Mange, også yngre, opplever smerter på grunn av slitasjegikt – smerter som påvirker hverdagen. Selv om slitasjegikt kan ramme forskjellige aldersgrupper, betraktes sykdommen fortsatt som en sykdom hos eldre. Kvinner rammes oftere enn menn, men både kvinner og menn kan få slitasjegikt.
Hvorfor får jeg slitasjegikt?
Brusken i leddene fungerer som en slags støtdemper. Ved slitasjegikt økes nedbrytingen av bruskvevet. Balansen mellom nydannelse og nedbryting forstyrres da av såkalte matriksmolekyler. Når balansen forstyrres, medfører det at du mister brusk uten at det dannes nytt. Sykdommen er vanligst hos kvinner, og forekomsten av slitasjegikt øker med alderen. Årsaken er at brusk naturlig blir tynnere med årene. Slitasjegikt kan være arvelig.
Slitasjegikt oppstår normalt hos eldre som er over 55 år, men det er viktig å være klar over at det også kan forekomme i andre grupper. En av årsakene til slitasjegikt er langvarig slitasje av leddene som kan oppstå ved monotont og tungt kroppsarbeid, overvekt, men også hos noen eliteidrettsutøvere. Verdens helseorganisasjon (WHO) har tidligere uttalt at slitasjegikt er en av de ti sykdommene som forårsaker den største sykdomsbyrden globalt.
Symptomer på slitasjegikt
Slitasjegikt har tendens til å påvirke leddene i hofter, knær, rygg eller fingre. Et tidlig tegn er at du opplever smerter når du belaster leddene. Leddene kan også bli ømme og hovne, og med tiden kan bevegeligheten forverres mer og mer.
Vanlige symptomer på slitasjegikt:
- stivhet
- nedsatt bevegelighet
- smerte
- ømme ledd
- hevelse
- varme
- tretthet
Varme og tretthet kan være tegn på alvorlig betennelse som kan oppstå i forbindelse med slitasjegikt. På et senere tidspunkt kan du også få hvilesmerter og smerter om natten, spesielt hvis du lider av slitasjegikt i hoften. De fleste mennesker føler at stivheten er verst om morgenen.
Slitasjegikt og trening
Risikoen for slitasjegikt øker ved både over- og underbelastning. Det betyr ikke at du som trener normalt, har økt risiko for å få slitasjegikt på grunn av treningen. Til gjengjeld kan en person som trener på elitenivå eller veldig intenst og tungt, få slitasje av ledd og brusk, som senere kan føre til slitasjegikt. Opplever du smerter i forbindelse med treningen, er det derfor viktig å komme til bunns i årsaken til smertene.
En vanlig konsekvens av at kroppen blir stivere, er at du beveger deg mindre. Det vil si at kroppen underbelastes. Det er ikke en god strategi, siden det i stedet kan føre til enda mer stivhet. Er du usikker på hvordan du kan og bør trene i forbindelse med slitasjegikt, bør du snakke med lege eller en fysioterapeut som kan gi deg tips til hvordan du trener.
Behandling av slitasjegikt
Operasjon forekommer i forbindelse med slitasjegikt, men den generelle konsensus er at mange er skuffet etter en operasjon siden den ikke kan gi den full funksjonen i leddene tilbake. Dessuten er det bare en liten del som blir så syke at de trenger å opereres.
Den viktigste behandlingen er mosjon. Mosjon over lengre tid i kombinasjon med informasjon og smertelindring samt vektkontroll (hvis det er nødvendig) er nøkkelen til en god behandling av mild til moderat slitasjegikt. Det finnes særlige slitasjegiktskoler som hjelper deg som er berørt, med tips og råd som gjør livet lettere. Det er viktig at du fortsetter å være aktiv selv om det gjør vondt, og i stedet forsøke å finne ut om du sammen med behandlende lege kan redusere smerten.
Medisinsk behandling av slitasjegikt
For å lindre den smerten som oppstår ved slitasjegikt, er det primært legemidler med paracetamol eller antiinflammatoriske legemidler (NSAID) som anbefales. Det er ukjent om NSAID-preparatenes antiinflammatoriske effekt gir noen merverdi, men man vet at disse legemidlene gir effektiv smertelindring til mennesker med slitasjegikt.
Det er visse risikogrupper som kan rammes av magesår som følge av behandling med NSAID-preparater. Det er eldre (over 75 år), personer som tidligere har hatt magesår, og personer som bruker blodfortynnende medisin, kortison eller antidepressiva. Til disse risikogruppene kan det vurderes å bruke såkalte cox-2-hemmere eller protonpumpehemmere (magesyrehemmere). Cox-2-hemmere er en type NSAID som har færre bivirkninger på magen. Valget av et preparat som tas bare én gang om dagen, kan også gjøre det lettere siden eldre ofte kan ha problemer med å huske medisinen sin.
Forskningen har i dag primært som mål å lindre smertene mer effektivt og gi færre bivirkninger, siden det per i dag ikke er noe tilfredsstillende svar på hvordan man egentlig kan forebygge slitasjegikt. Derfor er det viktigere å fokusere på den behandlingen og livskvaliteten som fysisk aktivitet innebærer. Man kan prøve glukosamin som nå er klassifisert som legemiddel og fås reseptfritt. Som en siste utvei kan man ty til kirurgi for å få en forbedring.
Glukosamin og slitasjegikt
Glukosamin er et kroppsspesifikt stoff som finnes naturlig i brusk og ledd og dannes av sukker og aminosyrer. Det finnes to forskjellige typer glukosamin, glukosaminsulfat og glukosaminhydroklorid. Offentliggjorte undersøkelser av glukosamin er hovedsakelig blitt utført med glukosaminsulfat.
Den medisinske databasen Cochran har sammenfattet de undersøkelsene som ligger i databasen, og det viser en dels avtakende effekt av smertene, men også en forbedret funksjon i leddene ved bruk av glukosamin. I en annen sammenfatning konkluderer svenske Janusinfo fra Stockholmsregionen at av de to typene glukosamin er det bare glukosaminsulfat hvor det foreligger undersøkelser som påviser en potensiell positiv effekt ved slitasjegikt.
Et liv med slitasjegikt
Du kan godt være fysisk aktiv selv om du har slitasjegikt. Uansett årsaken til slitasjegikten, om det er for mye mosjon eller for tungt arbeid eller bare alderen som tynger, er det viktigste at du ikke slutter med den fysiske aktiviteten og blir stillesittende, siden det kan forverre stivheten i leddene.
Prøv å finne en treningsform som passer for deg, snakk med legen om hvor mye og hvilken type smerte du opplever, slik at dere finner fram til den rette smertelindring, og du kan leve livet fullt ut. Det finnes ingen sikker prognose for slitasjegikt, og tilstanden varierer fra person til person, men det viktigste er at du får de rette redskapene som gjør at du kan få et velfungerende liv.
