Atrieflimmer – det er viktig med behandling

Det er viktig at atrieflimmer oppdages, siden det blant annet kan føre til blodpropper som forårsaker slag – den tredje hyppigste dødsårsaken i Sverige. Foruten å behandle selve atrieflimmeret gir man som regel blodfortynnende medisin for å forebygge blodpropper som medfører slag.

Hva er atrieflimmer?

For at kroppen skal fungere, må hjertet pumpe blodet rundt i kroppen med en regelmessig rytme. Hjerterytmen genereres gjennom elektriske signaler fra sinusknuten i hjertets høyre forkammer (atrium). Det er normalt å ha avvik i hjerterytmen som skyldes feil i dannelsen av hjertets elektriske impulser eller ledning. Dette kalles hjerterytmeforstyrrelser eller arytmier.

Hvis de elektriske signalene av en eller annen grunn forringes eller slutter å virke, kan kroppen sette inn med en reservemekanisme. Reservemekanismen innebærer at de elektriske signalene oppstår andre steder enn fra sinusknuten, så hjertet får hjelp til å slå. Det får imidlertid hjertet til å pumpe blodet ut mindre effektivt. Hjertet kan miste omkring 20 prosent av sin maksimale pumpekapasitet. Det medfører at hjerterytmen forstyrres, og hjertet begynner å slå uregelmessig og mange ganger raskere enn normalt.

Den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen er atrieflimmer. Nedenfor følger noen symptomer ved atrieflimmer. De tre første er de vanligste. Hos noen er det bare få symptomer, og mange får ingen i det hele tatt, men det kan også gi så kraftige symptomer at man er nødt til å endre livsstil. Har du mistanke om at du har atrieflimmer, er det viktig at du kontakter lege siden ubehandlet atrieflimmer øker risikoen for slag og kan forringe livskvaliteten.

Tegn på atrieflimmer

• hjertet som slår flere slag enn vanlig – hjertebank
• puls som føles rask og uregelmessig
• følelse av ubehag i brystet når kroppen er i hvile
• nedsatt prestasjonsevne ved anstrengelse
• svimmelhet
• åndenød
• svette
• tretthet
• svakhet
• brystsmerter
• kvalme
• besvimelse

Diagnostisering av atrieflimmer

Mange hjerterytmeforstyrrelser er forbundet med andre hjerte-kar-sykdommer. Derfor er det viktig å få foretatt en grundig utredning. Det første skrittet til å finne eventuelle hjerterytmeforstyrrelser og årsaken til dem er å ta et EKG (elektrokardiogram). Der kan legen blant annet se om det er de forandringene og forstyrrelsene som er typiske for atrieflimmer. Et EKG kan også vise hvilken feil som skaper hjerterytmeforstyrrelsene, eller om det er en annen hjertesykdom, for eksempel forbigående infarkt.

Foruten EKG foretas det en undersøkelse av den generelle helsen din. Legen utelukker normalt også andre sykdommer ved å lytte på hjertet, måle blodtrykket og ta blodprøver.

Hvor stor undersøkelse nettopp du skal igjennom, kan avhenge av tidligere sykehistorie. Det viktigste er at legen finner ut om hjertets rytme er blitt påvirket og ikke lenger er regelmessig.

Forskjellige former for atrieflimmer

Atrieflimmer er ikke arvelig, og det finnes to vanlige former, anfallsvist og kronisk atrieflimmer. Atrieflimmer er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse. Man kan imidlertid ikke alltid si med sikkerhet hva det skyldes. Derimot kan man se noen bidragsytende faktorer som synes å være forbundet med atrieflimmer, for eksempel høy alder.

Faktorer som antas å være forbundet med atrieflimmer

• høy alder
• Høyt blodtrykk
• forskjellige typer stoffskifteproblemer
• overforbruk av alkohol
• overvekt
• søvnforstyrrelser

Som navnet antyder, er anfallsvist atrieflimmer en midlertidig forstyrrelse av hjerterytmen. Atrieflimmer hos yngre personer opptrer som regel i anfall. Man kan ha enkelte anfall per år eller hver uke. Vanligvis er det ikke nødvendig å starte noen behandling ved anfallsvist atrieflimmer, og det går ofte over av seg selv. Jo oftere du har symptomer på anfallsvist/midlertidig atrieflimmer, desto større er risikoen for at du får kronisk atrieflimmer. Det kan være forskjellige grunner til at du rammes av anfallsvist atrieflimmer.

Faktorer som kan utløse atrieflimmer

• negativt stress
• visse legemidler
• stort forbruk av kaffe
• stort forbruk av alkohol
• en kombinasjon av flere faktorer, for eksempel fedme, høyt blodtrykk, diabetes, obstruktiv søvnapné og hjertesvikt

Hvis atrieflimmeret fortsetter, kan det iblant bli nødvendig å behandle med såkalt DC-konvertering for å gjenopprette den normale sinusrytmen. Det er viktig å vite at atrieflimmer er en sykdom som forandrer seg med tiden, og etter mange år med episoder med anfallsvist flimmer vil mange få kronisk atrieflimmer. Kronisk atrieflimmer er ikke mer alvorlig enn anfallsvist flimmer.

Ved kronisk atrieflimmer kan sinusrytmen ikke gjenopprettes med behandling (normalt DC-konvertering), eller det er ingen plager av atrieflimmeret, så man ikke trenger å forsøke å gjenopprette sinusrytmen.

Både ved anfallsvist og kronisk atrieflimmer, brukes det vanligvis blodfortynnende medisin i behandlingen for å forebygge risikoen for dannelse av blodpropper og slag.

Behandling av atrieflimmer

Både anfallsvist atrieflimmer og kronisk atrieflimmer innebærer økt risiko for slag, og lege bør foreta en individuell vurdering av om nettopp du har bruk for blodfortynnende medisin. Ellers er det symptomene på atrieflimmer som er avgjørende for eventuell annen medisinering som skal minske antallet anfall eller senke pulsen.

Ablasjon innebærer at man via et kateter fra lysken til hjertet på elektrisk måte fjerner den forstyrrelsen som får hjertet til å slå uregelmessig. Man bruker metoden hvis pasienten lider av tilbakevendende anfall, og det kan ofte være helbredende hvis hjertet slår for raskt.

DC-konvertering er en annen metode hvor du under narkose får elektrisk støt gjennom brystkassen. De elektriske støtene har til formål å nullstille hjerterytmen til normal frekvens. Generelt brukes DC-konvertering ved kortvarig eller akutt atrieflimmer.

Medisin brukes til behandling av langvarige symptomer. Det er viktig at legen sammen med deg gjennomgår den medisinen du får, siden det mange ganger dreier seg om lange behandlingsperioder. Den medisinen som gis til behandling av atrieflimmer, kan gis dels for å senke pulsen, dels for å stabilisere hjertets rytme.

I kombinasjonen med ovenstående behandlinger er blodfortynnende medisin en viktig del som skal minske risikoen for sykdom og for tidlig død. Det kan være nødvendig å ta blodfortynnende medisin hele livet for å unngå at det dannes blodpropper.

Risikoer ved atrieflimmer – slag

Ifølge det svenske sosialdirektoratet rammes hvert år 6000 personer av slag som følge av forkammeatrierflimmer. Det er derfor viktig at du får behandling, og at man aktivt forebygger risikoen for at du får blodpropper.

Hvorfor dannes det blodpropper? Ved atrieflimmer påvirkes hjertets rytme. Hvis hjertet ikke slår regelmessig, kan blodet bli i venstre forkammer i stedet for å bli pumpet ordentlig rundt. I så fall har blodet lettere for å klumpe seg sammen (koagulere) og danne en propp som løsner og deretter følger blodstrømmen til hjernen hvor den kan sette seg fast. Denne typen blodpropp fører til slag.

Blodfortynnende medisin

Hjerte-kar-sykdommer er fortsatt den største folkesykdommen i Sverige i dag. Det svenske sosialdirektoratet mener derfor at det er viktig at behandlingen av hjertesykdom fortsetter utvikles ved hjelp av nye, effektive behandlingsmetoder.

Blodfortynnende medisin er noe de fleste har hørt om, og den mest kjente er Waran. De siste årene er det kommet alternativer til utformingen av Waran-behandling, men det er også blitt forsket i nye legemidler. I dag finnes det alternativer som brukes mer enn Waran og anbefales av det svenske sosialdirektoratet og legemiddelverket som førstevalgsbehandling.

Behandlingen som skal forebygge blodpropper, er så viktig at det svenske sosialdirektoratet i sine nasjonale retningslinjer for behandling av hjertesykdom skriver at «80 prosent av pasienter med atrieflimmer bør behandles med blodfortynnende medisin».

Blodfortynnende medisin skrives ut til deg som lider av atrieflimmer for å forebygge at det dannes blodpropper. Foruten personer med atrieflimmer har også personer som er over 65 år, som har høyt blodtrykk og/eller hjertesvikt, diabetes eller tidligere antydning av blodpropp og hjerteinfarkt, større risiko for å danne blodpropper.

De såkalte NOAK-preparater er i dag den mest brukte blodfortynnende medisinen. Det er kommet nye blodfortynnende legemidler de senere årene, og flere legemidler er under utvikling. De nye legemidlene har en fast dose. Det betyr at du ikke trenger å møte opp ved et bestemt mottak for å få doseringen av legemiddelet regulert. Dessuten er disse legemidlene ikke følsomme overfor endringer i mat- og drikkevaner som Waran er. I det svenske sosialdirektoratets oppdaterte nasjonale retningslinjer* for behandling av hjertesykdom skriver man blant annet følgende: «De nye blodfortynnende legemidlene prioriteres høyere enn Waran.» Det er tidligere fastslått at de nye legemidlene har en tilsvarende eller bedre forebyggende virkning mot slag sammenlignet med Waran, og at risikoen for blødninger (særlig hjerneblødning) er lavere.

Hvis du får et sår eller en skade, blør du mer når du tar blodfortynnende medisin. Det skyldes at blodet ikke størkner like raskt som før. Det kan særlig være besværlig hvis man har neseblod. I det tilfelle kan blodstansende vatt stanse blødningen raskere enn vanlig bomull og toalettpapir. Den skorpen som dannes, rives heller ikke av når man fjerner det blodstansende vattet som det ellers gjør med vanlig bomull eller toalettpapir.

Her kan du lese mer om neseblod.

Et liv med atrieflimmer