Tema kreft del 2: Fakta om de vanligste formene for kreft

Det kan ta 20 år og mer fra den første syke cellen til det oppstår en tumor. Derfor tar det ofte lang tid før man får symptomer. 

Bør kontrolleres av lege

Følgende problemer bør kontrolleres av lege:

• Kul i brystet eller andre steder på kroppen, som armhuler, lymfer, testikler og på halsen
• Sår som ikke leges
• Unormale blødninger, som for eksempel å hoste blod, blod i urinen eller avføringen, blødninger mellom menstruasjonene, eller i underlivet hos eldre kvinner som har passert klimakteriet
• Hoste og heshet som ikke gir seg, og som ikke har noen klar sammenheng med en infeksjon eller forkjølelse
• Problemer med å svelge og som ikke har forbindelse med en halsinfeksjon
• Forandringer i avføringen, særlig hos eldre mennesker, som for eksempel langvarig forstoppelse eller diaré uten kjent årsak
• Problemer med å urinere og som ikke beror på en urinveisinfeksjon, som problem med å urinere, tynnere stråle og hyppig vannlating hos eldre menn
• Fødselsmerker som endrer seg, blir uregelmessige, forandrer farge, vokser, begynner å blø eller klø
• Langvarig feber som man ikke vet årsaken til
• Nedsatt matlyst og vektreduksjon uten kjent årsak
• Diffuse symptomer i nervesystemet, som langvarig smerte, sensoriske forstyrrelser, klossethet og personlighetsforandringer som man ikke vet årsaken til

Nedenfor kan du lese om behandling, symptomer og fakta om: Brystkreft, prostatakreft og lungekreft

Fakta: Brystkreft

Risikofaktorer

Arvelighet

5-10 % av dem som rammes av brystkreft har en medfødt arvelig forandring i genene. De seneste årene har forskere funnet ”brystkreftgener” (BRCA-1 og 2). Forandringer i disse genene (og trolig flere gener) kan forårsake både brystkreft og kreft i eggstokkene. Denne genetiske forandringen kan arves både gjennom mor og far. Den arvelige brystkreften rammer ofte kvinner tidlig i livet (gjennomsnittsalderen er 38 år). Har din mor, søster eller tante på fars- eller morssiden fått brystkreft i tidlig alder, er det smart å gå til undersøkelse regelmessig.

Hormonbehandling

Det finnes økt risiko for brystkreft dersom man har brukt P-piller over en lenger periode (8-10 år), og når man har fått østrogenbehandling etter klimakteriet (risikoen øker med lengden på behandlingen). Trolig øker progestogentillegget utviklingen, mens østrogen i seg selv ikke gir effekt på brysttettheten. Anbefalingen i dag er at hormonbehandling skal gis over en så kort periode som mulig (høyst fem år) og bare når det er overgangsproblemer med svette, hetetokter og søvnproblemer. 

Andre risikofaktorer:

Kvinner som ikke har født barn, eller som føder barn sent i livet, løper en litt større risiko for brystkreft. Dersom kvinnen har menstruasjon og eggløsning år etter år, uten avbrudd for graviditet, utsettes brystvevet for en stadig hormonell stimulering av tilvekst, cellene deler seg ofte og blir slik mer mottakelige for utvikling av kreft. Stort alkoholkonsum kan også i følge noen studer øke risikoen.

En del forskere hevder at det kan finnes noen kvinner som har visse medfødte defekter med hensyn til å bryte ned skadelige emner. Hos disse kvinnene kan trolig de giftige emnene i tobakksrøyk påskynde utviklingen av både brystkreft og andre tumorer.

Tidlige tegn på brysttumorer

Når du kjenner på brystene dine, bør du være oppmerksom på følgende symptomer:

• Én eller flere kuler i brystet og/eller i armhulene. Det er vanskelig selv å avgjøre om det er oppblåste brystkjertler, bindevevsknuter, eller om lymfekjertlene i armhulene er forstørret av andre årsaker. Derfor er det best så snart som mulig å bestille time for brystundersøkelse.
• At brystet forstørres og/eller kjennes hardere.
• At huden er blitt grovporet og/eller fordypet.
• At huden er oppblåst og/eller rød.
• At det renner blod eller annen væske fra brystvortene.

Undersøkelser

• Mammografi er en røntgenundersøkelse som viser fortetninger i brystvevet.
• Ultralyd anvendes mer og mer som supplement til mammografi. Ultralyd kan kartlegge en del uklare forandringer på en tydeligere måte enn mammografi, og anvendes ofte på kvinner med bryst med tett kjertelvev som derfor som er vanskelige å fotografere.
• Biopsi. Er legene i minste tvil med hensyn til et røntgenbilde og ultralyd, anbefales pasienten å gå videre med en biopsi der man stikker inn en tynn nål og tar ut celler for mikroskopisk undersøkelse. Undersøkelsen er ikke forbundet med spesielt ubehag.
• Om verken mammografi eller biopsi gir tydelig beskjed, gjør man som regel et mindre inngrep under narkose. Man skjærer bort bare en liten bit av brystet hvor forandringen sitter. Om den viser seg å være ufarlig, vises så å si inngrepet ikke etter at vevet er leget.

Behandling

• De små, lavmaligne tumorene opereres bort med en nøye utregnet marginal til det friske vevet. En liten tumor som oppdages ved mammografi, og som ikke har spredt seg til lymfekjertlene, har god prognose, risikoen for tilbakefall er liten.
• Rundt 70 % av alle kvinner med små tumorer opereres med såkalt brystbevarende kirurgi. De får da beholde en stor del av det kreftrammede brystet. Naturligvis får kvinnen selv bestemme. Det forekommer at kvinner – tross god prognose – ønsker å operere bort hele brystet. Man retter seg da etter deres egen beslutning. Som oftest kompletteres operasjonen med strålebehandling og / eller behandling med hormonblokkerende midler. Vanligvis gis de over fem år (se mer under Legemidler mot brystkreft).
• I den andre enden av skalaen av alvorlighetsgrad hos brysttumorer finnes de hurtigvoksende med stor spredningsrisiko. Men også en stor del av kvinnene som rammes av ondartede tumorer med spredning til lymfekjertlene, unngår tilbakefall. Om tumoren er stor, eller om det finnes flere tumorer i brystet, foretas en større operasjon der hele brystet og en del av lymfekjertlene i armhulen opereres bort.
• Lymfeødem, der armen hovner opp på grunn av at flyten av lymfevæske fra armen blir dårligere, er ikke noe stort problem i dag. En metode som kalles sentinel node har bidratt til forbedringen. Om tumoren er liten, tar man bare bort ”portvaktkjertelen”. Om den ikke inneholder kreftceller, avstår man fra å ta bort flere lymfekjertler.
• Alle kvinner som har gjennomgått en operasjon der hele brystet er tatt bort, har rett til å få dekket brystrekonstruksjon fra det offentlige helsevesenet. Det vanligste er at man legger inn et implantat med saltvannsoppløsning, men det finnes også mer avanserte metoder der man transplanterer eget kroppsvev. Det er en dyr operasjon og ganske krevende for pasienten, men resultatet kan bli svært bra.
• Strålebehandling, som har som formål å drepe kreftcellene som fortsatt befinner seg i området etter operasjonen, har også blitt utviklet og forbedret. Hudskader er et svært lite problem med de dosene som anvendes.
• Kjemoterapi, cytostatikabehandling eller ”cellegift”, har en skremmende klang for mange. Men dagens cytostatiske behandling er betydelig mer skånsom, og atskillig mer effektiv, enn tidligere. Behandlingen gir en del bivirkninger, men ikke i den utstrekning som mange tror. Ubehaget som så mange er bekymret for, har man i stor grad lykkes å motvirke og lindre. Det finnes flere gode legemidler, og det er faktisk svært uvanlig at brystkreftopererte kvinner blir syke i forbindelse med cytostatikabehandling. Vanligvis gis seks til åtte cytostatikabehandlinger med cirka tre ukers mellomrom. Medisinen gis som drypp i løpet av noen timer. Siden kan du gå hjem. Mange blir trette etter behandlingene, og noen får temporært håravfall.

Legemidler mot brystkreft

Det finnes et stort arsenal av medisiner mot spredning av brystkreft, og man forsøker å sette opp en optimal individuell behandling for hver pasient. Det innebærer at svært mange kan leve et godt liv i mange år, selv om de ikke kan bli helt friske igjen. 

Den nyeste behandlingen kalles angiogenesehemming. Bevacizumab (Avastin) er et antistoff som hemmer omdanningen av nye blodkar til krefttumorer og ”sulter” dem ihjel. Tumorene blir også mer mottakelige for cytostatika. Samtidig minskes kreftcellenes mulighet til å spre seg via blodet til andre deler av kroppen.

Omtrent 20 % av kvinnene som rammes av brystkreft har en spesiell form for kreft: HER2-positiv brystkreft. Sykdommen forekommer ofte hos yngre kvinner. Det er en mer aggressiv sykdom med raskere forverring og flere tilbakefall.

HER2 er en reseptor (et protein) som finnes i alle cellene i kroppen. Antistoffet trastuzumab (Herceptin) binder seg til HER2-reseptorene i celleveggen. Slik blokkeres signalene om celledeling og celletilvekst. Legemiddelet påvirker også eget immunsystem slik at de angriper og dreper tumorcellene. Herceptin kan også forsterke ulike typer cytostatikabehandling. Flere studier har vist at tidlig behandling med Herceptin minsker risikoen for tilbakefall av brystkreft med mellom 46 – 52 %.

Preparater fra barlind (docetaxel) kan forbedre prognosen hos kvinner med spredning av brystkreft i tillegg til annen kjemoterapi. 

Visse former for brystkreft er avhengige av kvinnelige kjønnshormoner, primært østrogen, for å vokse. Derfor anvendes legemidler som hindrer effekten av østrogen og hemmer tilveksten av tumoren. Det vanligste er tamozifen som tilhører gruppen SERM (Selective Estrogen Receptor Modulators). Finessen med dette middelet er at det har antiøstrogene effekter i brystet, men østrogene effekter i andre organer. Flere studier har vist at det har beskyttende effekt mot osteoporose (beinskjørhet), eventuelt også mot hjerte- og karsykdommer. Derimot motvirker det ikke svetting og hetetokter i menopausen. Bivirkningene er milde, de fremkaller først og fremst svetting og væskeansamling.

Aromatasehemmere er et annet ”antiøstrogent” middel som har vist seg å gi godt resultat. En interessant behandlingsmodell som viser seg å kunne motvirke tilbakefall og forlenge livet, er tamoxifen i to til tre år og deretter aromatasehemmere like lenge.  Aromatasehemmere har relativt milde bivirkninger. De mest besværlige er som regel leddsmerter. 

Mammografi redder liv

Skandinaviske kvinner har større sjanse til å overleve brystkreft enn kvinner ellers i Europa. Vi ligger på fjerde plass i verden. Det beror på at mammografi ble innført tidlig. Vi har utviklet et unikt mammografiprogram og anvender den beste behandlingen som finnes. 

Men mammografi har også mange kritikere, både i Skandinavia og i andre land. Blant annet har forskere gått gjennom brystkreftstatistikk i fem land og kommet frem til at én av tre tumorer som oppdages ved mammografi aldri ville forårsake symptomer, og altså er blitt unødig behandlet!

I klartekst skulle det altså bety at ”snillere” former for kreft behandles med både operasjoner, stråling, cellegift og andre medisiner, uten at kvinnene rent faktisk ville blitt syke eller risikert å dø av brystkreft.

Fakta: Prostatakreft

Risikofaktorer

Årsakene til prostatakreft er ennå ikke fullstendig kartlagt.

Det mannlige kjønnshormonet testosteron er en forutsetning for at kreften skal oppstå. Det finnes en arvelig faktor. I familier der to eller tre nære slektninger har fått prostatakreft, bør sønnene foreta en PSA-prøve omtrent ti år før slektningene fikk kreft.

Hva er egentlig prostata, og hvilken funksjon har den for kroppen?

Prostata eller blærehalskjertelen sitter rett under blæren og omslutter øvre del av urinrøret. Kjertelen har flere funksjoner. Den produserer en væske som blandes med spermiene når mannen får utløsning og øker dermed spermienes bevegelighet. Væsken beskytter også mot infeksjoner i underlivet.

Hvor vanlig er det å få kreft i prostata?

Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos skandinaviske menn. Selv om prognosen ofte er god, dør likevel mange hvert år av prostatakreft. Årsaken kan være at kreften har rukket å utvikle og spre seg innen den blir oppdaget og behandlet.

Hva er symptomene?

Prostatakreft gir sjelden tidlige symptomer. Først når tumoren har vokst seg så stor at den trykker på urinrøret oppstår det problemer i form av svakere urinstråle, hyppig vannlating og problemer med å urinere. Disse problemene kan også oppstå ved godartede prostataforandringer og ulike infeksjoner i prostata. Godartet forandring i prostata leder ikke til kreft. Prostatakreft utvikles i en annen del av prostata i 90 % av tilfellene. Alle menn som søker lege for problemer med vannlating undersøkes likevel også for kreft, i og med at symptomene for godartede og ondartede endringer ligner hverandre. Noen ganger kan de forekomme samtidig. Iblant kommer de første symptomene på prostatakreft først når den har spredt seg utenfor prostata. Det vanligste er at kreftcellene sprer seg til skjelettet og gir symptomer i form av ryggsmerter.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Undersøkelsen består av at legen kjenner på prostata (via endetarmen). Det gjør ikke vondt og er mindre ubehagelig om man slapper av. Man kan også gå videre med ultralyd og analyse av PSA (prostataspesifikt antistoff, et emne som dannes i prostatas kjertelceller) gjennom en blodprøve. Er prostataforstyrrelsen godartet, er PSA-verdiene ofte bare litt høyere, mens ved prostatakreft lekker PSA lettere ut fra kreftvevet til blodårene, noe som leder til høyere verdier. Om man mistenker at det er prostatakreft, foretar man en prostatabiopsi (celleprøver med nålepunktering).

Vokser prostatakreft raskt?

Det finnes prostatakreft som vokser svært langsomt, og prostatakreft som vokser raskere og sprer seg til andre organer. Høyt PSA ved diagnosen øker risikoen for at enkelte celler har spredt seg.

Hvordan behandler man sykdommen? Er bivirkningene plagsomme?

Behandlingen bestemmes av om tumoren har spredt seg i kroppen, eller om den er begrenset til prostatakjertelen. Ved valg av behandlingsmetode veies nytten av behandlingen opp mot bivirkningene. I visse fall vokser kreften så langsomt at man velger å avvente og ikke sette inn behandling i det hele tatt (”watchful waiting”).

Operasjon: Dersom tumoren ikke har spredt seg, men bare vokser i selve prostata, kan man operere bort hele prostata, noe som ofte gjør at man blir helt frisk. Men det er et forholdsvis stort kirurgisk inngrep og leder ofte til impotens, det vil si at man ikke lenger er i stand til å få ereksjon. Dette beror på at de små nervetrådene til erektilvevet i penis kan skades. Det finnes muligheter for å behandle denne typen impotens, enten med tabletter eller med en injeksjon i vevet.

Strålebehandling: Om tumoren er liten og ikke har spredt seg, er strålebehandling et alternativ til operasjon. Avhengig av størrelsen på tumoren og kreftcellenes aggressivitet, velger man mellom ulike former for strålebehandling: Ytre (ekstern) stråling eller indre strålebehandling (brakyterapi). Den indre strålebehandlingen gis ved at et radioaktivt middel føres inn i hule nåler som føres inn i prostatakjertelen. Man får epiduralbedøvelse eller narkose. Små og ”snille” tumorer kan brakyterapibehandles med såkalte ”frø”, man legger permanent inn et visst antall radioaktive frø i kjertelen. Strålebehandlingen merkes ikke, men kan gi en del bivirkninger, i og med at friske celler skades: Hyppig vannlating og diaré, som går over etter hvert. Omtrent halvparten blir impotente noen år etter strålebehandlingen. Behandlingen kan kombineres med hormonell behandling (se nedenfor)

• Hormonell behandling: Kreftcellene – selv de som har dannet metastaser utenfor prostata – er avhengig av testosteron for å vokse. Derfor kan prostatakreft i alle stadier behandles gjennom å hindre kroppen i å produsere testosteron. Behandlingen kan foregå på flere måter:
• Man opererer bort testiklene (kastrering). En enkel operasjon som vanligvis utføres ved lokalbedøvelse og bare krever noen få timers besøk på sykehus. Produksjonen av testosteron avbrytes helt, noe som vanligvis betyr at sexlysten og muligheten for samleie opphører. Man kan også få hete- og svettetokter av samme type som kvinner vanligvis får under klimakteriet, derimot påvirkes ikke stemmen eller skjeggveksten.
• I dag anvendes oftest ”medisinsk kastrering” med legemidler som påvirker hormonsentre i hjernen. Behandlingen gis i form av en injeksjon en gang per måned, alternativt hver tredje måned, og har samme effekt og de samme bivirkningene som kirurgisk kastrering.
• En annen måte er å gi det kvinnelige kjønnshormonet østrogen i form av en injeksjon en til to ganger i måneden. Også denne behandlingen leder etter hvert til impotens.
• Ytterligere en behandlingsmåte er en ny type antihormoner, såkalte antiandrogener (et ”søsken” til østrogenbehandlingen som gis til kvinner med brystkreft). Antiandrogener gis i tablettform. Ettersom det mannlige kjønnshormonet fortsatt dannes, minsker som regel ikke sexlysten og evnen til samleie.
• Cytostatikabehandling. Om sykdommen ikke bremses gjennom den hormonelle behandlingen, kan den kombineres med ulike typer cellehemmende legemidler (cytostatika). Disse gis i form av dryppbehandling med noen ukers mellomrom. Bivirkningene (som forsvinner når behandlingen avsluttes) kan være ubehagelige, med håravfall og nedsatt forsvar mot infeksjoner.
• Også for høy-risikopasienter, med metastasert prostatakreft, finnes det i dag håp. Den aktive substansen i Taxotere, docetaxel, finnes i barnålene fra barlind. Taxotere-behandlingen har vist en tydelig reduksjon i dødeligheten, senking av PSA-verdien og smertelindring. Pasienten lever ikke bare lengre, de føler seg også mye bedre.

Fakta: Lungekreft

Hvert år får rundt 3 000 personer diagnosen lungekreft i Norge. Lungekreft er vanligst blant menn, men også stadig flere kvinner rammes. De fleste pasientene er 60 år eller eldre. Cirka 5 prosent er under 50 år, men stadig flere yngre rammes. 

Risikofaktorer

Røyking er årsaken til 80-90 prosent av lungekrefttilfellene.

Asbest og andre arbeidsmiljøfaktorer har betydning for 10-20 prosent av tilfellene av lungekreft hos menn, og 1 prosent for kvinner.

Ioniserende stråling, blant annet radon, står for 10-20 prosent av all lungekreft. 

Forklaringen på at summen er over 100 % er at flere faktorer kan virke sammen. Det er for eksempel velkjent at kombinasjonen av asbest og røyking, eller radon og røyking, gir en mye større risiko enn asbest, radon og røyking hver for seg.

Ulike former for lungekreft

• Småcellet lungekreft, som vokser fort og ofte har spredt seg når den oppdages
• Ikke-småcellet lungekreft. Hit regnes flere undergrupper, de to vanligste er adenokarcinom og skivepitelkreft.

Symptomer

• Hoste er det vanligste symptomet. Enten som tørrhoste eller opphostinger med slim, iblant med blod. Man skal alltid søke lege dersom en har slike opphostinger.
• Kortpustet ved hvile eller ved lettere anstrengelser kan være symptom på lungekreft.
• Smerte i brystkassen kan være tegn på lungekreft, tilsvarende med pipende eller hvesende pusting.
• Lungebetennelse med feber, frysninger og svetting er iblant symptomer ved lungekreft, dersom tumoren har vokst inn i et luftrør slik at det er blitt tilstoppet og betent.
• Avmagring, dårlig appetitt og tretthet er symptomer som bruker å komme sent i sykdomsstadiet.

Undersøkelser

Når legen får mistanke om at en pasient har lungekreft, er første tiltak å røntgenfotografere lungene. I de fleste tilfellene oppdages sykdommen gjennom røntgenbildene. Både plassering og størrelse kan vanligvis fastslås. Små tumorer kan allikevel være vanskelige å se. Datatomografi brukes i mange tilfelle som kompletterende undersøkelse, liksom PET (positronemisjonstomografi)

Behandlinger

Operasjon er metoden som kurerer flest pasienter med lungekreft. En tredjedel av pasientene med nyoppdaget lungekreft kan opereres. En forutsetning er at tumoren oppdages i et tidlig stadium.

Om tumoren er tydelig begrenset til én lungelapp, er det ofte tilstrekkelig med såkalt lobektomi. Dette innebærer at lungelappen der tumoren finnes fjernes. Dersom kreften vokser i mer enn én lapp, opereres hele lungen bort (pulmektomi)

Også strålebehandling kan benyttes, enten alene eller sammen med cytostatika. En ganske ny metode for strålebehandling er brakyterapi. Et lite frø med radioaktive emner plasseres i et kateter midt i mot tumoren. Behandlingen gjentas to til tre ganger med en ukes mellomrom. Fordelen er at det gir en svært sterk stråledose i kreftsvulsten, men ikke i det friske, omkringliggende vevet. 

Cytostatikabehandling fører vanligvis til at kreften krymper. Noen pasienter kan også kureres og bli helt fri fra sykdommen.

I dag kan man også behandle ikke-småcellet lungekreft med en ganske ny type medisin (EGFR-tyrosinkinase-hemmere). Visse pasienter kan reagere svært positivt på denne nye behandlingen. Nylig ble en hemmer av tilveksten av tumorblodkar godkjent for behandling av ikke-småcellet lungekreft. Middelet er et antistoff mot den vaskulære tilvekstfaktoren VEGF.