Epilepsi

Ulike typer epileptiske anfall

Epileptiske anfall kommer alltid meget uventet og kan vare fra noen få sekunder til flere minutter. Anfallene går over av seg selv. Pasientens bevissthet er som regel mer eller mindre påvirket.

• Sterke epileptiske anfall (grand mal) – Pasienten blir plutselig bevisstløs, faller sammen og får kramper og rykninger i armer og ben. Anfallet varer i et par minutter og går som regel over uten at det oppstår fysisk skade.
• Absencer (petit mal) – Vanligst hos barn. Pasienten opplever noen sekunders absence (fravær), men faller ikke sammen. Slike anfall kan opptre flere ganger daglig.
• Myoklonier – Pasienten faller brått og uventet sammen, ofte med fysiske skader som følge.
• Komplekse partielle anfall – Pasienten opplever begrenset bevissthet, svarer ikke på tiltale og oppleves fjern. Pasienten stirrer rett frem for seg og kan ofte smekke med munnen, men faller ikke sammen.

Årsaker til epilepsi

Skader og sykdommer som påvirker hjernen kan frembringe epilepsi. Dette kan være medfødte skader, alkoholforgiftning og hjernesvulster. Et slag kan også påvirke balansen i hjernen og frembringe epilepsi. For mange epilepsipasienter har tilstanden likevel ingen konkret eller klar årsak.

Behandling av epilepsi

En epilepsidiagnose stilles på bakgrunn av beskrivelser fra pasient og vitner/pårørende. Nevrologiske undersøkelser og EEG utføres ved laboratorier på sykehus, disse registrerer hjernens elektriske aktivitet. Det utføres også datatomografi og magnetrøntgen. De fleste epilepsipasienter behandles med legemidler som kalles antiepileptika. Dette er medisin som minsker risikoen for anfall.

Førstehjelp ved epileptiske anfall

• Plasser noe mykt under hodet
• Fjern løse ting som ligger rundt pasienten
• Ikke plasser noe inn i pasientens munn
• Fjern briller og løs skjerf og slips
• Ikke gå før pasienten klarer seg selv igjen