Glutenintoleranse (cøliaki)

Det antas at cirka 200 000 svensker kan være glutenintolerante. Dobbelt så mange kvinner som menn rammes av glutenintoleranse. Glutenintoleranse er en kronisk sykdom og ikke en allergi. Gluten finnes i hvete, rug og bygg.

Årsaken til glutenintoleranse – cøliaki

Gluten finnes i en lang rekke matvarer, og det må alltid framgå av emballasjen om produktet inneholder gluten. Hvis du er glutenintolerant eller får plager når du spiser en eller annen form for gluten og det ikke fremgår av emballasjen (hvis du for eksempel handler hos bakeren eller spiser ute), må du alltid spørre om det er et glutenfritt produkt, eller om du kan få et alternativ uten gluten.

Hvis du er glutenintolerant og får i deg glutenprotein, oppstår det skader i tynntarmens slimhinne. Kroppen reagerer ved å øke antallet «forsvarsceller» (T-lymfocytter) i tarmen, og det påvirker, minsker og fjerner til slutt flimmerhårene i tarmen. Når det skjer, er det mange viktige funksjoner som forsvinner, blant annet den delen som hjelper kroppen med å ta opp næring. Dessuten skades den funksjonen som tar opp jern og kalk. Sekundær laktoseintoleranse er forholdsvis vanlig i forbindelse med ubehandlet cøliaki. Det skyldes at når flimmerhårene i tarmen er ødelagt, er det mindre av det enzymet som skal bryte ned melkesukkeret. Denne formen for laktoseintoleranse går ofte over når flimmerhårene har kommet seg etter en glutenfri diett.

Hele hendelsesforløpet forstyrrer også andre viktige fordøyelsesorganer, og jo mer gluten du får i deg, desto større skader på tynntarmen risikerer du.

Hvem rammes av glutenintoleranse – cøliaki

Det er uklart hvor mange som har cøliaki, men man har mistanke om at det er opp mot to prosent av befolkningen – det vil si omkring 200 000 som kan ha diagnosen. Oppsøk lege hvis du tror at du eller barnet ditt har cøliaki.

Sykdommen er vanligere hos kvinner enn menn. Glutenintoleranse er til en viss grad arvelig. Risikoen for at et barn får glutenintoleranse som voksen hvis en av foreldrene har sykdommen, er cirka 10–15 prosent. Derfor kan det være lurt at foreldre og søsken til et barn med glutenintoleranse også blir undersøkt og testet. Risikoen for glutenintoleranse kan være høyere hvis man har andre autoimmune sykdommer, for eksempel diabetes og revmatisme.

Symptomer på glutenintoleranse – cøliaki

Symptomer og plager ved cøliaki kan variere mye. Oppsøk lege hvis du har mistanke om at du selv eller andre har cøliaki. Diagnosen skal stilles av lege. Sykdommen er vanskelig å oppdage, og symptomene kan også variere etter alder.

Det er ikke uvanlig at man med glutenintoleranse opplever tretthet og nedstemthet som ligner depresjon. Det skyldes at forringet næringsopptak og fordøyelse fører til tretthet, utmattelse og kraftløshet. Plagene kan for eksempel lindres med vitamin B6 og omlegging av kosten, så den ikke inneholder glutenprotein.

Symptomer som er direkte forbundet med magen, forekommer hyppig. Mageproblemene kan iblant være vanskelige å skille fra en annen tarmsykdom, IBS. Det er vanlig at du får luft og romling i magen. Også diaré, magesmerter og forstoppelse forekommer. Det er ikke uvanlig å gå rundt med problemene i mange år.

Andre vanlige symptomer hos voksne er vekttap, feilernæring og smerter i beina. Alt kan føres tilbake til tarmen som ikke lenger har samme evne til å ta opp næring og vitaminer. Blant andre symptomer kan nevnes blemmer i munnen (på grunn av mangel på folsyre), blemmer på huden (hudcøliaki), blant annet på albue og underarm.

Samlet sett påvirker tarmens manglende evne til å ta opp næring og vitaminer altså hele kroppen. Det kommer til uttrykk på forskjellige måter hos den enkelte. Hvis du har et eller flere av ovenstående symptomer, frarådes det at du selv begynner å eksperimentere med dietter eller fjerner gluten fra kosten. Hvis du er glutenintolerant, må det utredes ordentlig.

Påvisning av glutenintoleranse – cøliaki

Som tidligere nevnt er sykdommen ikke helt enkel å oppdage fordi den kan oppvise mange forskjellige symptomer. Det er ikke uvanlig at man på grunn av de varierende symptomene er nødt til å gå til lege mange ganger før diagnosen kan stilles.

Lege må foreta en samlet vurdering av symptomer og blodprøvesvar for å stille diagnosen. I noen tilfeller tas det en biopsi fra tynntarmen. For at blodprøvene skal vise det korrekte prøvesvaret, er det viktig ikke å utelukke gluten fra kosten.

Selv en eventuell tynntarmsbiopsi må gjennomføres mens man fortsatt har gluten i kosten. Undersøkelsen gjennomføres med gastroskopi, og man tar prøver fra flimmerhårene i tarmen som deretter analyseres.  I en slik analyse ser man tydelig om flimmerhårene er ødelagt eller ikke.

Behandling av glutenintoleranse – cøliaki

Sykdommen kan ikke helbredes. Den er kronisk og kan ikke forsvinne, og man ikke «vokse den av seg». Behandlingen er glutenfri kost resten av livet. Hvis glutenintoleransen er blitt bekreftet av en lege, må du oppsøke en ernæringsfysiolog. Ernæringsfysiologen kan veilede deg i hvordan du håndterer sykdommen fordi det dreier seg om en stor omstilling av kosten. Siden fjerning av glutenprotein i maten er nøkkelen til å få det bedre hvis man er glutenintolerant, er det viktig å følge de rådene man får. Hvis du er forelder, bør skole, familie og venner informeres.

En annen viktig grunn til å kontakte ernæringsfysiolog er at det kan være vanskelig å få en kost som er både glutenfritt og næringsrik. Ernæringsfysiologen vil forklare at det er viktig å spise frukt, grønnsaker og annen fiberrik kost, så man for eksempel ikke får mangel på B-vitamin.

Vær konsekvent for å få det bra

Har du cøliaki, bør du jevnlig følges opp for å minimere risikoen for framtidige komplikasjoner. Etter diagnosen og påbegynt glutenfri kost anbefales oppfølging med et kontrollbesøk etter 6–12 måneder.

Siden den eneste egentlige behandlingen av glutenintoleranse er ens eget ansvar, kan det være vanskelig å forestille seg et helt liv uten gluten. Da er det viktig å være konsekvent og huske at man ikke må jukse. Ofte registrerer man som glutenintolerant straks om en matvare inneholder gluten, og vet at man risikerer å føle seg dårlig. Da er det bedre å utelukke gluten helt fra maten og få det bedre.