Diffust hårtap

Til en hver tid, er 85% av hårsekkene aktive, mens 15% hviler. Ved sykdom, eller andre situasjoner, kan et større antall hårsekker gå inn i en for tidlig, eller forlenget, hvile og håret tynnes ut. Hvis så mange som 40% går i hvile, hvilket ofte er tilfellet ved diffust hårtap, kan dette oppleves som urovekkende. Det diffuse hårtapet utvikles derimot ikke videre, man behøver ikke være redd for å bli skallet. Imidlertid må man regne med å vente 6-12 måneder, innen hårveksten tar seg opp igjen.

Årsaker til unormalt hårtap

Hos kvinner fører ofte jernmangel, på grunn av menstruasjon eller ensidig kosthold, til diffust hårtap. Dette kan behandles ved å tilføre jern i form av piller.

Infeksjoner

Infeksjoner som influensa, eller sykdom med høy feber, kan iblant gi hårtap i ettertid (cirka 2-3 måneder). Hårveksten tar seg som regel opp igjen uten behandling.

Graviditet/hormonbehandling

Ved graviditet blir håret fyldigere, da flere hårsekker enn normalt, er aktive. Etter fødselen trenger så hårsekkene hvile og etter 2-4 måneder kan håret bli merkbart tynnere. Dette er meget vanlig, men ikke alle kvinner legger merke til det. Håret blir normalt igjen etter et halvt års tid, men selvfølgelig ikke så fyldig som det var under graviditeten. Den samme effekten kan ses etter et opphold i hormonbehandling, for eksempel p-piller.

Psykiske faktorer

Alvorlige, psykiske anstrengelser, depresjoner eller vanskelige stressituasjoner, kan også forårsake diffust hårtap.

Intens slanking

Intense slankeperioder, med ensidig kost eller sult, kan forårsake hårtap. I tillegg til ved jernmangel, ses også hårtap i sammenheng med skjoldbruskkjertelsykdommer, samt ved mer kompliserte, indremedisinske sykdommer. Tegn på sykdom opptrer ofte i forbindelse med hårtap og en eventuell sammenheng vurderes ved undersøkelse.

Medisiner

Enkelte medisiner, kan hos enkelte personer, forårsake diffust hårtap. Hårveksten normaliseres som regel etter endt behandling. Eksempler er Parkinsonmedisin (levodopa), enkelte blodtrykksmedisiner (betablokker), psykofarmaka (litium), hormonbehandlinger (androgener, p-piller) og A-vitaminpreparater. Det fins også sjampoer (ketokonazol), som i enkelte tilfeller kan gi hårtap. Man bør huske at mange av disse medisinene er meget vanlige, de brukes av mange mennesker uten å gi hårtap. Hårtap er faktisk en meget uvanlig bivirkning hos de nevnte preparatene.

Hodebunnsforandringer – hudsykdommer

Sykdommer i hodebunnen, som for eksempel seboreisk eksem, blir ofte forbundet med økt hårtap i den tiden plagene pågår. Andre hudsykdommer, eller infeksjoner i hodebunnen, kan også være årsaker. Disse avsløres i så fall ved undersøkelse hos lege.

Mekaniske faktorer

Stadig knyting eller trekking/draing av hårstråene, kan føre til uttynning. Mange snurrer til stadighet håret rundt fingrene, børster og grer for hardt, ruller det hardt på spoler eller setter det stramt opp i strikk. Uttynningen skjer da som regel i pannen, ved tinningene, over ørene eller i nakken.

Mannlig hårtap

Fortynning på issen, som hos menn, kan ses hos kvinner som er arvelig disponert for dette. Slikt hårtap opptrer imidlertid sjelden før 60-års alderen. Forekommer slikt hårtap hos yngre kvinner, gjøres som regel en hormonell utredning.