?
Øret
Det ytre øret som vi kan stort sett se, består av øremuslingen og den ytre øregangen. Øregangen er omtrent 3 cm lang og produserer ørevoks som beskytter mot skitt, infeksjoner og kulde. Ørevoks skyldes ikke urenslighet.
Mellomøret er et luftfylt hulrom, hvor vi har 3 øreknokler.
Det indre øret er væskefylt og har sneglehuset og balanseorganet. Her går hørselsnerven opp til hørselssenteret i hjernen.
Lyd oppstår når et legeme begynner å svinge eller vibrere, som når man slår på en tromme. Svingningene overføres til luften og skaper en lydbølge, omtrent som vannsirkler.
Lydbølgene går inn øregangen til trommehinnen, som begynner å vibrere. Vibrasjonene gjør at øreknoklene rører på seg slik at bevegelsen forsetter til sneglehuset, og til hårcellene. Noen celler tar i mot høye lyder og mens andre lave lyder. Lydbølgen treffer hårcellene og det oppstår en elektrisk impuls som sendes videre til hjernen ved hjelp av hørselsnerven, og dette gjør at vi kan høre.
En person uten nedsatt hørsel, hører lyder mellom 0 og 20 000 hertz. Hørselen er mest følsom mellom 500 og 4 000 hertz.
De fleste med hørselsskader har vansker med å høre diskantlyd. Resultatet er bortfall av konsonantene, siden de ligger i de høyere frekvensområdene. Derfor blir det vanskelig å oppfatte hva som blir sagt. Som oftest skyldes nedsatt hørsel skader i det indre øret. Årsakene er mange, e.g. støy, aldring, men det kan også være medfødt eller skyldes sykdom eller ulykke.