Hva er en blodpropp?
Blodpropper, eller såkalte venøse blodpropper, oppstår når blodet størkner og danner en propp i et blodkar. Proppen gjør det vanskelig for blodet å passere gjennom blodkaret. Hvis man oppdager blodproppen på et tidlig tidspunkt og det settes inn behandling, er det som regel ikke farlig og gir ingen varige men. En ubehandlet blodpropp som vokser seg større, er derimot vanskeligere å behandle og kan medføre alvorlig blokkering av blodsirkulasjonen. En blodpropp i en vene kan bli flere desimeter lang. Blodpropper er vanligst i beina og starter ofte i et blodkar i den ene leggen. Det er særdeles viktig at man blir behandlet hvis man har en blodpropp i beinet, siden den ellers kan løsne og føres videre til lungene, og det kan medføre at man får vanskelig for å puste. Blodpropper i lungene kan i noen tilfeller være livstruende og må derfor alltid behandles raskest mulig.
Bakgrunn
Mer enn 10 000 personer i Sverige får hvert år behandling for blodpropper i venene. Det er uvanlig hos barn, men vanlig hvis man har kreft eller er over 80 år. Ved venøs tromboembolisme (VTE) har man en blodpropp i kroppens dype venesystem. Den vanligste formen for VTE er dyp venetrombose (DVT), som ofte rammer venene i bein eller bekken. Mellom en og fire prosent av befolkningen rammes på et eller annet tidspunkt av venøs blodpropp. Dødeligheten ved en akutt DVT er under fem prosent, mens man i det første året etter DVT har sett økt dødelighet. Dødsfallene skyldes primært annen samtidig alvorlig sykdom, ofte en kreftsykdom. Trombosesykdommens viktigste komplikasjon er lungeemboli (blodpropp i lungen). Dødeligheten ved en blodpropp i lungen er ti til femten prosent, og også denne tilstanden skyldes ofte alder og annen sykdom.
Symptomer på dyp venetrombose og lungeemboli
Vanlige symptomer på dyp venetrombose er
- hovent bein i den ene siden
- smerter og ømhet i legg eller lår i hvile eller ved belastning
- varmeøkning
- rødme
- økt åretegning – de overflatiske blodkarene på beinet ses tydeligere og føles ømme
- beinet kan føles tungt
- lett feber
Symptomene kan være svært milde, og så er det ofte vanskelig å oppdage blodproppen. Iblant kan deler av proppen løsne og følge med blodet til lungene. Derfor kan en blodpropp i beinet og lungen sies å være to varianter av den samme sykdommen.
Vanlige symptomer på blodpropp i lungen er
- åndenød
- brystsmerter
- hoste
- hold i siden av brystet og smerter når man puster inn
- mindre energi enn ellers
- feber
- stress og angst
Vanlige symptomer på en større blodpropp i lungen er
- Plutselig åndenød, iblant med tørrhoste. Iblant hoster man opp slim med litt blod i.
- Det kan føles som om man har fått hold i den ene siden, eller det gjør vondt når man puster dypt. Det kan være et trykk over brystet.
- Kaldsvette, svimmelhet og en følelse av å skulle besvime. Besvimelse uten åpenlys grunn er et alvorlig symptom.
- Hjertebank og angst er vanlig og gir en følelse av at det er alvorlig.
- Høy puls, rask og overflatisk pusting samt uregelmessig hjerterytme.
- Huden kan bli grålig på grunn av oksygenmangel i blodet.
Symptomene skyldes betennelse og den reduserte gjennomstrømningen av blod i venene. Hvis blodproppene vokser langsomt, kan forløpet være uten symptomer. Hvis det kommer mindre propper i lungene, får man kanskje ingen problemer i det hele tatt, eller så er de forbigående hvis blodproppene løses opp av seg selv. Derimot kan store propper medføre alvorlig og livstruende sykdom. Det kan også oppstå blodpropper i armene eller hjernen eller i venene i mage eller nyrer.
Oppsøk lege
Ved mistanke om blodpropp i beinet skal du straks kontakte et sykehus eller et akuttmottak. Ring eventuelt til legevakten for å få hjelp å vurdere symptomene eller for å få vite hvor du kan få hjelp. Ring 113 hvis du har problemer med å puste, vondt i brystet, kaldsvette, svimmelhet eller føler deg svært syk.
Årsaker til blodpropp
Det er forskjellige risikofaktorer for VTE, blant annet midlertidige faktorer som immobilitet, inaktivitet, kirurgiske og ortopediske inngrep samt flyreiser som varer mer enn seks–ti timer. Dessuten kan alvorlig sykdom, for eksempel kreft, men også graviditet og østrogenbehandling øke risiko for VTE midlertidig. Har man tidligere hatt en blodpropp, eller har det vært blodpropper i familien, er det også en risikofaktor. Ved atrieflimmer kan det også dannes blodpropper. Da kalles det for en arteriell blodpropp.
Andre risikofaktorer for blodpropper i bein eller lunge er
- hvis man har en infeksjon
- hvis man er over 65 år
- hvis man er kraftig overvektig
- hvis man røyker
- hvis man har unormalt mange blodlegemer
- hvis man har en forstyrrelse I blodets evne til å størkne eller løse opp blodpropper
Slik diagnostiseres en blodpropp
Ved mistanke om en blodpropp i beinet undersøker legen først begge beina og sammenligner beinas omkrets, temperatur, farge og puls. Ved mistanke om en blodpropp i en lunge vurderer legen pusting, hjerterytme og pustelyd, men også tegn på belastning av hjertet som hovne bein og hovne blodkar på halsen. Venøs blodpropp i beinet diagnostiseres med ultralydundersøkelse eller røntgen (flebografi), mens en blodpropp i lungen krever computertomografi eller isotopundersøkelse.
Behandling av blodpropper
Blodpropper i de dype venene må behandles så raskt som mulig av en lege. Det er lurt å bevege seg for å hjelpe kroppen med å løse opp blodproppen, men man kan ikke selv behandle blodpropper – heller ikke med alternativ medisin. De fleste som rammes av en venøs blodpropp, behandles poliklinisk. Ved blodpropp i lungen eller i kompliserte tilfeller kan behandlingen påbegynnes på sykehus.
Blodfortynnende behandling med sprøyter og tabletter
Man får blodfortynnende medisin, så blodet ikke størkner så lett. Det hindrer at blodproppen blir større og gjør det lettere for kroppen å løse den opp, slik at blodkaret åpnes igjen. Dette minsker også risikoen for nye blodpropper. Normalt foregår behandlingen i tre til seks måneder eller mer hvis man vurderer at det er stor risiko for nye blodpropper. Behandlingen tilpasses alltid pasientens alder og evne til å gjennomføre behandlingen, risikofaktorer, den utløsende årsaken til blodproppen samt blodproppens plassering og alvorlighetsgrad.
Hvis man har fått en blodpropp, kan man få sprøyter og tabletter med medisin som hindrer blodet i å størkne. Effekten av tablettbehandlingen kontrolleres regelmessig med blodprøver. Siden tablettene ikke begynner å virke fullt ut før etter fem til ti døgn, må man bruke sprøyter i denne perioden. Det er viktig at man får en allsidig kost når man tar denne medisinen, og det er også viktig å fortelle om eventuelle andre legemidler og helsekostpreparater man bruker.
Nye typer blodfortynnende medisin ved blodpropper
Det finnes en nyere slags blodfortynnende legemidler med forskjellige virkestoffer. Effekten mot blodpropper er lik, men det er noen praktiske forskjeller. To av legemidlene må tas med en sprøyte i den første uken, mens andre i stedet gis i høyere doser i starten av behandlingen. Noen må tas en gang om dagen, mens andre må tas to ganger om dagen. Disse nyere legemidlene krever ikke regelmessige blodprøver som ved den eldre tablettbehandlingen. Det er den behandlende legen som avgjør hvilken behandling som er best egnet.
Innleggelse på sykehuset på grunn av en blodpropp
Hvis blodproppen er stor eller ved alvorlige symptomer kan man i noen tilfeller få blodfortynnende medisin som et drypp direkte inn i blodet i stedet for sprøyter. Da blir man lagt inn på sykehuset et par dager. Innleggelse kan også være nødvendig ved økt risiko for komplikasjoner, for eksempel blødninger, eller ved andre samtidige sykdommer.
Fordeler og ulemper ved tablett- og sprøytebehandling av en blodpropp
Noen synes at det er lettere å svelge en tablett enn å få en sprøyte. Hvis man samtidig får kreftbehandling, kan det være at man bare kan få sprøytebehandling. Da slipper man de blodprøvene som kreves ved den eldre formen for tablettbehandling. Man kan iblant få lov til å bruke en av de nyere slags tabletter med blodfortynnende medisin selv om man har en kreftsykdom.
Annen behandling av blodpropper
Man blir ofte anbefalt å bruke en spesiell støttestrømpe som motvirker at blodet renner tilbake i venen. Det minsker hevelsen i beina. Strømpen bør tas på ved sengen allerede om morgenen og tas av om kvelden før man går til sengs. Det finnes hjelpemidler hvis man har vanskelig for å ta på seg strømpen selv og ikke har noen som kan hjelpe. Snakk med legen om det. Ved kraftig hevelse i beina kan man få et vanndrivende middel.
Hvis man har vondt, kan man få smertestillende medisin, for eksempel paracetamol, som ikke øker risikoen for blødning. Det gjør derimot legemidler som inneholder acetylsalicylsyre. Man bør fortelle legen hvilken medisin man bruker før man får skrevet ut ny medisin.
Hvis man får blodfortynnende medisin, får man et skilt som skal bæres rundt halsen. Skiltet viser medisinens navn, slik at helsepersonell raskt vet det ved en eventuell ulykke.
Blodproppoppløsende behandling og åpning av blodkar med røntgenkateter kan bli aktuelt i kompliserte eller alvorlige tilfeller, og i svært uvanlige tilfeller må det en operasjon til.
Økt risiko for blødninger
Siden den blodfortynnende behandlingen reduserer blodets evne til å størkne, blør man lettere om et blodkar skades. Man kan for eksempel få neseblod, blod i urinen eller mørk avføring (et tegn på at det er blod i avføringen). Hvis det skjer, bør man straks kontakte lege, siden blødningen i verste fall kan være livstruende.
Komplikasjoner til blodpropper i bein eller lunger
Cirka 30 prosent av dem som har hatt en blodpropp, får dessverre en ny blodpropp innen ti år. I verste fall kan en ny blodpropp oppstå allerede innen de første månedene etter avsluttet behandling. Derfor er det viktig at man gjenkjenner symptomene og raskest mulig oppsøker lege.
Forebygging
Man kan selv minske risikoen for blodpropper ved å slutte røyke og gå ned i vekt hvis man er kraftig overvektig. Det er også viktig å bevege seg mye og særlig mosjonere leggmusklene. Det gjelder uansett om man står, sitter eller ligger. Man kan gå en tur, trampe med føttene eller – hvis man ligger i sengen – vifta med tærne og flytte beina flere ganger om dagn. Ved å holde i gang leggmusklene trykkes venene sammen og hjelper på den måten blodet med å lbi ført i retning mot hjertet. Tilbakeløpet av blod kan også hjelpes på vei hvis man holder beina høyt.
En støttestrømpe kan være god og kan kjøpes på apoteket eller i butikker som selger forskjellige slags hjelpemidler. Strømpen bør slutte to–centimeter nedenfor knehasen. På flyreiser må man huske å bevege seg regelmessig og trampe med føttene hvis man sitter stille lenge. Hvis man har økt risiko for blodpropper, kan man i noen situasjoner få blodfortynnende medisin som et forebyggende tiltak.
