Selvfølgelig skal du nyte solen og det herlige været, men det er også risikoer. Mange undervurderer solen og særlig varmen.
Symptomer på solstikk
Svar på nedenstående utsagn, og se om du er rammet eller i fare.
- Jeg føler meg utilpass.
- Jeg har hodepine.
- Jeg føler meg forvirret og «vekk».
- Jeg tisser mindre.
- Jeg tisser en mørkere og mer gul farge.
- Jeg har 41 grader i kroppstemperatur.
Disse utsagnene er kjente symptomer, og hvis du har svart ja på et eller flere av dem, kan det være at du er rammet av solstikk/heteslag. Er du usikker eller har du bruk for akutt hjelp? Kontakt lege eller sykehus.
Hva er solstikk og heteslag, og hvorfor blir jeg rammet?
Heteslag er solstikk og oppstår med eller uten solens hjelp, det kan like gjerne skyldes selve varmen. Foruten ovenstående symptomer kan du oppleve at huden reagerer og blir veldig rød og tørr. Du kan selvfølgelig også bli rammet av solstikk og heteslag på grunn av eksisterende sykdommer. Har du en diagnose du er urolig for i varmen, bør du kontakte lege for å få gode råd om hvordan du håndterer varmen. Er du frisk, kan du selvfølgellig også bli rammet av solstikk og heteslag hvis du ikke passer på deg selv i varmen!
Er du i risikosonen? Kjente risikogrupper som lettere påvirkes av heteslag og solstikk:
- Jeg er gravid.
- Jeg er overvektig.
- Jeg har hjerte-/lungesykdom.
- Jeg er eldre.
- Jeg tar sterk medisin.
- Jeg drikker mye/ofte alkohol.
Ved feber regulerer kroppen naturlig temperaturen, mens solstikk og heteslag gjør at den varmen som hoper seg opp i kroppen, ikke kommer seg noen vei. Når det er veldig høye temperaturer og sterk sol, risikerer kroppen å bli rammet av solstikk og heteslag – hvis man da også på en eller annen måte anstrenger seg fysisk, øker risikoene ytterligere. Å sole seg for mye og bli solbrent kan også føre til overoppheting, og selvfølgelig er den gamle klassikeren mangel på væske en sterkt medvirkende årsak. Det er derfor veldig viktig å få i seg mye væske når varmen er kraftig. Derimot er alkoholholdig drikke mer en medvirkende årsak til solstikk og heteslag enn forebyggende, uansett hvor mye væske det måtte være.
Hvis jeg har hatt solstikk – hva gjør jeg da?
Først og fremst er det viktig å få ned kroppstemperaturen. En god måling av kroppstemperaturen foretas med et termometer. Hvis temperaturen er over 39,5 grader, skal du være på vakt. De andre symptomene som vi beskriver her, skal også tas i betraktning, og man skal forsøke å kjøle den rammede personen så godt man kan. Å dekke kroppen med kalde, fuktige håndklær er for eksempel en god metode. Det samme er massasje av huden og selvfølgelig at man forsøker å få frisk, kald luft gjennom for eksempel en vifte for å hjelpe kroppen med å kjøles ned. Mange av disse metodene kan brukes selv på dyr som er rammet av overoppheting, særlig det med å pakke dem inn i kjølige, fuktige laken og håndklær.
For både dyr og mennesker er det viktig å oppsøke sykehus/veterinær hvis du er rammet av solstikk og heteslag for å sikre at du ikke får varige men, at du får riktig medisin, og at kroppen får riktig temperatur og tilstand.
Hva kan jeg gjøre for å unngå solstikk og heteslag?
Vann, vann og atter vann. Det kan ikke understrekes nok at du trenger å få i deg 3–5 liter saltholdig væske om dagen, fordi kroppen svetter ut salt og væske med stor hastighet. Du kan også spise noe med mye salt i for å dekke saltbehovet. Å kjøle ned kroppen er alltid bra. Har du ikke tilgang til sjø eller strand, kan et par minutters dusj i kaldt vann faktisk være riktig godt for å unngå overoppheting.
Vær oppmerksom på dine egne begrensninger. Selv om alle er ute og du blir fristet til å gjøre så mye som mulig i ferien, må du lære dine egne kroppssignaler å kjenne. Føles det for varmt i solen, er det sannsynligvis for varmt i solen, og det er ikke en dødssynd å søke skygge eller gå inn. Du trenger kanskje ikke å male huset når solen steker, og hvis du må, så ikke ta hele huset på én gang. Å utsette kroppen for overdreven fysisk aktivitet når det er varmt ute, er en svært sikker måte å få solstikk eller heteslag på.